Hvilken informasjon trenger brukerne? Eksempelklausuler

Hvilken informasjon trenger brukerne?. Vi har fokus på regnskapsbrukerne og informasjonen de har tilgjengelig. Studien tilsier at alle brukerne er svært opptatt av informasjonen som IFRS 16 gir. Basert på funn tolker vi at brukerne som fornøyde ut fra sin situasjon. Når vi ser nærmere på detaljene og kommentarene deres er det likevel flere temaer å ta tak i. Dette vil vi presentere gjennom det neste kapittelet. Den største utfordringen for brukerne er at de er helt avhengig av at regnskapsprodusentene har gjort det de skal. Dette har vi i utgangspunktet satt som en forutsetning for oppgaven. Regnskapsprodusentene er etter IFRS 16 pålagt å vurdere om den generelle kvaliteten og informasjonsverdien av opplysningene om leieavtalen, er tilstrekkelig til å oppfylle det oppgitte formålet for standarden. Formålet er som nevnt i teorikapittelet, å gi brukere av finansregnskaper et grunnlag for å vurdere leieavtalenes virkning på et foretaks finansielle stilling, finansielle inntjening og kontantstrømmer (IFRS 16.1). Regnskapet fungerer som en informasjonskanal mellom regnskapsprodusenter og brukere. Regnskapsfører opererer i første ledd, og avgjør hvilken informasjon som blir tilgjengelig. Deretter gjennomgår revisor regnskapet og bekrefter det, før det til slutt blir publisert offentlig. Brukerne i studien er eksterne, og har i utgangspunktet ikke annen tilgjengelig informasjon om selskapet enn det som er offentlig publisert i henhold til IFRS-standardene. Vi starter med å presentere hvilken informasjon brukerne i studien er opptatt av og trenger relatert til IFRS 16. Aksjeanalytikerne sitt fokus er underliggende inntjening og kontantstrøm. De er ikke direkte opptatt av reglene i regnskapet, men bruker det som er tilgjengelig av informasjon. Aksjeanalytiker 1 understreker at de ikke er så opptatt av om man definerer leien som en finansiell kostnad eller avskrivning. Han opplever at regnskap er en viktig informasjonskilde når de vurderer selskaper. Långiveren har i likhet med aksjeanalytikerne stort fokus på kontantstrøm hos kundene sine. De analyserer selskaper, for å velge de rette selskapene å gi lån til. De gjør en tradisjonell analyse av selskapet som ligner på egenkapital analyse. Kontantstrømmen er direkte påvirket av IFRS 16, og gjør at bankene må ha fokus på tall som både inkluderer og ekskluderer IFRS 16. Kredittanalytikeren er spesielt opptatt av hvor mye gjeld kundene deres har. De gjennomfører analyser av selskaper, hvor de blant annet ser på strategiske og finansielle risikoer. De følger ...

Related to Hvilken informasjon trenger brukerne?

  • Kontaktinformasjon XX [Organisasjonsnummer] [Adresse] [Telefon] [E-post] [Foretakets hjemmeside]

  • Krav til alder og ansiennitet For å kunne innvilges sluttvederlag må arbeidstakeren ved sluttdato ha fylt 50 år, men ikke ha fylt 67 år, samt ikke ha rett til eller mottatt avtalefestet pensjon (AFP) og dessuten:

  • Nedbemanning - styrevedtak av 04.12.18 DokType Sak/dok nr: Løpenr.: Journaldato: Dok.dato: Tilg.kode Hjemmel: Avsender\mottaker:

  • Førtidspensjon (bedriftsbaserte) og AFP Førtidspensjon, avtalt mellom bedriften og den ansatte, må være et ledd i en reell bemanningsreduksjon for at sluttvederlag skal kunne innvilges. Sluttvederlag ytes ikke til arbeidstakere som tar ut AFP. I tilfeller der opprinnelig AFP er blitt utbetalt i påvente av uføretrygd, mister arbeidstakeren retten til senere å ta ut sluttvederlag. Om AFP–tillegget ikke er utbetalt i mer enn 6 måneder, kan retten til sluttvederlag gjenopprettes ved at utbetalt AFP–tillegg tilbakebetales.

  • Sluttvederlagsordningens styre Sluttvederlagsordningens øverste myndighet er styret. Styret består av fire medlemmer og fire personlige varamedlemmer. LO og NHO velger hver to medlemmer av styret. De personer som er valgt som medlemmer av styret i Fellesordningen for Avtalefestet pensjon fra LO og NHO anses samtidig valgt som medlemmer av styret i Sluttvederlagsordningen med mindre en part foretar særskilt valg av medlemmer til styret i Sluttvederlagsordningen. Vervet som leder i styret besettes for to år ad gangen av de to partene etter tur. Styret kan vedta at det skal betales godtgjørelse for verv som styremedlem og varamedlem, samt særskilt klageorgan (jfr. pkt. 9.2) Styret fastsetter i tilfelle godtgjørelsenes størrelse. Styret kan overlate til et utvalg bestående av inntil tre personer valgt av partene i Sluttvederlagsordningen å fastsette godtgjørelsen til styrets medlemmer.

  • Avregning av fysisk kraftforbruk Fysisk kraftforbruk avregnes i Nord Pool Spots områdepris time for time for det prisområde hvor Kundens anlegg er plassert multiplisert med Kundens faktiske forbruk time for time i avregningsperioden. I tillegg tilkommer regulerkraftkostnader, rentekostnader, Statnett og Nord Pool gebyr.

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.

  • Generelt om gjennomføringen 1. Ved gjennomføringen av arbeidstidsreduksjon etter pkt A er det av avgjørende betydning at man på den enkelte bedrift oppnår en større fleksibilitet med hensyn til når arbeid skal utføres, opprettholde en hensiktsmessig driftstid samt sikre en effektiv og rasjonell utnyttelse av arbeidstiden.

  • Midlenes anvendelse og fordeling Fondsstyret fastsetter for hvert år de beløp som forskuddsvis skal avsettes til fellesformål som en finner det ønskelig å støtte. Fondets øvrige midler disponeres - med en halvpart til hver - av spesialutvalg oppnevnt av hver av de to hovedorganisasjonene. Det utarbeides spesialvedtekter for disse utvalgs virksomhet. Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge holder hverandre gjensidig underrettet om de planer spesialutvalgene har for midlenes anvendelse og for hvilke tiltak som har vært gjennomført. Alle bedrifter som innbetaler til fondet, skal etter nærmere fastsatte regler ha adgang til å delta i tiltak som finansieres av fondets midler.

  • Gjennomføringen av kompensasjon for nedsettelse av arbeidstiden a. Xxxx xxx-, måneds- og årslønninger beholdes uforandret. Dersom det i tillegg ytes bonus, produksjonspremie el som er avhengig av arbeidstiden, reguleres den bevegelige del i henhold til pkt d. nedenfor.