Næring og samfunn Eksempelklausuler

Næring og samfunn. Den nye kommunen skal legge til rette for å bli en attraktiv bo-, nærings- og arbeidsmarkedskommune i regionen. En større kommune vil være en mer interessant samarbeidspartner, og en sterkere aktør overfor regionale og nasjonale myndigheter, enn om kommunene står hver for seg. Kommunen skal bygge kunnskap, kompetanse og samarbeid for å møte framtidige utfordringer. Et sterkt apparat for nærings- og samfunnsutvikling skal sikre verdiskaping, arbeidsplasser og positiv befolkningsutvikling i alle deler av den nye kommunen. Kommunens næringsarbeid og næringspolitikk skal: • Bygge opp under eksisterende næringsliv gjennom aktiv dialog og tilrettelegging og virkemiddelbruk som for eksempel etablererhjelp. • Prioritere en vesentlig andel av kommunens inntekter fra konsesjonsavgift, havbruksfond og evt andre særinntektskilder til aktivt næringsutviklingsarbeid. • Legge til rette for utvikling av attraktive næringsareal i hele den nye kommunen. • Gjennom utviklingsrettet innsats bidra til knoppskyting og innovasjon, særlige der lokale konkurransefortrinn og kompetansemiljøer gir grunnlag for dette. • Legge aktivt til rette for havbruksnæringa i kommunen, bl.a. basert på de rammer som legges i felles interkommunal plan for sjøareal. • Bidra til gode vilkår og rammebetingelser for landbruket ved å vektlegge god arealforvaltning, rådgivning/kompetanse, tilskuddsmuligheter mv. • Bidra til bærekraftig forvaltning der miljøhensyn og jordvern blir tatt på alvor. • Forvalte lakseførende vassdrag og villaksen slik at det gir positiv bestandsutvikling og grunnlag for turisme. • Satse på reiseliv, hyttenæring og naturbaserte opplevelser, bla. ved å tilrettelegge attraktive tomtearealer og tilhørende servicefunksjoner. Den nye kommunen skal overta de tidligere kommunenes eierandeler i interkommunale selskaper (IKS) og aksjeselskaper (AS). Det skal foretas en gjennomgang av eierinteressen i selskapene og forvaltningen av disse. Den nye kommunen vil utvikle en egen strategi for forvaltning av eierinteresser.

Related to Næring og samfunn

  • Endring og avvikling Dersom AFP-ordningen blir endret og det får betydning for retten til å ta ut slitertillegg, skal Sliterordningen vurdere nødvendige endringer, herunder kravet om lengre tids medlemskap i norsk folketrygd. LO og YS skal løpende evaluere Sliterordningen og vurdere ordningens økonomiske bæreevne. Om det skulle vise seg nødvendig for å ivareta soliditeten til Sliterordningen, kan LO og YS ved avtale seg imellom foreta nødvendige endringer som avviker fra bilagets bestemmelser om rett til ytelse og ytelsens størrelse. Fra det tidspunkt økonomien tilsier at ordningen ikke skal påføres ytterligere forpliktelser, kan LO og YS beslutte at nye slitertillegg ikke lenger skal innvilges. Sliterordningen skal avvikles etter siste utbetaling av slitertillegg. Midler som er igjen etter at alle forpliktelser er dekket, skal tilbakeføres det som var Sluttvederlagsordningens parter (NHO og LO) og brukes til et beslektet formål bestemt i fellesskap av disse partene. Det forutsettes at NHO og LO, i samråd med YS, finner fram til løsninger om bruk av midlene som forholdsmessig hensyntar at også øvrige tariffområder har bidratt til Sluttvederlagsordningens og Sliterordningens økonomi. Hvis avtalen mellom LO og YS etter § 2 andre avsnitt sies opp, gjelder foregående avsnitt tilsvarende. Xxxx-Xxxxxxxxx Xxxxxxxxxx Xxx Xxxx Xxxxxx Xxxxxx Xxxxx LO NHO YS

  • Valutahåndtering og veksling Handel i terminmarkedet foregår i Euro. All fysisk leveranse faktureres i NOK med mindre annet er avtalt. Ved konvertering benyttes Nord Pools vekslingsrate. Fjordkraft har avtale med Statkraft Energi AS om handel av kraftkontrakter, veksling av valuta og terminsikring av valuta.

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.

  • GODTGJØRELSE FOR HELLIGDAGER OG 1. OG 17. MAI A-ordningen

  • Hvilke bedrifter som er tilsluttet Tilsluttet Sluttvederlagsordningen er:

  • Lovvalg og verneting Avtalen er underlagt norsk rett og partene vedtar Oslo tingrett som verneting. Dette gjelder også etter opphør av avtalen.

  • Transport av avtalen Partene kan ikke overdra sine rettigheter og forpliktelser etter denne avtalen uten godkjenning fra den andre parten.

  • Bruk av tvang og makt DokType Sak/dok nr: Løpenr.: Journaldato: Dok.dato: Tilg. Hjemmel: Avsender\mottaker:

  • Hva som anses som mislighold Det foreligger mislighold dersom en av partene ikke oppfyller sine forpliktelser etter avtalen, og det ikke skyldes forhold som den annen part er ansvarlig for eller force majeure. Videre foreligger det mislighold dersom tjenesten ikke oppfyller de garantier som Leverandøren har gitt.