Common use of Konflikt/streik/lockout Clause in Contracts

Konflikt/streik/lockout. Hvis partene ikke blir enige ved mekling og saken ikke bringes inn for lønnsnemnd, blir det åpen konflikt, altså arbeidsstans. Begge partene i arbeidslivet har kampmidler til å presse motstanderne med. Arbeidstakerne kan streike. Det betyr at de legger ned arbeidet. Retten til å streike er en helt grunnleggende rett for de ansatte. Streiken er det mest virksomme kamp- midlet som arbeidstakerne har overfor arbeidsgiverne. (Se mer om dette i kap. 5). Arbeids- givernes sterkeste kampmiddel er retten til å stenge arbeidstakerne ute fra arbeidsplassen. Det kalles lockout. Arbeidstakerne kan blokkere stillingene innen bedrifter hvor det er streik, altså oppfordre folk til ikke å søke arbeid ved disse bedriftene. Arbeidsgiverne kan også bruke blokadevåpenet, ved å nekte ansettelse av streikende arbeidstakere fra andre bedrifter. Ar- beidstakerne kan, etter varsling, boikotte en bedrift ved å nekte å være med på å levere varer til bedriften. Når et annet forbund er i streik i våre bedrifter (f eks renholdsbedrifter), kan våre medlemmer nekte å vaske dersom dette ikke er en del av arbeidskontrakten/tariffavtalen. Disse kampmidlene har ikke vært brukt så ofte i Norge, men det er av vesentlig betydning for den frie forhandlingsretten i arbeidslivet at de er tillatt og kan komme til å bli brukt. Vanligvis ender en konflikt opp med at Riksmeklingsmannen innkaller til ny mekling når det er grunnlag for det. Fører meklingen fram, avsluttes konflikten. Vedtak om lønnsnemnd kan også bli truffet etter at konflikt har pågått en tid.

Konflikt/streik/lockout. Hvis partene ikke blir enige ved mekling og saken ikke bringes inn for lønnsnemnd, blir det åpen konflikt, altså arbeidsstans. Begge partene i arbeidslivet har kampmidler til å presse motstanderne med. Arbeidstakerne kan streike. Det betyr at de legger ned arbeidet. Retten til å streike er en helt grunnleggende rett for de ansatte. Streiken er det mest virksomme kamp- midlet kampmidlet som arbeidstakerne har overfor arbeidsgiverne. (Se mer om dette i kap. 5). Arbeids- givernes Arbeidsgivernes sterkeste kampmiddel er retten til å stenge arbeidstakerne ute fra arbeidsplassen. Det kalles lockout. Arbeidstakerne kan blokkere stillingene innen bedrifter hvor det er streik, altså oppfordre folk til ikke å søke arbeid ved disse bedriftene. Arbeidsgiverne kan også bruke blokadevåpenet, ved å nekte ansettelse av streikende arbeidstakere fra andre bedrifter. Ar- beidstakerne Arbeidstakerne kan, etter varsling, boikotte en bedrift ved å nekte å være med på å levere varer til bedriften. Når et annet forbund er i streik i våre bedrifter (f eks renholdsbedrifter), kan våre medlemmer nekte å vaske dersom dette ikke er en del av arbeidskontrakten/tariffavtalen. Disse kampmidlene har ikke vært brukt så ofte i Norge, men det er av vesentlig betydning for den frie forhandlingsretten i arbeidslivet at de er tillatt og kan komme til å bli brukt. Vanligvis ender en konflikt opp med at Riksmeklingsmannen Riksmekleren innkaller til ny mekling når det er grunnlag for det. Fører meklingen fram, avsluttes konflikten. Vedtak om lønnsnemnd kan også bli truffet etter at konflikt har pågått en tid.

Konflikt/streik/lockout. Hvis partene ikke blir enige ved mekling og saken ikke bringes inn for lønnsnemnd, blir det åpen konflikt, altså arbeidsstans. Begge partene i arbeidslivet har kampmidler til å presse motstanderne med. Arbeidstakerne kan streike. Det betyr at de legger ned arbeidet. Retten til å streike er en helt grunnleggende rett for de ansatte. Streiken er det mest virksomme kamp- midlet som arbeidstakerne har overfor arbeidsgiverne. (Se mer om dette i kappkt. 56). Arbeids- givernes sterkeste kampmiddel er retten til å stenge arbeidstakerne ute fra arbeidsplassen. Det kalles lockout. Arbeidstakerne kan blokkere stillingene innen bedrifter hvor det er streik, altså oppfordre folk til ikke å søke arbeid ved disse bedriftene. Arbeidsgiverne kan også bruke 4 INFORMASJON TIL TILLITSVALGTE I NNN blokadevåpenet, ved å nekte ansettelse av streikende arbeidstakere fra andre bedrifter. Ar- beidstakerne Arbeids- takerne kan, etter varsling, boikotte en bedrift ved å nekte å være med på å levere varer til bedriften. Når et annet forbund er i streik i våre bedrifter (f eks renholdsbedrifter), kan våre medlemmer nekte å vaske dersom dette ikke er en del av arbeidskontrakten/tariffavtalen. Disse kampmidlene har ikke vært brukt så ofte i Norge, men det er av vesentlig vesent- lig betydning for den frie forhandlingsretten i arbeidslivet at de er tillatt og kan komme til å bli brukt. Vanligvis ender en konflikt opp med at Riksmeklingsmannen innkaller til ny mekling når det er grunnlag for det. Fører meklingen fram, avsluttes konflikten. Vedtak om lønnsnemnd kan også bli truffet etter at konflikt har pågått en tid.