Nemndspraksis Eksempelklausuler

Nemndspraksis. I følge Xxxxxxx er nemndspraksis en relevant tolkningsfaktor ved tolkning av forsikringsvilkår.53 Det at det er bestemt i Forsikringsavtaleloven at partene kan kreve nemndsbehandling, viser at lovgiver aksepterer nemnda som et tvisteløsningsorgan, og det taler også for at uttalelsene er en relevant tolkningsfaktor. At det er tale om et frivillig tvisteløsningsorgan som faktisk blir anvendt i praksis, viser at partene aksepterer det som tvisteløsningsorgan. I tillegg kommer at uttalelsene er offentlige, noe 52 FKN-2009-72, FSN-6094 og FSN-3898. 53 Arntzen (1995) s. 55. som i alle fall til en viss grad, fungerer som en kvalitetssikring.54 Videre er enda et argument at FKN er et tvisteløsningsorgan som har spesialisert seg på forsikringssaker. Det tilsier at uttalelsene er basert på den særlige kompetanse som et slikt organ nødvendigvis vil besitte. Det er også på det rene at Høyesterett har vist til uttalelsene som tolkningsfaktorer i flere saker.55 Etter dette kan man nok trygt slutte at uttalelsene er en relevant tolkningsfaktor.
Nemndspraksis. Som man har sett ovenfor, er nemndspraksis en relevant tolkningsfaktor. Spørsmålet blir om tolkningen av begrepet i nemndspraksis kan gi veiledning ved fastlegging av hvor grensen mellom hva som er plutselig og hva som har oppstått over tid må trekkes. Det er flere avgjørelser fra FKN hvor det fremgår at nemnda mener kriteriet fører til at skader som er oppstått over tid, ikke vil være dekket av forsikringen.67 For eksempel kan nevnes FSN-2262 hvor mus hadde gnagd i stykker deler av bilen mens den stod lagret på en låve fra desember til mai. Xxxxxx uttalte her at skadene var påført over et lengre tidsrom, og at det derfor ikke kunne regnes som plutselig. Det er imidlertid ingen avgjørelser fra FKN som uttrykkelig sier hvor grensen går mellom hva som generelt er regnet som plutselig, og hva som er et lengre tidsrom. For å finne ut hvor grensen går 66 Plogvoll (2010).
Nemndspraksis. Det har vært drøftet flere spørsmål knyttet til kriteriet ”ytre” i FKN. Det første spørsmålet som er drøftet, er om begrepet må tolkes slik at det sikter til den fysiske plasseringen av påvirkningen, slik at påvirkningen må ha vært utenfor bilen og ikke inni den. Uttalelser fra FKN viser at nemnda tolker begrepet som at det siktes til egenskaper utenfor bilen selv, og ikke til den fysiske plasseringen av påvirkningen.79 For eksempel 75 Plogvoll (2010).

Related to Nemndspraksis

  • Virkeområde Opplysnings- og utdanningstiltakene, herunder kurs- og skolevirksomhet, skal blant annet ta sikte på:

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.

  • Aktivitetsprogram Hovedorganisasjonene vil gjennom aktiv handling ta ansvar for å få til endringer, både strukturelt og kulturelt, gjennom følgende aktiviteter/tiltak: - Lokale likestillingsavtaler og likestillingsprosjekter Hvis de lokale parter ønsker å utarbeide en likestillingsavtale på bedriftsnivå eller ønsker å igangsette konkrete likestillingstiltak, kan hovedorganisasjonene bistå gjennom rådgivning. - Arbeidsliv – familiepolitikk Hovedorganisasjonene vil arbeide for en foreldrepermisjonsordning som fremmer likestilling. - Hovedorganisasjonene vil arbeide for en familiepolitikk som balanserer hensynet til familie- og arbeidsliv. - Likelønn Felles tiltak for oppfølging av enkelte elementer i likelønnskommisjonens rapport og eventuelle tiltak initiert i tariffoppgjørene.

  • Sluttvederlagsordningens styre Sluttvederlagsordningens øverste myndighet er styret. Styret består av fire medlemmer og fire personlige varamedlemmer. LO og NHO velger hver to medlemmer av styret. De personer som er valgt som medlemmer av styret i Fellesordningen for Avtalefestet pensjon fra LO og NHO anses samtidig valgt som medlemmer av styret i Sluttvederlagsordningen med mindre en part foretar særskilt valg av medlemmer til styret i Sluttvederlagsordningen. Vervet som leder i styret besettes for to år ad gangen av de to partene etter tur. Styret kan vedta at det skal betales godtgjørelse for verv som styremedlem og varamedlem, samt særskilt klageorgan (jfr. pkt. 9.2) Styret fastsetter i tilfelle godtgjørelsenes størrelse. Styret kan overlate til et utvalg bestående av inntil tre personer valgt av partene i Sluttvederlagsordningen å fastsette godtgjørelsen til styrets medlemmer.

  • Tilsynsmyndighet Foretaket står under tilsyn av Finanstilsynet (Organisasjonsnummer: 840747972). Adresse: Xxxxxxxxxxxxx 0, 0000 Xxxx. Foretaket har filial eller datterselskap i følgende land:

  • Anskaffelsesprosedyre Anskaffelsen vil bli gjennomført som en åpen anbudskonkurranse etter del I og del III i henhold til lov om offentlige anskaffelser av 17. juni 2016 nr. 73 og forskrift om offentlige anskaffelser av 12. august 2016 nr. 974.

  • Forskjøvet arbeidstid Forskjøvet arbeidstid betales som for overtid bestemt.

  • Hvilke bedrifter som er tilsluttet Tilsluttet Sluttvederlagsordningen er:

  • Alminnelige bestemmelser Som hovedregel gjelder en oppsigelsesfrist på 3 måneder fra og med første dag i måneden etter at oppsigelsen fant sted. Vedrørende eldre arbeidstakere m.v., se arbeidsmiljøloven § 15-3 (3). Dersom arbeidstaker sier opp sin stilling, kan det inngås avtale om fratredelse tidligere enn opprinnelig oppsigelsesfrist dersom forholdene ligger til rette for det. For alle arbeidstakere som uttrykkelig er inntatt med en prøvetid av inntil 6 måneder og for arbeidstakere som er inntatt til å utføre arbeid av forbigående art av inntil 2 måneders varighet, er oppsigelsesfristen 14 dager regnet fra oppsigelsesdagen.

  • Sikkerhetsstillelse Fjordkraft har rett til å foreta kredittvurderinger av kunder og kan avslå/avslutte leveranse dersom det foreligger en saklig grunn. Alternativt har Fjordkraft til enhver tid rett til å skriftlig kreve garanti eller annen sikkerhet såfremt det foreligger saklig grunn. Omfang og art av slik sikkerhet er avhengig av risiko, og besluttes av Fjordkraft alene. Betalingsmislighold eller forventet betalingsmislighold vil alltid være saklig grunn etter denne bestemmelse.