Infrastrukturell verdiforvalting Eksempelklausuler

Infrastrukturell verdiforvalting. ISO 55000 definerer infrastrukturell verdiforvaltning som et sett av koordinerte aktiviteter, som en organisasjon bruker for å øke verdien på eiendeler i forhold til eiendelenes levering av resultater eller mål. Verdiøkningen krever at det oppnås en balanse mellom kostnader, risiko og ytelse, ofte over ulike tidshorisonter. Med andre ord er infrastrukturell verdiforvaltning i forbindelse med urbane vannsystemer praksisen, som forvalter infrastrukturens forskjellige deler i den hensikt å minimere de totale kostnadene av å eie og drifte systemet, samtidig som man leverer et ønsket servicenivå og holder et akseptabelt risikonivå. Dette gjøres ved å fornye eksisterende anlegg til rett tid og med rett metode, og ved å sørge for at løsningene er fremtidsrettet. Infrastrukturell verdiforvaltning handler derfor om å utvikle prosesser og systemer for å øke infrastrukturens ytelse, effektivitet og verdi. De utviklede prosessene og systemene vil være til hjelp i spørsmål om hvor og når man bør investere i infrastrukturen for å optimalisere nytten, i form av ytelse, tilstand, risiko, mot kostnad. Generelt handler infrastrukturell verdiforvaltning om å forvalte en organisasjons ressurser på best mulig måte ved å balansere ytelse, kostnad og risiko både i et langtids- og kortidsperspektiv. VA-systemet skiller seg fra annen infrastruktur på flere måter, og den mest betydelige forskjellen er kanskje det faktum at denne typen infrastruktur for det meste er gravd ned under bakken og er dermed usynlig for det blotte øyet. Videre har komponentene i VA-systemet generelt en svært lang levetid, regnskapsteknisk i 40-50 år, men i praksis ofte opptil 100 år. I tillegg består VA-systemet av komponenter som bare oppfyller sitt formål når det er koblet til andre tilstøtende deler. Av dette følger det at forvaltningen må gjøres med hele nettverket i tankene. Systemets oppførsel, den lange tidshorisonten for planlegging og flere nivåer innen planleggingen gjør forvaltningen av urbane vannsystemer til et komplekst problem. AWARE-prosjektet (Advanced Water Asset REhabilitation) tok derfor sikte på å støtte beslutningstakerne innen urbane vannsystemer. I den forbindelse ble det laget en mal til en prosess som kan benyttes ved utvikling av en IAM-plan (Infrastructure Asset Management) med spesielt fokus på rehabiliteringsplanlegging. • Definere mål, evalueringskriterier og målverdier • Utarbeidelse av diagnose • Implementering av planen • Overvåke planen • Revidere planen Fornyelse av ledn...

Related to Infrastrukturell verdiforvalting

  • Lovvalg og verneting Avtalen er underlagt norsk rett og partene vedtar Oslo tingrett som verneting. Dette gjelder også etter opphør av avtalen.

  • Midlenes anvendelse og fordeling Fondsstyret fastsetter for hvert år de beløp som forskuddsvis skal avsettes til fellesformål som en finner det ønskelig å støtte. Fondets øvrige midler disponeres - med en halvpart til hver - av spesialutvalg oppnevnt av hver av de to hovedorganisasjonene. Det utarbeides spesialvedtekter for disse utvalgs virksomhet. Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge holder hverandre gjensidig underrettet om de planer spesialutvalgene har for midlenes anvendelse og for hvilke tiltak som har vært gjennomført. Alle bedrifter som innbetaler til fondet, skal etter nærmere fastsatte regler ha adgang til å delta i tiltak som finansieres av fondets midler.

