Nemndspraksis. Det har vært drøftet flere spørsmål knyttet til kriteriet ”ytre” i FKN. Det første spørsmålet som er drøftet, er om begrepet må tolkes slik at det sikter til den fysiske plasseringen av påvirkningen, slik at påvirkningen må ha vært utenfor bilen og ikke inni den. Uttalelser fra FKN viser at nemnda tolker begrepet som at det siktes til egenskaper utenfor bilen selv, og ikke til den fysiske plasseringen av påvirkningen.79 For eksempel 75 Plogvoll (2010).
Nemndspraksis. For løsning av forsikringsrettslige tvister har man to nemnder som fungerer som et supplerende tvisteløsningsorgan til domstolene. Dette er selskapsuavhengige nemnder, og de har sin basis i avtale av 28.2.01 mellom Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH), Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Forbrukerrådet12. Sekretariatet for disse nemndene er Forsikringsklagekontoret (FKK). Avkortingsnemnda (AKN) behandler saker om skjønnsspørsmål vedrørende aktsomhetsgrad og omfanget av avkortning i erstatning eller regresskrav, samt vurderer adgangen til identifikasjon. Videre behandler nemnda spørsmål om redusert erstatning ved skadelidtes medvirkning etter bilansvarslovens § 7. Praksis fra Forsikringsskadenemnda (FSN) er her av størst interesse. Nemnda behandler årlig et stort antall tvister om forsikringsrettslige spørsmål. I 2007 avga nemnda 579 uttalelser.13 Det foreligger en omfattende praksis på opplysningsrettens område, også i forhold til § 8-1. Likevel er det ikke automatisk en viktig rettskilde - nemndas uttalelser er ikke rettskraftige, de er kun rådgivende og veiledende.14 Selskapene kan altså i utgangspunktet velge å fastholde sin avgjørelse, selv om nemndas uttalelse går i favør av sikrede. Det må i denne sammenheng bemerkes at erfaring viser at en nokså liten andel av uttalelsene blir etterlevet av forsikringsselskapene. Selskapenes forklaringer er blant annet at saken ikke ble tilstrekkelig opplyst gjennom den skriftlige behandlingen i nemnda, eller at det er snakk om prinsipielle spørsmål som må avgjøres av domstolen.15 Dog er det jo slik at uttalelsene er ment å være i samsvar med gjeldende rett, og det faktum at de begrunnes gir de mer tyngde. Uttalelsene er offentlige og publiseres på FKKs hjemmeside16 og på Lovdata17. Dette er begge forhold som taler for å tillegge uttalelsene vekt. Det skal også kort nevnes at man i domstolspraksis finner flere eksempler både på at nemndas uttalelser er fulgt18 og gått imot.19 Nemndpraksis har nok en viss relevans som kilde, men vekten avhenger fra sak til sak. Det hender også at nemnda velger å avvise saken, gjerne fordi den mener saken er for kompleks til å behandles skriftlig. Da kan det jo hevdes at nemndas eventuelle uttrykte standpunkt bør få mindre betydning.
Nemndspraksis. I følge Xxxxxxx er nemndspraksis en relevant tolkningsfaktor ved tolkning av forsikringsvilkår.53 Det at det er bestemt i Forsikringsavtaleloven at partene kan kreve nemndsbehandling, viser at lovgiver aksepterer nemnda som et tvisteløsningsorgan, og det taler også for at uttalelsene er en relevant tolkningsfaktor. At det er tale om et frivillig tvisteløsningsorgan som faktisk blir anvendt i praksis, viser at partene aksepterer det som tvisteløsningsorgan. I tillegg kommer at uttalelsene er offentlige, noe 52 FKN-2009-72, FSN-6094 og FSN-3898. 53 Arntzen (1995) s. 55. som i alle fall til en viss grad, fungerer som en kvalitetssikring.54 Videre er enda et argument at FKN er et tvisteløsningsorgan som har spesialisert seg på forsikringssaker. Det tilsier at uttalelsene er basert på den særlige kompetanse som et slikt organ nødvendigvis vil besitte. Det er også på det rene at Høyesterett har vist til uttalelsene som tolkningsfaktorer i flere saker.55 Etter dette kan man nok trygt slutte at uttalelsene er en relevant tolkningsfaktor.
Nemndspraksis. Som man har sett ovenfor, er nemndspraksis en relevant tolkningsfaktor. Spørsmålet blir om tolkningen av begrepet i nemndspraksis kan gi veiledning ved fastlegging av hvor grensen mellom hva som er plutselig og hva som har oppstått over tid må trekkes. Det er flere avgjørelser fra FKN hvor det fremgår at nemnda mener kriteriet fører til at skader som er oppstått over tid, ikke vil være dekket av forsikringen.67 For eksempel kan nevnes FSN-2262 hvor mus hadde gnagd i stykker deler av bilen mens den stod lagret på en låve fra desember til mai. Xxxxxx uttalte her at skadene var påført over et lengre tidsrom, og at det derfor ikke kunne regnes som plutselig. Det er imidlertid ingen avgjørelser fra FKN som uttrykkelig sier hvor grensen går mellom hva som generelt er regnet som plutselig, og hva som er et lengre tidsrom. For å finne ut hvor grensen går 66 Plogvoll (2010).