Hva måler nasjonale prøver i lesing Eksempelklausuler

Hva måler nasjonale prøver i lesing. Lesing er en sammensatt og komplisert kognitiv prosess som er avhengige av en rekke faktorer knyttet til både leseren og teksten (Roe og Lie, 2011). Nasjonale prøver i lesing har til hensikt å kartlegge elevenes grunnleggende leseferdigheter på tvers av fag, og måle deres generelle lesekompetanse, med utgangspunkt i målene for lesing i læreplanen. Lesekompetansen blir fordelt inn i fem og tre nivåer (Roe og Lie, 2001). Nasjonale prøver i lesing skal gjenspeile tekstmangfoldet elevene møter i hverdagen, på skolen og ellers i samfunnet. De skal bestå av autentiske tekster i ulike format og sjanger, og være av varierende lengde og vanskelighetsgrad. De tre aspektene innenfor lesing skal alle være representert i prøvene, med en fordeling på ca. finne 50 %, tolke 25 % og reflekter 25 %. Det er vanskelig å skille disse aspektene fra hverandre og de finnes heller ikke som adskilte ferdigheter hos elevene, men oppgavene kategoriseres ut ifra hvilket aspekt som er det mest sentrale. I følge rammeverket skal prøvene bestå av sju til åtte tekster på nynorsk og bokmål, hvor minst en skal være skjønnlitterær. Tekstene skal representere de ulike fagene i læreplanen i forhold til den tekstmengden de representerer. Prøven skal inneholde mellom 40 og 50 oppgaver, fordelt på lukkede og åpne oppgaver. De lukkede oppgavene er flervalgsoppgaver hvor man krysser av på en eller flere oppgitte svaralternativer. Fordelen med slike oppgaver oppsummerte Djupedal i 2007: % av prøven. De åpne oppgavene sin styrke er at elevene kan vurdere og reflektere fritt, og blir heller ikke ledet i noen retning når de skal tolke og forstå teksten og oppgaven. Kombinasjonen av åpne og lukkede oppgaver gjør at en kan måle den totale leseforståelsen (Xxxxxx, Xxx og Vagle, 2012). «All vurdering som gis underveis i opplæringen, kalles underveisvurdering og skal fremme læring.»(Utdanningsdirektoratet, 2014). Lærerveiledningen sier at resultatene fra nasjonal prøve i lesing er et redskap i underveisvurderingen. Prøveadministrasjonssystemet (PAS) er et innregistreringssystem for blant annet nasjonale prøver. Etter gjennomføringen publiserer Utdanningsdirektoratet en detaljert rapport basert på fra det årets resultater på landsbasis. Ved hjelp av denne rapporten kan en se egne elevers relative styrker og svakheter (Roe, 2010). I PAS får en informasjon om hva de ulike oppgavene måler, fagtilknytning og oppgaveformatet, i tillegg til elevenes skalapoeng og grensene for mestringsnivåene. Nivåbeskrivelsen er ...
Sample 1
Law Insider
+
Microsoft® Word Add-in

Get the Official Word Add-in

Open in AppSource
Add to Word Now

Related to Hva måler nasjonale prøver i lesing

  • Hvilke bedrifter som er tilsluttet Tilsluttet Sluttvederlagsordningen er:

  • Feil ved måling eller avregning av kraftforbruk Ved feil ved måledata meddelt av nettselskapet, ved feil håndtering av måledata, eller ved faktureringsfeil, kan Fjordkraft eller kunde kreve henholdsvis tilleggsbetaling eller tilbakebetaling. Tilbakebetaling eller tilleggsbetaling ved slike avregnings- eller målefeil kan kreves for den tid feilen kan påvises. Etterberegning/godskriving skjer fra og med siste betalingsfrist etter at feilen ble oppdaget, og som hovedregel ikke ut over tre år, jf. lov om foreldelse av fordringer av 18. mai 1979 nr.18.

  • Valutahåndtering og veksling Handel i terminmarkedet foregår i Euro. All fysisk leveranse faktureres i NOK med mindre annet er avtalt. Ved konvertering benyttes Nord Pools vekslingsrate. Fjordkraft har avtale med Statkraft Energi AS om handel av kraftkontrakter, veksling av valuta og terminsikring av valuta.

