Lovfesting av heltidsnorm Eksempelklausuler

Lovfesting av heltidsnorm. Arbeids- og inkluderingsdepartementet foreslår en ny bestemmelse i aml. kapittel 14, som lovfester en heltidsnorm gjennom en hovedregel om ansettelse i heltidsstilling. NHO støtter intensjonen om å søke å høyne heltidsandelsen, men ikke lovforslaget slik det er utformet. NHO er imidlertid av den oppfatning at en slik målsetning ikke er egnet som lovtekst, men snarere bør nås med andre virkemidler. NHO mener at problemstillingen knyttet til unødig deltid må løses mellom partene i arbeidslivet, i tariffavtaler eller på annen måte, i bransjer hvor bruken av uønsket deltid er utbredt og uheldig. En generell bestemmelse som gir inntrykk av å skape rettigheter og plikter til heltid, bidrar heller til uklarhet enn bevisstgjøring. NHO deler departementets vurderinger om at forslaget ikke skal gripe inn i avtalefriheten eller sette rettslige begrensninger i adgangen til å benytte deltid. Retten til å ansette og å avgjøre bruk av hel-/deltidsstillinger, er en helt grunnleggende del av virksomhetsledelsen, jf. også Høyesteretts vurderinger av stillingsstruktur i HR-2022-390-A, avsnitt 46. NHO vil fremheve at det må kunne vises til vektige grunner for å kunne gripe inn i ansettelsesretten og denne del av virksomhetsledelsen. Hvorvidt det er grunnlag for å ansette i hel- /deltidsstilling vil ofte bero på komplekse vurderinger, som dels må basere seg på virksomhetens situasjon på ansettelsestidspunktet, men også på en vurdering av fremtidige behov for arbeidskraft. Til dette kommer også at flere virksomheter – herunder enkelte sektorer – ikke har mulighet til å fylle hele sitt arbeidskraftsbehov gjennom heltidsstillinger, f.eks. på grunn av økt behov for bemanning på enkelte dager eller konkrete tidspunkter på dagen. Enkelte virksomheter har komplekse turnusplaner som ikke går opp uten bruk av deltid. XXX mener forslaget til lovtekst uansett er gitt en uheldig utforming. Departementet ønsker å lovfeste en heltidsnorm, og formålet bak forslaget uttrykkes som at "en "hovedregel" om heltidsansettelse skal virke normdannende" - uten å sette rettslige begrensninger i adgangen til å bruke deltid, jf. høringsnotatet side 11. Bestemmelsen er følgelig ment å ha en annen funksjon enn lovens øvrige bestemmelser, og er ment å gi informasjon om en målsetning. Imidlertid er det NHO syn at lovteksten – lest etter sin ordlyd – kan synes å gi uttrykk for en materiell skranke, heller enn å gi uttrykk for å skulle være normdannende. Det vises i den forbindelse til bruken av uttrykkene "sk...
Sample 1
Law Insider
+
Microsoft® Word Add-in

Get the Official Word Add-in

Open in AppSource
Add to Word Now

Related to Lovfesting av heltidsnorm

  • Utbetaling av feriepenger Partene er enige om, jf. ferieloven § 11 nr. 1, at opptjente feriepenger, uavhengig av bestemmelsene ovenfor, kan utbetales samlet i juni og juli måned, uavhengig av tidspunktet for faktisk avvikling av feriefritid. I tariffavtaler hvor ferien etter ferieloven § 15 allerede er innført, skal antall dager ikke økes som følge av innføring av den avtalefestede ferien. Iverksettelsen og den praktiske gjennomføringen av den avtalefestede ferien for de aktuelle områder, avtales nærmere mellom partene.

  • Stansing av levering på grunn av betalingsmislighold Fjordkraft kan stanse levering av sine ytelser dersom kunden ikke betaler innen betalingsfristen eller hvor Fjordkraft har grunn til å forvente at betaling ikke vil finne sted.

