IGBT-styring med six step Eksempelklausuler

IGBT-styring med six step. Det er denne styringen som får motoren til å gå rundt. Vekselretting av DC-bussen skjer med six step-metoden. De seks transistorene blir styrt av digitale utganger fra Arduino Mega som vil åpne eller lukke transistorenes, slik at strømmen kan passere ut til motoren. Argumentene i programmet som blir brukt for å åpne og lukke transistorene i riktig rek- kefølge til rett tid, er boolske variabler som endrer status mellom HIGH og LOW. Tids- forsinkelser (delay) er også lagt inn mellom hver bolk med kode i denne delen. Utgangene fra Arduino vil sende signaler til komparatorene (L6390), som videre vil sende signal til transistorenes gate-pin. Gate-pinnen vil tenne/slukke og slippe gjennom DC- spenningen relativt til hva tiden på delay-koden er satt til, som igjen vil skape spenningens frekvens ut til motoren. Måten dette ble realisert på var å bruke en skisse for hvordan transistorene i en six step-sekvens vil se ut med 180º mode. Ut ifra figur 28 ble det antatt at mikrokontrolleren måtte sende ut seks signaler for å få til en slik sekvens på transistorene, ettersom det er seks transistorer. Etter undersøkelse av hvordan motorkontrollerkortets transistorer var koblet, endret dette seg. Sannhetstabellen for når transistorene blir tent gjennom komparatorene sine koblingspunkter viser til hvor- dan signaler den skal ha for å aktivere transistorparene. Fra figur 28 er transistorparene henholdsvis T1/T4, T3/T6 og T5/T2 som tilsvarer STE- VAL-kortets Q6/Q7, Q8/Q9, og Q10/Q11. De to nederste linjene i sannhetstabellen vi- ser at output LVG og HVG endres fra L (LOW) til H (HIGH) motsatt av hverandre så lenge LIN og HIN endrer seg likt. Etter dette ble oppdaget var ideen å gi ut samme sig- nal på både LIN og HIN fra styringssignalet, altså kun ett og samme signal til hver kom- parator, som indirekte alltid ville gi motsatte signaler til LVG og HVG på samme tran- sistorpar. I koden kalles utgangssignalene til parene t1_t4, t3_t6, og t5_t2 for at det skal være enkelt å forstå og se visuelt opp mot figur 28 som har vært utgangspunktet for ko- dingen. De fysiske utgangssignalene sendes fra pin 4, 5, og 6 på Mega. For å få til riktig tidsintervaller mellom hvert par har det blitt lagt inn tidsforsinkelser på en tid som representerer 60º, altså hver gang endringer i signaler skal skje. Tiden av- henger av frekvensen man ønsker spenningen ut til motoren skal svinge med. Løsningen på dette var å programmere et regnestykke som regner ut hvor lang tid 60º er ved angitt frekvens. ...
Sample 1
Law Insider
+
Microsoft® Word Add-in

Get the Official Word Add-in

Open in AppSource
Add to Word Now

Related to IGBT-styring med six step

  • Vilkår for rett til nytt sluttvederlag Etter at sluttvederlag er innvilget, må det gå minst 10 år før nytt sluttvederlag kan innvilges. Det er sluttdatoene og ikke tidspunktet for utbetalingen som er avgjørende for om dette vilkåret anses oppfylt.

  • Fastsetting av sluttdato Sluttdatoen er normalt oppsigelsestidens utløp. Når uførhet eller kronisk sykdom nødvendiggjør opphør av arbeidsforholdet, skal sluttdatoen regnes å være 6 måneder etter siste fysiske arbeidsdag ved full fratredelse fra arbeidslivet, og 6 måneder etter siste dag i ordinær stilling ved delvis fratredelse fra arbeidslivet.

  • Hvilke bedrifter som er tilsluttet Tilsluttet Sluttvederlagsordningen er:

  • Feil ved måling eller avregning av kraftforbruk Ved feil ved måledata meddelt av nettselskapet, ved feil håndtering av måledata, eller ved faktureringsfeil, kan Fjordkraft eller kunde kreve henholdsvis tilleggsbetaling eller tilbakebetaling. Tilbakebetaling eller tilleggsbetaling ved slike avregnings- eller målefeil kan kreves for den tid feilen kan påvises. Etterberegning/godskriving skjer fra og med siste betalingsfrist etter at feilen ble oppdaget, og som hovedregel ikke ut over tre år, jf. lov om foreldelse av fordringer av 18. mai 1979 nr.18.

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.

  • Dødsfall og sluttvederlag Bare arbeidstakeren selv kan kreve sluttvederlag. Et vilkår for utbetaling av sluttvederlag til de etterlatte, jfr. pkt. 7.3, er at krav om sluttvederlag er fremsatt før dødsfallet.

  • Fremsetting av søknad På vegne av arbeidstakeren skal bedriften⁄bobestyrer, på foreskrevet skjema sende søknaden om sluttvederlag til Sluttvederlagsordningen. Både arbeidsgiver og arbeidstaker er pliktig til å gi de opplysninger som er nødvendig for å avgjøre søknaden. Alle forhold som må antas å ha betydning for saken skal dokumenteres. Om det etter at søknaden er innsendt skjer endringer som må antas å ha betydning for behandling av søknaden, plikter både arbeidsgiver og arbeidstaker å underrette Sluttvederlagsordningen.

  • Nedbemanning - styrevedtak av 04.12.18 DokType Sak/dok nr: Løpenr.: Journaldato: Dok.dato: Tilg.kode Hjemmel: Avsender\mottaker:

  • Lovvalg og verneting Avtalen er underlagt norsk rett og partene vedtar Oslo tingrett som verneting. Dette gjelder også etter opphør av avtalen.