Implementering (av IFRS 16) Eksempelklausuler

Implementering (av IFRS 16). I teoridelen er det gjort rede for to ulike implementeringsmetoder. Valget av metode påvirker informasjonsbehovet til regnskapsbrukerne. Det er en betydelig forskjell i informasjonsverdien til metodene, da den modifiserte metoden ikke har krav til omarbeidelse av tall fra tidligere år. Xxxxxxxx blir dermed overlatt mer til seg selv når de skal finne sammenlignbare tall. Kvifte et al. (2019a) legger frem at bruk av full retroperspektiv metoden hadde gitt brukerne av regnskapet et “godt grunnlag for sammenligning på tvers av perioder”, dette med bakgrunn i at metoden omarbeider tall fra tidligere år. Videre understreker de at sammenligningstall “er essensielt når verdsettelser og trendanalyser skal utarbeides” (Xxxxxx et al., 2019a, s. 37). Praksisundersøkelsen til EY avdekket at ingen av selskapene i undersøkelsen benyttet full retrospektiv metode ved implementering av IFRS 16 (2019a). Vi har i tidlig fase av studiet snakket med to eksperter innenfor IFRS 16. De har også en opplevelse av at de fleste i Norge benytter seg av modifisert retroperspektiv metode, som underbygger funnene i praksisundersøkelsen til EY. Kvifte et al. (2019a) stiller seg noe overrasket til at selskapene i Norge har valgt modifisert metode, da full retroperspektiv metode på flere punkter viser seg å gi brukerne best informasjon. Om selskapene velger å benytte seg av den modifiserte metoden for implementering, faller effektinformasjon fra tidligere perioder bort. EY stiller seg spørrende til at det ikke er stilt noe krav om å vise effekter av overgangen til IFRS 16, i sin praksisundersøkelse for 2019. Videre sier EY at det kun er de nevnte kravene om å vise gjennomsnittlig diskonteringsrente og avstemming av leieforpliktelser (mellom IAS 17 og IFRS 16), som tilrettelegger for sammenligning mellom perioder i implementeringsåret. Finanstilsynet legger frem at «Dersom foretaket velger å implementere IFRS 16 uten å endre sammenligningstall, må informasjonen i delårsrapportene fremstilles på en slik måte at brukerne av rapportene får den nødvendige innsikten i presentert informasjon for begge årene» (Finanstilsynet, 2018, s. 8). Uttalelsen fra Finanstilsynet legger til rette for at det skal bli mer sammenlignbarhet mellom selskapene, enn hva standarden gjør. Kritikerne av standarden sier at IASB ikke har sett alle de komplekse sidene ved den praktiske bruken. Dette synes styrkes når Finanstilsynet kommer med egne retningslinjer for bruk av standarden, for få bedre informasjonsgrunnlag. Ber...