Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.
Varighet og oppsigelse Denne avtale trådte i kraft 01.09.1988 og er senere endret ved tariffrevisjonen i 1998. Dersom de endringene som er foretatt ved tariffrevisjonen i 1998 viser seg å medføre praktiske problemer for enkelte bedrifter, kan gjennomføringen av disse utsettes til 01.02.1999. Partene kan si opp denne avtalen med ett – 1 – års skriftlig oppsigelse.
Bakgrunn Fripoliser springer ut av avtaler om kollektiv ytelsesbasert tjenestepensjon i privat sektor eller individuelle pensjonsavtaler. Tradisjonelt har fripolisene omfattet kontraktfastsatte eller «garanterte» ytelser. En fripolise kan bestå av alderspensjonsytelser, uførepensjonsytelser og etterlattepensjonsytelser. De definerte ytelsene innebærer at pensjonsinnretningen, når nærmere avtalte begivenheter inntreffer, skal betale en årlig ytelse til fripolisehaveren eller de etterlatte. Det dreier seg med andre ord om en fremtidig betalingsstrøm fra pensjonsinnretningen til de berettigede til ytelsene. Administrasjonsstyret har funnet at det vil være en god løsning for kundene i Silver at de kontraktfastsatte alderspensjonsytelser blir konvertert til fripoliser med investeringsvalg. En slik konvertering fremmer også interessen blant andre livselskaper til å overta forsikringsavtalene. Tradisjonelt har premiereservene blitt ansett for å være tilstrekkelige til å sikre forventet nåverdi av fremtidige ytelser.1 Endrede forutsetninger knyttet til levealder og et fallende rentenivå har ført til at premiereserven for mange kontrakter er lavere enn det som kan anses for å være kontraktenes reelle nåverdi. Ny dynamisk dødelighetstabell fra 2014 (K2013) tar høyde for den økte levealderen («langt liv») og vil bli anvendt ved beregning av nåverdi for Silvers fripoliser i forbindelse med en konvertering av fripoliser med kontraktfastsatte ytelser til fripoliser med investeringsvalg. Anvendelse av disse dødelighetsforutsetningene er nærmere beskrevet i vedlegg B til «Generelle kommentarer til administrasjonsstyrets løsningsskisse». Konvertering av fripolisenes alderspensjonsytelser til investeringsvalg gjør det, som beskrevet senere, nødvendig først å fastlegge hva som i dag må anses for å være nåverdi for disse ytelsene gjennom bruk av en diskonteringsrente. For de fleste kontrakter vil det måtte brukes en annen rentesats ved diskonteringen av de fremtidige årlige ytelser enn den beregningsrenten som i dag ligger til grunn for de enkelte kontrakter. I dette vedlegget gjør administrasjonsstyret nærmere rede for de vurderinger som har ledet frem til at styret foreslår å benytte en diskonteringsrente på 2,75 prosent ved fastsettingen av nåverdien av de kontraktfastsatte alderspensjonsytelsene som er i Silvers forsikringsportefølje. En hovedoppgave for administrasjonsstyret har vært å finne frem til en diskonteringsrente som vil gi en representativ nåverdi av de fremtidige ytelser, i det følgende også betegnet som kontantverdien.