  • Hvilke bedrifter som er tilsluttet Tilsluttet Sluttvederlagsordningen er:

  • Førtidspensjon (bedriftsbaserte) og AFP Førtidspensjon, avtalt mellom bedriften og den ansatte, må være et ledd i en reell bemanningsreduksjon for at sluttvederlag skal kunne innvilges. Sluttvederlag ytes ikke til arbeidstakere som tar ut AFP. I tilfeller der opprinnelig AFP er blitt utbetalt i påvente av uføretrygd, mister arbeidstakeren retten til senere å ta ut sluttvederlag. Om AFP–tillegget ikke er utbetalt i mer enn 6 måneder, kan retten til sluttvederlag gjenopprettes ved at utbetalt AFP–tillegg tilbakebetales.

  • Avgrensning Overtidsarbeid skal innskrenkes mest mulig. Bestemmelsene gjelder kun for arbeidstakere i heltidsstillinger. Deltidstilsatte har likevel krav på overtidskompensasjon dersom de pålegges å arbeide utover det som er fastsatt for full stilling per dag (dog minimum 6 timer dersom arbeidstiden varierer fra dag til dag) eller per uke. Deltidstilsatte utbetales godtgjøring for forskjøvet arbeidstid, jf. pkt. 6.8. For øvrig vises til pkt. 6.3 og arbeidsmiljøloven § 10-6.

  • Nærmere om arbeidsmiljølovens § 10 1. § 10-4

  • Sluttvederlagssatsene Følgende satser gjelder for 1⁄1 stilling (normalt 37,5 timer i uken) ved sluttdato f.o.m. 1.juli 2011: 50 år : kr. 20 000,– 59 år : kr. 70 000,– 51 år : kr. 20 000,– 60 år : kr. 75 000,– 52 år : kr. 25 000,– 61 år : kr. 80 000,– 53 år : kr. 30 000,– 62 år : kr. 80 000,– 54 år : kr. 40 000,– 63 år : kr. 65 000,– 55 år : kr. 50 000,– 64 år : kr. 50 000, – 56 år : kr. 55 000,– 65 år : kr. 35 000,– 57 år : kr. 60 000,– 66 år : kr. 20 000,– 58 år : kr. 65 000,–

  • Sluttvederlagsordningens styre Sluttvederlagsordningens øverste myndighet er styret. Styret består av fire medlemmer og fire personlige varamedlemmer. LO og NHO velger hver to medlemmer av styret. De personer som er valgt som medlemmer av styret i Fellesordningen for Avtalefestet pensjon fra LO og NHO anses samtidig valgt som medlemmer av styret i Sluttvederlagsordningen med mindre en part foretar særskilt valg av medlemmer til styret i Sluttvederlagsordningen. Vervet som leder i styret besettes for to år ad gangen av de to partene etter tur. Styret kan vedta at det skal betales godtgjørelse for verv som styremedlem og varamedlem, samt særskilt klageorgan (jfr. pkt. 9.2) Styret fastsetter i tilfelle godtgjørelsenes størrelse. Styret kan overlate til et utvalg bestående av inntil tre personer valgt av partene i Sluttvederlagsordningen å fastsette godtgjørelsen til styrets medlemmer.

  • Måling av fysisk kraftforbruk Måling av kraftforbruk foretas av nettselskapet i overensstemmelse med gjeldende forskrifter om måling og avregning. Fjordkraft benytter måledata fra Elhub ved avregning av kunder. Ved korreksjoner i timesverdier fra nettselskapet vil resultatet av eventuelle prissikringskontrakter ikke påvirkes eller korrigeres. Ved leverandørbytte til Fjordkraft har Fjordkraft ingen forpliktelser dersom kunde bryter en bindende avtale med en annen leverandør. Kostnader og forpliktelser som følge av avtalebrudd må gjøres opp mellom Kunde og Kundens avtalepart.

  • Dødsfall og sluttvederlag Bare arbeidstakeren selv kan kreve sluttvederlag. Et vilkår for utbetaling av sluttvederlag til de etterlatte, jfr. pkt. 7.3, er at krav om sluttvederlag er fremsatt før dødsfallet.