Kompetanseutvikling og opplæring. Fag – og yrkesopplæringen er et viktig satsingsområde for myndighetene og partene i arbeidslivet. Partene er enige om: • at fag – og yrkesopplæringen bør utvikles slik at den er mest mulig i samsvar med virksomhetenes behov, blant annet ved at de aktuelle offentlige faglige rådene bidrar til at tilbudet innenfor fag – og yrkesopplæringen gjenspeiler endringer i arbeidskrav, arbeidsforhold og ny teknologi m.v. • å arbeide for at ordningen med å kunne avlegge fagprøve etter § 3.5 i opplæringsloven (Praksiskandidatordningen) opprettholdes også i framtiden • at virksomhet og tillitsvalgte hvert år drøfter om det er et kompetansegap i henhold til virksomhetens behov for kompetanse og hvordan det i så fall eventuelt kan legges til rette for at arbeidstakere får anledning til fag-, etter- og videreutdanning. Drøftingene skal ta utgangspunkt i virksomhetens behov for fagarbeidere og den enkelte arbeidstakers behov og ønsker om utvidet kompetanse. Det bør være en målsetting at det drives fagopplæring i alle virksomheter som oppfyller kravene for å være en opplæringsbedrift • at partene sentralt og lokalt må legge til rette for at arbeidsinnvandrere som arbeider i landet og som sikter mot å bli en del av det norske arbeidsmarkedet, må få styrket sine grunnleggende ferdigheter i språk, sikkerhetskunnskap og arbeidskultur.
Kompetanseutvikling og opplæring. Kartlegging av kompetanse og kompetansebehov i bedriften danner grunnlag for opplæringsplaner. Bedriftens retningslinjer og planer for kompetanseutvikling og opplæring bør i størst mulig utstrekning gjennomføres i samarbeid mellom de lokale partene. Bedriften og den enkelte har hver for seg og i fellesskap et ansvar for å ivareta kompetanseutviklingen. Det kan f.eks. skje gjennom det daglige arbeidet, gjennom bruk av interne og eksterne kurs, selvstudier og konferanser. Bedriftens budsjett for kompetansehevende tiltak tas opp med de tillitsvalgte før det vedtas. Bedriften dekker kostnadene ved interne og eksterne opplæringstiltak som den iverksetter. Ved avtalt deltakelse i kompetansehevende kurs/konferanser utenfor arbeidstid i bedriftens/ bransjens regi, dekker bedriften reise- og oppholdskostnader samt minst ordinær lønn i selve kurs-/ konferansetiden. Etter avtale kan bedriften helt eller delvis også dekke utgifter til annen relevant utdanning. Nye fleksible opplæringsformer gir bedriftene og de ansatte flere veier fram til økt nødvendig kompetanse. Arbeidstakere som tar offentlig godkjent kveldsundervisning som gir lønnsansiennitet, kan kreve å få fri uten lønn slik at det blir inntil 3 timer mellom arbeidets slutt og skoletidens begynnelse. Lesedager (1 dag pr. eksamen) og eksamensdager i forbindelse med ovennevnte utdannelse skal gis fri uten lønnstrekk. HK og Virke skal hver for seg og i fellesskap medvirke til at antallet lærlinger øker. De ansatte bør oppmuntres til å ta fagbrev som § 3-5 kandidater etter opplæringsloven. Det vises for øvrig til Tilleggsavtalene I og IV til Hovedavtalen og regler for intern- kontroll, samt overenskomstens bilag om kompetanse og etterutdanning.
Kompetanseutvikling og opplæring. Fag- og yrkesopplæringen er et viktig satsingsområde for myndighetene og partene i arbeidslivet. Partene er enige om: § 3.5 i opplæringsloven (Praksiskandidatordningen)opprettholdes også i framtiden