Litteraturgjennomgang. Mye er skrevet om standardens effekter, dessverre er langt mindre sagt om effekten av de valgene som standarden byr på og hva som driver dem. Det kommer fram i en del tidsskrifter og publikasjoner at valgene kan ha en vesentlig effekt, og blir i de fleste tilfeller sett på som avveining mellom sammenlignbarhet og kostnadsreduksjon. I en spalte om aktuelle spørsmål om IFRS i 2019 blir det reist en bekymring om at den utstrakte valgadgangen. Hovedsakelig fordi det kan gå ut over sammenlignbarheten mellom leieavtaler og selskaper, dersom ikke de samme valgene gjøres i samme bransje svekkes formålet med standarden (Xxxxxxx X. Xxxxxx, 2019). Det har blitt synlig i gjennomføringen av case arbeidet at det ikke følges noen norm om at selskaper i samme sektor har tatt de samme valgene, selv om enkelte elementer er å se mer av i enkelte sektorer. En studie gjort av selskaper notert i Sveriges implementering av IFRS 16 konkluderer på at kvaliteten på regnskapet, hovedsakelig transparens og sammenlignbarhet, er avhengig av hvor mye informasjon som er gitt om effektene. Og at det finnes sammenhenger mellom hvor god informasjon som er gitt og kost-nytte vurderinger, selskapets lønnsomhet, selskapsstyring, og den faktiske implementeringseffekten av nye standarder (Quach & Tu, 2020). Glesaaen og Fjærvolls erfaringer med implementeringer er at den har vært omfattende, med en ressursbruk som i de fleste tilfeller var høyere enn forventet. Det trekkes frem at systemer var en utfordring, og de som valgte integrerte systemløsninger brukte en del ressurser på utvikling og kvalitetssikring. (Xxxxxxxx & Xxxxxxxx, 2019). KPMG åpner sin publikasjon om standardens valgadgang med at implementeringsvalg og forenklinger standarden byr på vil ha en ressursmessig effekt på implementeringsprosjektet og regnskapet i flere år. Og valgene som tas vil ha en betydelig effekt på balansestørrelser, resultatrender, ressurs og tidsbruk, og nødvendig informasjon som må innhentes (KPMG, 2018). Kvifte sin oppfatning er at det store flertallet har valgt den modifiserte retrospektive implementeringsmetoden, hvor resultatet av dette er at informasjonen ikke er sammenlignbar og dermed er brukerne overlatt til seg selv ved utarbeidelse av trendanalyser (Xxxxxxx X. Xxxxxx, 2019). Xxxxxxxx og Xxxxxxxx forteller at alle de har snakket har benyttet seg av samme metode (Xxxxxxxx & Xxxxxxxx, 2019). Dersom den fullt retrospektive metoden skal benyttes kreves det det utstrakt historisk informasjon om blant annet ...
Litteraturgjennomgang. En litteraturgjennomgang går ut på å gå gjennom teori og tidligere forskning innenfor valgt tema. Innholdet i teorien skal relateres til problemstillingen og legge føringer for det videre arbeidet (Xxxxxx, 2011). Store deler av litteraturen ble funnet ved bruk av ulike databaser, som BIBSYS Ask, Scopus og Google Scholar. Ved bruk av flere databaser sikres en viss bredde i litteratursøket. Det ble gjennomført kontroller av referanselistene i den utvalgte litteraturen. Dette ble gjort både for å sikre at valgt litteratur bygger på sikre og gode kilder, men også for å få tips til annen relevant litteratur. Det ble i all hovedsak forsøkt å opparbeide norskspråklig litteratur, da masteroppgaven tar utgangspunkt i å undersøke en norsk bedrift. Relevant litteratur som brukes i undervisningssammenheng ble også benyttet i oppgaven. Hovedfokuset i litteratursøket ble rettet mot totalentrepriser, kontrakter, kontraktsinngåelse og grensesnitt mellom ulike aktører i et prosjekt. Det meste av litteraturen innen disse områdene tar utgangspunkt i byggherrens ståsted, og ses sjeldnere fra totalentreprenørens side. Det må også nevnes at det finnes begrenset med litteratur knyttet direkte opp mot utfordringen som beskrives i problemstillingen. Det har derfor vært krevende å finne relevant litteratur. I tillegg til søk etter litteratur i databasene ble det også gjennomført generelle internettsøk etter relevante artikler og oppslag i aviser og liknende. Det er også gjennomført en gjennomgang av interne dokumenter i HENT, for å få innsikt i hvordan prosesser og prosedyrer foregår i dag.