  • Utbetaling av lønn Det er en forutsetning for utbetaling av lønn etter dette kapittel at arbeidstaker har rett til stønad etter folketrygdloven. Refusjonsbeløpet fra folketrygden for tilsvarende periode tilfaller virksomheten. Det skal gjøres fradrag for offentlige trygdeytelser som arbeidstakeren mottar i perioden. Dersom det blir innvilget trygdeytelser for et tidsrom tilbake hvor lønn under sykdom allerede er utbetalt, kan virksomheten kreve overført en så stor del av trygdeytelsene at lønn under sykdom for tilsvarende tidsrom dekkes.

  • Behandling av personopplysninger Foretaket ved daglig leder er behandlingsansvarlig for personopplysninger. Personopplysninger vil bli behandlet i samsvar med gjeldende lover og forskrifter. Formålet med behandlingen av personopplysninger er gjennomføring av de avtaler som inngås mellom Foretaket og Kunden, administrasjon, fakturering/oppgjør samt markedsføring av investeringsprodukter og -tjenester. Personopplysninger kan ved lovbestemt opplysningsplikt bli utlevert til offentlige myndigheter. Kunden kan be om informasjon om hvilken behandling Foretaket foretar, og hvilke opplysninger som er registrert. Kunden kan kreve retting av uriktige eller mangelfulle opplysninger, samt kreve sletting av opplysninger når formålet med behandlingen er gjennomført og opplysningene ikke kan brukes/arkiveres til annet formål.

  • Regnskap og årsberetning Fondets regnskapsår er kalenderåret. Ved hvert regnskapsårs avslutning utarbeides et årsregnskap som skal revideres av en statsautorisert revisor. Regnskapet sendes sammen med årsberetningen til Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge.

  • Endring og avvikling Dersom AFP-ordningen blir endret og det får betydning for retten til å ta ut slitertillegg, skal Sliterordningen vurdere nødvendige endringer, herunder kravet om lengre tids medlemskap i norsk folketrygd. LO og YS skal løpende evaluere Sliterordningen og vurdere ordningens økonomiske bæreevne. Om det skulle vise seg nødvendig for å ivareta soliditeten til Sliterordningen, kan LO og YS ved avtale seg imellom foreta nødvendige endringer som avviker fra bilagets bestemmelser om rett til ytelse og ytelsens størrelse. Fra det tidspunkt økonomien tilsier at ordningen ikke skal påføres ytterligere forpliktelser, kan LO og YS beslutte at nye slitertillegg ikke lenger skal innvilges. Sliterordningen skal avvikles etter siste utbetaling av slitertillegg. Midler som er igjen etter at alle forpliktelser er dekket, skal tilbakeføres det som var Sluttvederlagsordningens parter (NHO og LO) og brukes til et beslektet formål bestemt i fellesskap av disse partene. Det forutsettes at NHO og LO, i samråd med YS, finner fram til løsninger om bruk av midlene som forholdsmessig hensyntar at også øvrige tariffområder har bidratt til Sluttvederlagsordningens og Sliterordningens økonomi. Hvis avtalen mellom LO og YS etter § 2 andre avsnitt sies opp, gjelder foregående avsnitt tilsvarende. Xxxx-Xxxxxxxxx Xxxxxxxxxx Xxx Xxxx Xxxxxx Xxxxxx Xxxxx LO NHO YS

  • Måling av fysisk kraftforbruk Måling av kraftforbruk foretas av nettselskapet i overensstemmelse med gjeldende forskrifter om måling og avregning. Fjordkraft benytter måledata fra Elhub ved avregning av kunder. Ved korreksjoner i timesverdier fra nettselskapet vil resultatet av eventuelle prissikringskontrakter ikke påvirkes eller korrigeres. Ved leverandørbytte til Fjordkraft har Fjordkraft ingen forpliktelser dersom kunde bryter en bindende avtale med en annen leverandør. Kostnader og forpliktelser som følge av avtalebrudd må gjøres opp mellom Kunde og Kundens avtalepart.

  • Fakturering og betaling (se NS 8406 pkt. 23.3)