Problemstillinger Eksempelklausuler

Problemstillinger. Har Malvik kommune tilfredsstillende planer og systemer for å sikre et langsiktig, systematisk og verdibevarende vedlikehold av kommunens bygningsmasse? Herunder blant annet: o Mål og strategi for vedlikehold av bygningsmasse o System for innmelding av vedlikeholdsbehov o System for organisering/koordinering/prioritering av vedlikeholdsoppgaver (FDV-system) (umiddelbare og langsiktige vedlikeholdsbehov) o Er FDV-systemet aktivt i bruk, og følges vedlikeholdsplanene som er utarbeidet?
Sample 1
Law Insider
+
Microsoft® Word Add-in

Get the Official Word Add-in

Open in AppSource
Add to Word Now
Problemstillinger. 1. Har Malvik kommune tilfredsstillende planer og systemer for å sikre et langsiktig, systematisk og verdibevarende vedlikehold av kommunens bygningsmasse? Herunder blant annet: o Mål og strategi for vedlikehold av bygningsmasse o System for innmelding av vedlikeholdsbehov o System for organisering/koordinering/prioritering av vedlikeholdsoppgaver (FDV-system) (umiddelbare og langsiktige vedlikeholdsbehov) o Er FDV-systemet aktivt i bruk, og følges vedlikeholdsplanene som er utarbeidet? 2. Har kommunen oversikt over ubenyttet bygningsmasse, og har kommunen gjort kostnads- og nyttevurderinger knyttet til å besitte de ulike eiendommene kommunen disponerer? 3. Er det tilstrekkelig bemanning til å utføre vedlikehold av kommunens bygningsmasse? 4. Blir det gitt tilstrekkelig informasjon til kommunestyret om tilstanden på kommunens bygningsmasse? Merk at problemstilling 2, 3 og 4 er beskrivende problemstillinger, som det ikke er knyttet revisjonskriterier til. Det gjøres ikke vurderinger knyttet til disse problemstillingene, men innholdet drøftes i kapitlene «revisors kommentarer».
Sample 1
Problemstillinger. Flere uklarheter kommer frem ved en nærmere analyse av bestemmelsene om erverv av avtaler om langsiktig disposisjonsrett til vannkraftressurser. Departementet uttaler i proposisjonen at ”hvorvidt det foreligger et xxxxxx av disposisjonsrett som krever konsesjon må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Langsiktigheten av avtalen vil her være et viktig moment”. Problemstillingen som melder seg, blir hvor ”langsiktig” en avtale må være for å utløse konsesjonsplikt. I proposisjonen fremkommer det videre at i tillegg til langsiktige avtaler om uttak av medeierskapskraft vil bestemmelsene ”også omfatte andre langsiktige avtaler om kraftdisponering i form av kraftuttak eller kraftleie for videre omsetning uavhengig av 30 Ot. prp. nr. 19 og Innst. O. nr. 68 (1998-99). om det er meddelt konsesjon for erverv av vannfall og kraftanlegg tidligere”. (Min utheving). Spørsmålet blir dermed hva slags type avtaler det siktes til og hvilke avtaleforhold som omfattes. Er det eventuelt slik at langsiktige avtaler om kraftuttak utløser konsesjonsplikt dersom det ikke er noen medeierskapsavtale inne i bildet? Som før nevnt, uttalte departementet at den foreslåtte bestemmelse først og fremst tok sikte på avtaler som reelt sett måtte betraktes som en form for erverv av bruksrett til vannfall med reguleringer. Problemstillingen blir derfor hva som utgjør forskjellen mellom erverv av bruksrett og langsiktig disposisjonsrett til vannfall/vannkraftressurser. Ytterligere et spørsmål er hva som er det rettslige innholdet i Ikl. §§ 4 og 5. Hvilke vilkår vil stilles ved innvilgelse av konsesjon for erverv av langsiktig disposisjonsrett? I proposisjonen gis det uttrykk for at erverver av rett til langsiktig disposisjonsrett skal ha meldeplikt til departementet om avtalen, dette for å få vurdert om kraftdisponeringen etter avtalen omfattes av konsesjonsplikten. Spørsmål som dukker opp i denne sammenheng vil være hvilke avtaler/ transaksjoner som er undergitt denne meldeplikten og hvor omfattende denne er. Jeg vil diskutere ovennevnte problemstillinger i de følgende avsnitt. For søknader om konsesjon for denne typen erverv av langsiktig disposisjonsrett henvises det i proposisjonen til industrikonsesjonslovens § 30 flg. som inneholder fremgangsmåten ved søknader og behandlingen av disse. Dette faller utenfor denne avhandlingens rammer, og jeg kommer ikke nærmere inn på dette. 4.2.1 Uttrykket ”vannkraftressurser” i Ikl § 1 Først skal det bemerkes at det i Ikl § 1, første ledd, siste punk...
Sample 1
Problemstillinger. Fører kommunen kontroll med sine eierinteresser?
Sample 1
Problemstillinger. Fører kommunen kontroll med sine eierinteresser? o Har kommunen etablert rutiner for oppfølging og evaluering av sine eierinteresser? o Er rutinene gode nok, og blir de fulgt?
Sample 1
Problemstillinger. Hovedproblemstillingen for forskningsarbeidet er å undersøke om NS 8407 kombinert med utradisjonelle kontraktsbestemmelser gir et egnet rammeverk for bruk av BIM. For å besvare problemstillingen på best mulig måte er følgende delproblemstillinger formulert: 1. Hvordan blir NS 8407 kombinert med utradisjonelle kontraktsbestemmelser brukt i utvalgte prosjekter?
Sample 1