Litteraturgjennomgang. Store mengder litteratur ble som nevnt funnet gjennom søk i ulike databaser. De benyttede databasene er godkjente og anbefalte av bibliotekene ved NTNU, som er med på å sikre en viss kvalitet i søkene. Likevel er det ikke sikkert søkeordene som ble benyttet var ideelle. Det er dermed ikke sikkert det er den best egnede litteraturen som ble valgt og benyttet i oppgaven. Det kan finnes store mengder relevant litteratur som ikke er vurdert i denne sammenhengen. Som nevnt tidligere handler validitet om relevans eller gyldighet. Det er viktig å samle inn litteratur som er relevant for problemstillingen. Utvelgelse av litteratur skjedde som regel på bakgrunn av tittel og ved å lese et kort sammendrag dersom dette var tilgjengelig. Andre ganger var det nødvendig å gå litt dypere inn i litteraturen for å avgjøre dens relevans. Reliabiliteten i litteraturen, eller påliteligheten, ble avgjort ved å se på blant annet forfatter, utgiver og utgivelsessted. I tillegg ble antall siteringer i annen litteratur vurdert. Påliteligheten til valgt litteratur vurderes som god da den ble hentet fra pålitelige kilder og databaser. En siste vurdering av kvaliteten i den utvalgte litteraturen ble også gjennomført. Denne vurderingen tok for seg hvorvidt kilden eventuelt var overflødig sammenliknet med annen utvalgt litteratur. De interne dokumentene i HENT som er benyttet i oppgaven er ikke kvalitetssikret på samme måte som resten av litteraturen.
Litteraturgjennomgang. I denne delen vil jeg si litt om hva bakgrunnen og formålet med nasjonale prøver er generelt. Før jeg kort går inn på hva lesing som grunnleggende ferdighet er. Videre vil jeg si litt om hva nasjonale prøver i lesing er måler, og hvordan de kan brukes som redskap for læring. Til slutt vil jeg se litt på utfordringer med nasjonale prøver og publiseringen av resultat.
Litteraturgjennomgang. Dette kapittelet vil gi en oversikt over litteratur og modeller som er relatert til problemstillingen vi presenterte i forrige kapittel. Vi kommer til å komme inn på flere ulike teorier og modeller, blant annet “Theory of Reasoned Action”, “Technology Acceptance Model”, og i tillegg ulike versjoner og utvidelser av sistenevnt modell. Mot slutten av kapittelet vil vi se på faktorer som påvirker aksept av trådløs mobilbetaling ved hjelp av NFC- teknologi. Å forklare brukeraksept har ofte blitt omtalt og sett på som et av de mest modne forskningsområdene i litteraturen som omhandler informasjonssystem (Xxxxxxxxx, Xxxxxx, Xxxxx & Davis, 2003). Xxxxx utviklet en modell for å forutse og forklare systembruk, som vi vil komme nærmere inn på i neste avsnitt. Xxxxx påpekte at det å kunne forutse og forklare bruk av ulike informasjonssystem vil kunne ha stor nytteverdi, både for selgere og brukere. Selgere vil kunne bruke innsikten i systembruk til å estimere etterspørselen for nye ideer innenfor informasjonsteknologi, og brukere kan få innsikt i hva selgeren tilbyr (Davis, 1989). Brukervennlighet og nytteverdi har i de siste ti årene vært antatt å være viktig i bestemmelsen av brukeraksept og bruk av ulik informasjonsteknologi (Moon, 2000). Når det kommer til adopsjon av ny teknologi har ulike teoretikere kommet med en distinksjon mellom to hovedkategorier: de som er tidlig ute med å ta i bruk ny teknologi, og de som bruker lengre tid på å ta i bruk ny teknologi (early adopters & late adopters). De som er tidlig ute er ofte påvirket av massemedia og andre ytre faktorer, mens de som er senere ute til å ta noe i bruk påvirkes mer av mellommenneskelige relasjoner og informasjon fra mennesker de stoler på (Xxxxxxxxxxxxx & Parthasarathy, 1998)