Likviditetsstyring. Fondets midler plasseres i likvide finansielle instrumenter i tråd med bestemmelsene om likviditet i vpfl. § 6-5. Odin Forvaltning AS overvåker løpende fondets likviditetsbehov og oppfylling av kravet i vpfl. Porteføljesystemet viser likviditetsutvikling i fondets plasseringer. I tillegg viser interne rapporter oversikt over innkomne tegninger og innløsninger i fondet. Informasjonen benyttes til å foreta salg av eiendeler for å fremskaffe likviditet, eller plassering av ledig likviditet i finansielle instrumenter. Se vedtektene §3 punkt 3.3.
Likviditetsstyring. Avkastningsmål og risikovillighet ved formål – Investering (må besvares med ett kryss dersom formål ved handelen er Investering) Angivelse av produkt/risiko under er kun veiledende. Risikoen i de enkelte finansielle instrument kan avvike betydelig. Kategorien for høyeste grad av risiko er delt i tre for å synliggjøre variasjonen i risiko for produktene i denne gruppen. Høy avkastning / høy risiko – Kunden har et ønske om høy avkastning, og er villig til å ta høy risiko for å oppnå dette. Kunden tåler også store verdisvingninger/tap. Høy risiko – Noterte aksjer på hovedindeksen ved Oslo Børs eller tilsvarende på andre markedsplasser, høyrenteobligasjoner (high yield obligasjoner) med rating BB+ til B og valutaterminer uten gearing.
Likviditetsstyring. Det må vurderes hva slags likviditetsstyring det skal være i et slikt fellesskap. Det kan tenkes løsninger både med separat og med felles likviditet. Ved separat likviditet vil den enkelte advokat få overført til sin egen konto alle brutto inntekter som tilkommer vedkommende, eventuelt med fradrag for en avtalt likviditetsbuffer på en konto som tilhører kontorfellesskapet. Til gjengjeld må fellesskapet tilføres midler forskuddsvis til dekning av vedkommendes andel av fellesutgiftene. Disse bør stipuleres med utgangspunkt i budsjetterte kostnader og eventuelt korrigeres dersom kostnadsutviklingen i året avviker fra dette. I en slik løsning vil det være naturlig at alle særutgifter betales direkte av den enkelte. I avanserte kontorfellesskap kan det imidlertid også være naturlig med større grad av felles likviditet. Dette vil innebære at alle inntekter går inn på fellesskapets konto - eventuelt overføres til denne dersom man utad ønsker å operere med separate konti. Fra denne felleskonto vil så den enkelte få sitt uttak. Det må imidlertid tas stilling til om fellesskapets konto til enhver tid skal inneholde et minimumsbeløp fra den enkelte som likviditetsreserve, eller om reserven kan dekkes ved kassekreditt eller ved at den enkelte har øyeblikkelig tilskuddsplikt ved likviditetsbehov. Den enkelte kan så enten ta ut sin likvide andel av overskuddet - minus eventuell likviditets- reserve - etter hver regnskapsavslutning, eller det kan tas ut et fast omforent beløp som en slags lønn, og foreta avregning mellom dette og likvid overskudd med passende mellomrom. Dersom den felles likviditet innebærer en viss grad av finansiering mellom kontorfellene, bør det avtales om og i tilfelle hvordan dette skal renteberegnes. I en slik modell må det «likvide» overskuddet beregnes, dvs. hvor mye av fakturerte salærer som faktisk har inngått, idet det bare er dette som kan tas ut. Merk at eventuell utbetaling på sykeavbruddsforsikring vil skje til den enkelte kontorfelles konto. Dersom utbetalingen skal gå til å dekke vedkommendes andel av felles kontorutgifter, må advokaten enten være forpliktet til å overføre pengene til fellesskapets konto, eller vedkommende advokats “driftskonto” må være en konto som disponeres av fellesskapet.
Likviditetsstyring. (Artikkel 16 i direktiv 2011/61/EU)