Hva menes med tidlig spesialisering? Eksempelklausuler

Hva menes med tidlig spesialisering?. Hvilken utvikling som er mest gunstig for barn og unge i fotballen og idretten generelt, er en pågående debatt som har foregått over lengre tid. Her nevnes oftest de to; tidlig spesialisering og allsidig trening, som de fremtredende motpartene. Vi starter med tidlig spesialisering. Wiersma (2000) legger frem at tidlig spesialisering oppstår i det barn og unge begrenser deltagelsen av supplerende idretter til én idrett året rundt, med et fokus på strukturert trening og progresjon innen idretten (Wiersma, 2000, i Xxxxx, Xxxxxx & Xxxxxx-Xxxxxx, 2009:77). Côté et al. (2009) har et lignende syn hvor de viser til en stor andel «deliberate practice» og med et mål der en fokuserer på prestasjonsforbedring i barndommen (Côté, Lidor, & Hackfort, 2009:7). Xxxxx et al. (2009) inkluderer fire kriterier i sin definisjon av tidlig spesialisering; tidlig start i en idrett, tidlig involvering i en idrett (i motsetning til involvering i flere idretter), tidlig involvering i fokusert, høyintensiv trening og tidlig involvering i konkurranseidrett (Xxxxx et al., 2009:77,78). Det er ingen klar og entydig definisjon på hva tidlig spesialisering er, men vi har valgt å ta utgangspunkt i Xxxxx et al. (2009) sin definisjon. Dette er fordi det er en bred definisjon som tar for seg de fleste moment/kriterier nevnt i litteraturen. Hva tidlig vil si, nevnes ikke i definisjonene, og det er vanskelig å finne noen forklaring på hvilken alder som regnes som tidlig. Vi har valgt å definere tidlig spesialisering som spesialisering i barnefotballen; ut i fra Norges Fotballforbund (NFF) sin handlingsplan, der barnefotball kategoriseres fra 6-12 år (NFF, 2012:10). Valgene vi har tatt kommer av at vi forholder oss til retningslinjene som er utarbeidet av Norges Idrettsforbund (NIF) for barneidrett, der både NFF og NIF omtaler barneidrett som til og med 12-årsalderen (NIF, 2007). Côté et al. (2007) tar for seg tre utviklingsfaser fra barndom til ungdom i idretten: allsidighetsfasen/sankerfasen (7-12 år), begynnende spesialiseringsfasen (13-15 år) og investeringsfasen (16+) (Côté, Baker, & Abernethy, 2007, i Xxxxxxxxx, 2011). Innenfor disse fasene diskuteres betydningen og fordelingen av to viktige moment i spesialisering innenfor idrett, deliberate play og deliberate practice. Vi vil senere ta for oss disse to begrepene og diskutere deres roller i spesialisering. Det er vanskelig å si når det er optimalt å spesialisere seg i idretten. Xxxxx et al. (2013) klassifiserer idretter som tidlig og sen-sp...
Sample 1
Law Insider
+
Microsoft® Word Add-in

Get the Official Word Add-in

Open in AppSource
Add to Word Now

Related to Hva menes med tidlig spesialisering?

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.

  • Førtidspensjon (bedriftsbaserte) og AFP Førtidspensjon, avtalt mellom bedriften og den ansatte, må være et ledd i en reell bemanningsreduksjon for at sluttvederlag skal kunne innvilges. Sluttvederlag ytes ikke til arbeidstakere som tar ut AFP. I tilfeller der opprinnelig AFP er blitt utbetalt i påvente av uføretrygd, mister arbeidstakeren retten til senere å ta ut sluttvederlag. Om AFP–tillegget ikke er utbetalt i mer enn 6 måneder, kan retten til sluttvederlag gjenopprettes ved at utbetalt AFP–tillegg tilbakebetales.

  • Sluttvederlagsordningens styre Sluttvederlagsordningens øverste myndighet er styret. Styret består av fire medlemmer og fire personlige varamedlemmer. LO og NHO velger hver to medlemmer av styret. De personer som er valgt som medlemmer av styret i Fellesordningen for Avtalefestet pensjon fra LO og NHO anses samtidig valgt som medlemmer av styret i Sluttvederlagsordningen med mindre en part foretar særskilt valg av medlemmer til styret i Sluttvederlagsordningen. Vervet som leder i styret besettes for to år ad gangen av de to partene etter tur. Styret kan vedta at det skal betales godtgjørelse for verv som styremedlem og varamedlem, samt særskilt klageorgan (jfr. pkt. 9.2) Styret fastsetter i tilfelle godtgjørelsenes størrelse. Styret kan overlate til et utvalg bestående av inntil tre personer valgt av partene i Sluttvederlagsordningen å fastsette godtgjørelsen til styrets medlemmer.

  • Vilkår for rett til nytt sluttvederlag Etter at sluttvederlag er innvilget, må det gå minst 10 år før nytt sluttvederlag kan innvilges. Det er sluttdatoene og ikke tidspunktet for utbetalingen som er avgjørende for om dette vilkåret anses oppfylt.

  • Krav til alder og ansiennitet For å kunne innvilges sluttvederlag må arbeidstakeren ved sluttdato ha fylt 50 år, men ikke ha fylt 67 år, samt ikke ha rett til eller mottatt avtalefestet pensjon (AFP) og dessuten:

  • Hvilke bedrifter som er tilsluttet Tilsluttet Sluttvederlagsordningen er:

  • Nedbemanning - styrevedtak av 04.12.18 DokType Sak/dok nr: Løpenr.: Journaldato: Dok.dato: Tilg.kode Hjemmel: Avsender\mottaker:

  • Midlenes anvendelse og fordeling Fondsstyret fastsetter for hvert år de beløp som forskuddsvis skal avsettes til fellesformål som en finner det ønskelig å støtte. Fondets øvrige midler disponeres - med en halvpart til hver - av spesialutvalg oppnevnt av hver av de to hovedorganisasjonene. Det utarbeides spesialvedtekter for disse utvalgs virksomhet. Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge holder hverandre gjensidig underrettet om de planer spesialutvalgene har for midlenes anvendelse og for hvilke tiltak som har vært gjennomført. Alle bedrifter som innbetaler til fondet, skal etter nærmere fastsatte regler ha adgang til å delta i tiltak som finansieres av fondets midler.

  • Dødsfall og sluttvederlag Bare arbeidstakeren selv kan kreve sluttvederlag. Et vilkår for utbetaling av sluttvederlag til de etterlatte, jfr. pkt. 7.3, er at krav om sluttvederlag er fremsatt før dødsfallet.