Spillernes uttalelser rundt tidlig spesialisering Eksempelklausuler

Spillernes uttalelser rundt tidlig spesialisering. Spiller Norge har ingen spesiell formening om tidlig spesialisering, men tror det viktigste er å være aktiv i ung alder. Han legger til at man på et tidspunkt må prioritere annerledes, fordi fotballen vil være mer tidskrevende og man i større grad må spesialisere seg. Spiller Island legger frem at teknikktrening i tidlig alder er viktig, og han mener Norge mangler dette i forhold til Island. Han viser også til Sverige, hvor han mener mange fotballspillere har en god grunnteknikk, og spekulerer i om dette kan komme av teknikktrening i ung alder. Han mener også at dette kan komme av trenerkompetansen, og hvordan treninger blir satt opp. Spiller Norge har selv erfaring fra ulike idretter i barneårene. I tillegg har han også tidligere jobbet med miniakademiet i fotball, fra 5-6-åringer og opp, og har xxxxx sin egen sønn de tre- fire siste årene i barnefotballen. Selv startet han med organisert fotball da han var fem år. Spiller Island startet rundt 7-årsalderen. Spiller Norge var med i en talentgruppe i 14-årsalderen. Før dette var det ikke noen planer lagt opp for det han forstår som målrettet trening, og all trening og spill var på grunnlag av at det var morsomt. Han nevner at supplerende idretter ble kuttet ut i 14-årsalderen, fordi fotballen tok for mye tid. Spiller Norge hadde foreldretrenere fra 6-årsalderen frem til 10-11-årsalder, hvor det for det meste dreide seg om lek og moro. Etter denne alderen fikk de en trener med fotballbakgrunn og påbegynt trenerutdanning, der det ble lagt opp planer for hva som skulle bli gjort under treninger. De hadde to organiserte treninger i uken fra 6-12-årsalderen, mens sønnen hans trener to ganger i uken og har en kamp. Spiller Island forteller at treningen var ganske strukturert fra begynnelsen, hvor de trente på det grunnleggende som ballføring og pasninger. Det var også alltid en trener med fotballbakgrunn som la opp treningen. Klubben hans hadde trenere som var A-lagsspillere og trenere med kompetanse, og aldri foreldre. Det han forstår som målrettet trening tror han startet rundt 10-11-årsalder. Han forteller at det alltid var tre treninger i uken, fast hele året, og at de hadde fotballskole om sommeren, med treninger hver dag. Videre tror Spiller Island at det er bedre trenerbakgrunn på Island.

Related to Spillernes uttalelser rundt tidlig spesialisering

  • Midlenes anvendelse og fordeling Fondsstyret fastsetter for hvert år de beløp som forskuddsvis skal avsettes til fellesformål som en finner det ønskelig å støtte. Fondets øvrige midler disponeres - med en halvpart til hver - av spesialutvalg oppnevnt av hver av de to hovedorganisasjonene. Det utarbeides spesialvedtekter for disse utvalgs virksomhet. Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge holder hverandre gjensidig underrettet om de planer spesialutvalgene har for midlenes anvendelse og for hvilke tiltak som har vært gjennomført. Alle bedrifter som innbetaler til fondet, skal etter nærmere fastsatte regler ha adgang til å delta i tiltak som finansieres av fondets midler.

  • Sluttvederlagsordningens styre Sluttvederlagsordningens øverste myndighet er styret. Styret består av fire medlemmer og fire personlige varamedlemmer. LO og NHO velger hver to medlemmer av styret. De personer som er valgt som medlemmer av styret i Fellesordningen for Avtalefestet pensjon fra LO og NHO anses samtidig valgt som medlemmer av styret i Sluttvederlagsordningen med mindre en part foretar særskilt valg av medlemmer til styret i Sluttvederlagsordningen. Vervet som leder i styret besettes for to år ad gangen av de to partene etter tur. Styret kan vedta at det skal betales godtgjørelse for verv som styremedlem og varamedlem, samt særskilt klageorgan (jfr. pkt. 9.2) Styret fastsetter i tilfelle godtgjørelsenes størrelse. Styret kan overlate til et utvalg bestående av inntil tre personer valgt av partene i Sluttvederlagsordningen å fastsette godtgjørelsen til styrets medlemmer.

  • Hvilke bedrifter som er tilsluttet Tilsluttet Sluttvederlagsordningen er:

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.

  • Tilbakebetaling av urettmessig utbetalt sluttvederlag Dersom noen får utbetalt sluttvederlag som følge av at det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger eller at situasjonen har endret seg etter at søknaden ble innsendt, vil sluttvederlaget bli krevd tilbakebetalt.

  • Krav til alder og ansiennitet For å kunne innvilges sluttvederlag må arbeidstakeren ved sluttdato ha fylt 50 år, men ikke ha fylt 67 år, samt ikke ha rett til eller mottatt avtalefestet pensjon (AFP) og dessuten:

  • Vilkår for rett til nytt sluttvederlag Etter at sluttvederlag er innvilget, må det gå minst 10 år før nytt sluttvederlag kan innvilges. Det er sluttdatoene og ikke tidspunktet for utbetalingen som er avgjørende for om dette vilkåret anses oppfylt.

  • Sikkerhetsstillelse Fjordkraft har rett til å foreta kredittvurderinger av kunder og kan avslå/avslutte leveranse dersom det foreligger en saklig grunn. Alternativt har Fjordkraft til enhver tid rett til å skriftlig kreve garanti eller annen sikkerhet såfremt det foreligger saklig grunn. Omfang og art av slik sikkerhet er avhengig av risiko, og besluttes av Fjordkraft alene. Betalingsmislighold eller forventet betalingsmislighold vil alltid være saklig grunn etter denne bestemmelse.

  • Dødsfall og sluttvederlag Bare arbeidstakeren selv kan kreve sluttvederlag. Et vilkår for utbetaling av sluttvederlag til de etterlatte, jfr. pkt. 7.3, er at krav om sluttvederlag er fremsatt før dødsfallet.