  • Førtidspensjon (bedriftsbaserte) og AFP Førtidspensjon, avtalt mellom bedriften og den ansatte, må være et ledd i en reell bemanningsreduksjon for at sluttvederlag skal kunne innvilges. Sluttvederlag ytes ikke til arbeidstakere som tar ut AFP. I tilfeller der opprinnelig AFP er blitt utbetalt i påvente av uføretrygd, mister arbeidstakeren retten til senere å ta ut sluttvederlag. Om AFP–tillegget ikke er utbetalt i mer enn 6 måneder, kan retten til sluttvederlag gjenopprettes ved at utbetalt AFP–tillegg tilbakebetales.

  • Nærmere om arbeidsmiljølovens § 10 1. § 10-4

  • Lovvalg og verneting Avtalen er underlagt norsk rett og partene vedtar Oslo tingrett som verneting. Dette gjelder også etter opphør av avtalen.

  • Tilbakebetaling av urettmessig utbetalt sluttvederlag Dersom noen får utbetalt sluttvederlag som følge av at det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger eller at situasjonen har endret seg etter at søknaden ble innsendt, vil sluttvederlaget bli krevd tilbakebetalt.

  • Pensjonsnivået i den nye AFP- ordningen AFP beregnes med 0,314 pst. av årlig pensjonsgivende inntekt fram til og med det kalenderår arbeidstakeren fylte 61 år, og opp til en øvre grense på 7,1 G. Pensjonsgivende inntekt fastsettes på samme måte som ved beregningen av inntektspensjon i folketrygdens alderspensjon. AFP utbetales som et livsvarig påslag til alderspensjonen. AFP utformes nøytralt slik at det øker ved senere uttak. AFP økes ikke ytterligere ved uttak etter 70 år. Samme levealdersjustering som for alderspensjon fra folketrygden benyttes ved beregning av AFP. Arbeidsinntekt kan kombineres med AFP og alderspensjon fra folketrygden uten avkorting i noen av ytelsene. AFP reguleres på samme måte som inntektspensjon i ny alderspensjon i folketrygden, både under opptjening og utbetaling. Kostnadene ved AFP finansieres av foretakene, eller deler av foretakene, som er eller har vært tilsluttet Fellesordningen, samt at staten yter et bidrag knyttet til den enkelte pensjonist. Staten yter tilskott til AFP. Frem til 31. desember 2010 gjelder reglene i lov 23. desember 1988 nr. 110, og fra 1. januar 2011 reglene i AFP- tilskottsloven. Kompensasjonstillegg til ny AFP dekkes i sin helhet av staten. Foretakene betaler premie til Fellesordningen til dekning av den delen av utgiftene som ikke dekkes av statens tilskott. Nærmere bestemmelser om premiebetaling fastsettes i vedtektene for Fellesordningen for avtalefestet pensjon (AFP) og i Fellesordningens styrevedtak. I perioden 2011 til og med 2015 vil det være personer som mottar opprinnelig AFP, og i denne perioden vil foretak som var med i opprinnelig AFP-ordning måtte betale premie til denne, samt egenandel for egne ansatte som har tatt ut opprinnelig AFP. Premie og egenandel fastsettes av Styret for Fellesordningen. Foretakene skal for ny AFP betale en premie for arbeidstakere og andre som har mottatt lønn og annen godtgjørelse som rapporteres under kode 111-A i Skattedirektoratets kodeoversikt. Premiesatsen fastsettes av styret for Fellesordningen. Premien skal utgjøre en prosentdel av de samlede utbetalinger fra foretaket i henhold til bedriftens innberetning på kode 111-A. Foretaket skal bare betale premie av den del av utbetalingene til den enkelte i foregående inntektsår som ligger mellom 1 og 7,1 ganger gjennomsnittlig grunnbeløp. Premie betales for til og med det året medlemmet av ordningen fyller 61 år. Premien innbetales kvartalsvis. Foruten tariffbundne medlemsbedrifter i NHO, skal avtalen også gjøres gjeldende for bedrifter utenfor NHO som har tariffavtale med forbund tilsluttet LO eller YS.