Hvilke følger får de foreslåtte lovendringene i Ikl. for avtaler om erverv av langsiktig disposisjonsrett? Eksempelklausuler

Hvilke følger får de foreslåtte lovendringene i Ikl. for avtaler om erverv av langsiktig disposisjonsrett?. Om tidligere nevnt, sendte OED den 29.11.02 ut til høring forslag om endringer i Ikl. og Vregl. Endringsforslagene omfatter blant annet bestemmelsene om tidsbegrensning av konsesjoner og hjemfall, forkjøpsrett og fortrinnsrett for henholdsvis staten, fylkeskommuner og kommuner, og bestemmelsene om minstegrensen for konsesjonsplikt. Bakgrunnen for endringsforslaget var at EFTA’s overvåkningsorgan ESA har anført at gjeldende konsesjonsregler med ulike bestemmelser om konsesjonstid og hjemfall for offentlige og private erververe, er i strid med EØS-avtalens bestemmelser om fri etableringsrett og kapitalbevegelighet. ESA hevder at det norske regelverket ikke er eiernøytralt. Forslaget fra OED har imidlertid ført til betydelig debatt der det er stort sprik mellom de ulike synspunkter. Det har derfor blitt nedsatt et sammensatt offentlig utredningsorgan som skal foreta en grundig gjennomgang av de ulike forslagene som fremkom49. Utvalget skal avgi sin utredning høsten 2004. Det skal deretter fremmes proposisjon for Stortinget, slik at vedtakelsen av lovendringene eventuelt kan ventes tidligst i 2005. Dette er relativt langt frem i tid. Jeg vil derfor kun foreta en kort redegjørelse for hvilke hovedendringer det foreliggende endringsforslaget medfører for kravet om konsesjonsplikt ved erverv av langsiktig disposisjonsrett til vannfall. I forslaget foreslår departementet at nåværende Ikl. § 4 oppheves. Bestemmelser om statlig og fylkeskommunal forkjøpsrett og statlig, fylkeskommunal og kommunal fortrinnsrett foreslås opphevet. Videre skal Ikl. § 5 fullt regulere adgangen til å gi konsesjon for avtaler om bruksrett og langsiktig disposisjonsrett. Bestemmelsen i § 5 skal gjelde likt uavhengig av konsesjonssøker. Dette betyr at dagens regler som innebærer ulike muligheter for private og offentlige om å inngå avtaler om erverv av langsiktig disposisjonsrett erstattes av regler som sikrer likebehandling av aktørene. Videre foreslås et nytt Ikl. § 5, 1. ledd der det fremkommer at det kan gis konsesjon for erverv av bruksrett eller langsiktig disposisjonsrett såfremt ikke allmenne hensyn taler imot det. Skranken tilsvarer den som settes ved erverv av eiendomsrett til konsesjonspliktige vannfall i en ny § 2. I forlengelsen av dette foreslås det inntatt et nytt annet ledd i både Ikl. §§ 2 og 5 hvor det fremgår at konsesjon skal tildeles på grunnlag av ”objektive, transparente og ikke-diskriminerende vilkår”. Dagens regler om at konsesjon til private kan meddeles ”under sær...
Sample 1
Law Insider
+
Microsoft® Word Add-in

Get the Official Word Add-in

Open in AppSource
Add to Word Now

Related to Hvilke følger får de foreslåtte lovendringene i Ikl. for avtaler om erverv av langsiktig disposisjonsrett?

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.

  • Feil ved måling eller avregning av kraftforbruk Ved feil ved måledata meddelt av nettselskapet, ved feil håndtering av måledata, eller ved faktureringsfeil, kan Fjordkraft eller kunde kreve henholdsvis tilleggsbetaling eller tilbakebetaling. Tilbakebetaling eller tilleggsbetaling ved slike avregnings- eller målefeil kan kreves for den tid feilen kan påvises. Etterberegning/godskriving skjer fra og med siste betalingsfrist etter at feilen ble oppdaget, og som hovedregel ikke ut over tre år, jf. lov om foreldelse av fordringer av 18. mai 1979 nr.18.

  • Gjennomføringen av kompensasjon for nedsettelse av arbeidstiden a. Xxxx xxx-, måneds- og årslønninger beholdes uforandret. Dersom det i tillegg ytes bonus, produksjonspremie el som er avhengig av arbeidstiden, reguleres den bevegelige del i henhold til pkt d. nedenfor.

  • Krav til alder og ansiennitet For å kunne innvilges sluttvederlag må arbeidstakeren ved sluttdato ha fylt 50 år, men ikke ha fylt 67 år, samt ikke ha rett til eller mottatt avtalefestet pensjon (AFP) og dessuten:

  • Sluttdato mindre enn ett år før ordinær pensjonsalder Inntrer sluttdato mindre enn ett år før ordinær pensjonsalder for stillingen, skal sluttvederlaget sammen med sosiale ytelser, så som arbeidsavklaringspenger, uførepensjon, etterlattepensjon, førtidspensjon eller dagpenger, ikke overstige den nettolønn arbeidstakeren ville ha fått ved å fortsette i arbeidet til fylte 67 år. Den som har sykepenger frem til pensjonsalder, har ikke krav på sluttvederlag. Tilsvarende begrensninger gjelder også når pensjonsalderen er lavere enn 67 år. Bestemmelsen i første avsnitt gis da virkning i året før vedkommende kan ta ut alderspensjon.

  • Hvilke bedrifter som er tilsluttet Tilsluttet Sluttvederlagsordningen er:

  • GODTGJØRELSE FOR HELLIGDAGER OG 1. OG 17. MAI A-ordningen

  • Midlenes anvendelse og fordeling Fondsstyret fastsetter for hvert år de beløp som forskuddsvis skal avsettes til fellesformål som en finner det ønskelig å støtte. Fondets øvrige midler disponeres - med en halvpart til hver - av spesialutvalg oppnevnt av hver av de to hovedorganisasjonene. Det utarbeides spesialvedtekter for disse utvalgs virksomhet. Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge holder hverandre gjensidig underrettet om de planer spesialutvalgene har for midlenes anvendelse og for hvilke tiltak som har vært gjennomført. Alle bedrifter som innbetaler til fondet, skal etter nærmere fastsatte regler ha adgang til å delta i tiltak som finansieres av fondets midler.