Related to Problemstillinger

  • Deltidsstillinger Med deltidsansatte forstås arbeidstaker som har et fast forpliktende arbeidsforhold med en på forhånd fastsatt arbeidstid (evt. i gjennomsnitt pr. uke), som er mindre enn den som gjelder for heltidsansatte i samme arbeidsområde. Lønn for deltidsstillinger beregnes forholdsmessig ut fra de bestemmelser som gjelder for hel stilling med tilsvarende arbeidsområde.

  • Avbestilling Kjøper kan iht bustadoppføringsloven (buofl) kapittel VI avbestille boligen inntil overtakelse har funnet sted. Hvis avbestilling skjer før byggestart er vedtatt i JMs styrende organer, skal avbestillingsgebyret utgjøre 5 % av vederlaget inkl. mva. Ved senere avbestilling gjelder bestemmelsen i buofl § 53, slik at JM i et slikt tilfelle skal ha dekket hele sitt økonomiske tap. Bestilte endrings- og tilleggsarbeider betales i sin helhet.

  • Likestilling Fra ord til handling – Et handlingsprogram for likestilling mellom kjønnene Arbeidet med likestilling i bedriftene

  • Rettsstilling Sluttvederlagsordningen er en selvstendig juridisk person med egen regnskapsføring. Slutt- vederlagsordningens midler holdes skilt fra Partenes midler og hefter ikke for deres forpliktelser. Dette er ikke til hinder for at Sluttvederlagsordningen innkrever og fordeler Opplysnings- og utviklingsfonds midler på vegne av LO og NHO og eventuelle andre arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, såfremt midlene holdes skilt fra midlene i Sluttvederlagsordningen. Sluttvederlagsordningen ved styret kan reise og motta søksmål. Avtalt verneting er i alle tilfelle Oslo, som vedtas ved tilslutning til Sluttvederlagsordningen eller ved fremsetting av krav om AFP. 1 Skatteloven § 5-15 ble endret 18. desember 2015, med virkning fra 1.1.2016. Etter tidligere skattelov § 5-15 første ledd bokstav a, var sluttvederlag fra Sluttvederlagsavtalen mellom LO og NHO ikke regnet som inntekt. Dette medfører at personer som oppfylte vilkårene for sluttvederlag senest pr. 31.12.2015 får dette utbetalt skattefritt, og at personer som oppfyller vilkårene for sluttvederlag etter 1.1.2016 ikke får dette utbetalt skattefritt. Klassifisering av sluttvederlag som skattbar inntekt kan også medføre at utbetaling av sluttvederlag påvirker rett til andre ytelser fra det offentlige, f. eks uføretrygd og arbeidsledighetstrygd. Dette er ikke endelig avklart per april 2016.

  • Bestilling Bestilling skal, om ikke annet er avtalt, inneholde følgende informasjon: • Bestillingsnummer • Navn på bestillende enhet/ kontaktperson for bestillingen. • Kundenummer • Leveringssted • Antall enheter Kunden skal, i samarbeid med Leverandøren, utarbeide bestillingsrutiner som ivaretar hensynet til begge parter. Dersom leveranse ikke kan utføres i henhold til bestillingen, skal Leverandøren informere Xxxxxx om dette uten ugrunnet opphold etter mottak av bestilling.

  • Anskaffelsesprosedyre Anskaffelsen vil bli gjennomført som en åpen anbudskonkurranse etter del I og del III i henhold til lov om offentlige anskaffelser av 17. juni 2016 nr. 73 og forskrift om offentlige anskaffelser av 12. august 2016 nr. 974.

  • Omkostninger Omkostninger som Tilbyder pådrar seg i forbindelse med utarbeidelse av tilbud og en evt. presentasjon/demonstrasjon av tilbyders produkter, vil ikke bli refundert.

  • Alminnelige bestemmelser 1. Arbeidstiden må ikke overstige de grenser som er fastsatt i arbeidsmiljøloven og denne avtale. Det er adgang til å avtale gjennomsnittsberegning i samsvar med reglene arbeidsmiljøloven § 10-5. 2. Den faste ordinære arbeidstid på den enkelte dag legges sammenhengende, med mindre partene i den enkelte bedrift er enige om en annen ordning. 3. Det er av avgjørende betydning at man på den enkelte bedrift oppnår en større fleksibilitet med hensyn til når arbeidet skal utføres, og at man opprettholder, og om nødvendig øker driftstiden, samt sikrer en effektiv og rasjonell utnyttelse av arbeidstiden. Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. 4. Der partene lokalt er enige om det, kan det som en forsøksordning iverksettes bedriftstilpassede ordninger som går ut over overenskomstens bestemmelser for så vidt gjelder arbeidstid og godtgjørelse for dette. Slike ordninger skal forelegges NJ og MBL.

  • Reklamasjon. Tilbakeføring Bestrider kortholder å ha godkjent en betalingstransaksjon skal kortutsteder dokumentere at transaksjonen er autentisert, korrekt registrert og bokført og ikke rammet av teknisk svikt eller annen feil. Bestrider kortholder etter dette å ha ansvar for en betalingstransaksjon etter ansvarsreglene over, skal kortutsteder straks og senest innen utgangen av den påfølgende virkedagen tilbakeføre beløpet og erstatte rentetap fra belastningstidspunktet, forutsatt at kortholder setter frem krav om tilbakeføring uten ugrunnet opphold etter at kortholder ble kjent med forholdet, og senest 13 måneder etter belastningstidspunktet. Plikten til tilbakeføring gjelder ikke dersom kortholder skriftlig har erkjent ansvar for registreringen av transaksjonsbeløpet, eller kortutsteder har rimelige grunner til mistanke om svik og innen fire uker fra mottakelse av skriftlig innsigelse fra kortholder har anlagt søksmål eller brakt saken inn for Finansklagenemnda. Blir saken avvist av nemnda eller en domstol, løper en ny frist på fire uker, fra den dagen kortutsteder ble kjent med avvisningen. Plikten til tilbakeføring etter første avsnitt gjelder ikke for kortholders egenandel på kr 450, med mindre betalingskortet er brukt uten personlig sikkerhetsinformasjon. Tilbakeføringsplikten etter første og annet avsnitt gjelder heller ikke feilregistreringer på brukerstedet som kortholder selv burde oppdaget ved bruk av betalingskortet i forbindelse med betalingen for varen eller tjenesten. Slike reklamasjoner må rettes mot selgeren (brukerstedet). Kortutsteder påtar seg ikke ansvar for kjøpte varers eller tjenesters kvalitet, beskaffenhet eller levering, med mindre annet er bestemt i eller i medhold av lov eller følger av andre bestemmelser i denne avtale. Dersom kortholder mistenker at han er blitt utsatt for et straffbart forhold i forbindelse med registreringen av transaksjonen på betalingskortet, kan kortutsteder kreve at kortholder anmelder forholdet til politiet. Kortholder skal avgi skriftlig redegjørelse overfor kortutsteder om forholdene rundt enhver tapssituasjon. Dersom det etter tilbakeføring blir klart at kortholder likevel er ansvarlig for betalingstransaksjonen, kan kortutsteder foreta retting ved å gjenbelaste kreditten.

  • Forhandlinger Tvister som oppstår mellom partene på bakgrunn av avtalen skal søkes løst ved forhandlinger.