Nærmere om innholdet i industrikonsesjonsloven § 4 og § 5 og konsesjonsvilkårene Eksempelklausuler

Nærmere om innholdet i industrikonsesjonsloven § 4 og § 5 og konsesjonsvilkårene. Lovendringen innebærer som nevnt tidligere, at avtaler om erverv av langsiktig disposisjonsrett til vannkraftressurser samt andre langsiktige avtaler om kraftdisponering er konsesjonspliktige i henhold til industrikonsesjonsloven § 1. Dersom ervervet er konsesjonspliktig, skal det underlegges konsesjonsbehandling i henhold til Ikl. § 4 eller § 5. Hva er så det rettslige innholdet i Ikl. § 4 og § 5 når det gjelder erverv av langsiktig disposisjonsrett, og hvilke vilkår oppstilles ved tildeling av konsesjon for denne typer avtaler etter bestemmelsene? Jeg tar først for meg § 4. Staten har forkjøpsrett til aksjer eller parter i henhold til Ikl. § 4, tredje punktum, når det ”offentlige eierskap” faller under 2/3 av stemmene og kapitalen. Konsesjonæren vil i et slikt tilfelle ikke lenger tilfredsstille vilkårene for å få konsesjon på ubegrenset tid. Grunnen til at det offentlige eierskap ikke lenger eier den nevnte andel av aksjene og stemmene, vil normalt være at det har skjedd en overdragelse fra en eller flere slike eiere til private kjøpere. Adgangen staten har til å gjøre forkjøpsretten gjeldende, oppstår så snart departementet har fått melding om at betingelsene for konsesjon ikke lenger er oppfylt. Spørsmålet som oppstår er hvordan denne regelen får virkning på avtaler om erverv av langsiktig disposisjonsrett. Hva skjer dersom et selskap, der for eksempel en kommune eier mer enn 2/3 av kapitalen og stemmene, har fått innvilget konsesjon til erverv av langsiktig disposisjonsrett, og det offentlige eierskapet i selskapet deretter faller under 2/3? Blir det her snakk om forkjøpsrett, eller får staten adgang til å tre inn som part i avtalen? Hva skjer dersom staten ikke gjør bruk av forkjøpsretten eller trer inn i avtalen? Skal forkjøpsretten eventuelt gjøres gjeldende til bakenforliggende fall/ anlegg, eller skal den gjøres gjeldende til disposisjonsrettsavtalen? Xxxxxx ordlyd og forarbeider gir lite veiledning. Det er imidlertid selve kraftkontrakten/ avtalen om langsiktig disposisjonsrett som er underlagt konsesjonsbehandling ved ervervet. Det ville derfor være lite sannsynlig at staten kunne gjøre forkjøpsretten gjeldende til de bakenforliggende rettigheter. I et brev fra statsråden til Energi- miljøkomiteen på Stortinget43 bekreftes dette: ”Det er ikke rettslig adgang for staten å gjøre forkjøpsrett gjeldende til noen bakenforliggende vannfallrettigheter når det overdras bruksrett eller langsiktig disposisjonsrett”. Å gjøre forkjøpsrett gjeldende til di...

Related to Nærmere om innholdet i industrikonsesjonsloven § 4 og § 5 og konsesjonsvilkårene

  • Leverandørens tekniske og faglige kvalifikasjoner Krav Dokumentasjonskrav

  • Tekniske og faglige kvalifikasjoner Kvalifikasjonskrav Dokumentasjonskrav

  • Reklamasjon. Tilbakeføring Bestrider kortholder å ha godkjent en betalingstransaksjon skal kortutsteder dokumentere at transaksjonen er autentisert, korrekt registrert og bokført og ikke rammet av teknisk svikt eller annen feil. Bestrider kortholder etter dette å ha ansvar for en betalingstransaksjon etter ansvarsreglene over, skal kortutsteder straks og senest innen utgangen av den påfølgende virkedagen tilbakeføre beløpet og erstatte rentetap fra belastningstidspunktet, forutsatt at kortholder setter frem krav om tilbakeføring uten ugrunnet opphold etter at kortholder ble kjent med forholdet, og senest 13 måneder etter belastningstidspunktet. Plikten til tilbakeføring gjelder ikke dersom kortholder skriftlig har erkjent ansvar for registreringen av transaksjonsbeløpet, eller kortutsteder har rimelige grunner til mistanke om svik og innen fire uker fra mottakelse av skriftlig innsigelse fra kortholder har anlagt søksmål eller brakt saken inn for Finansklagenemnda. Blir saken avvist av nemnda eller en domstol, løper en ny frist på fire uker, fra den dagen kortutsteder ble kjent med avvisningen. Plikten til tilbakeføring etter første avsnitt gjelder ikke for kortholders egenandel på kr 450, med mindre betalingskortet er brukt uten personlig sikkerhetsinformasjon. Tilbakeføringsplikten etter første og annet avsnitt gjelder heller ikke feilregistreringer på brukerstedet som kortholder selv burde oppdaget ved bruk av betalingskortet i forbindelse med betalingen for varen eller tjenesten. Slike reklamasjoner må rettes mot selgeren (brukerstedet). Kortutsteder påtar seg ikke ansvar for kjøpte varers eller tjenesters kvalitet, beskaffenhet eller levering, med mindre annet er bestemt i eller i medhold av lov eller følger av andre bestemmelser i denne avtale. Dersom kortholder mistenker at han er blitt utsatt for et straffbart forhold i forbindelse med registreringen av transaksjonen på betalingskortet, kan kortutsteder kreve at kortholder anmelder forholdet til politiet. Kortholder skal avgi skriftlig redegjørelse overfor kortutsteder om forholdene rundt enhver tapssituasjon. Dersom det etter tilbakeføring blir klart at kortholder likevel er ansvarlig for betalingstransaksjonen, kan kortutsteder foreta retting ved å gjenbelaste kreditten.

  • Pensjonsnivået i den nye AFP- ordningen AFP beregnes med 0,314 pst. av årlig pensjonsgivende inntekt fram til og med det kalenderår arbeidstakeren fylte 61 år og opp til en øvre grense på 7,1 G. Pensjonsgivende inntekt fastsettes på samme måte som ved beregningen av inntektspensjon i folketrygdens alderspensjon. AFP utbetales som et livsvarig påslag til alderspensjonen. AFP utformes nøytralt slik at det øker ved senere uttak. AFP økes ikke ytterligere ved uttak etter 70 år. Samme levealdersjustering som for alderspensjon fra folketrygden benyttes ved beregning av AFP. Arbeidsinntekt kan kombineres med AFP og alderspensjon fra folketrygden uten avkorting i noen av ytelsene. AFP reguleres på samme måte som inntektspensjon i ny alderspensjon i folketrygden både under opptjening og utbetaling.

  • Den nye AFP- ordningen finansieres på følgende måte Kostnadene ved AFP finansieres av foretakene, eller deler av foretakene, som er eller har vært tilsluttet Fellesordningen, samt at staten yter et bidrag knyttet til den enkelte pensjonist. Staten yter tilskott til AFP. Frem til 31. desember 2010 gjelder reglene i lov 23. desember 1988 nr. 110 og fra 1. januar 2011 reglene i AFP- tilskottsloven. Kompensasjonstillegg til ny AFP dekkes i sin helhet av staten. Foretakene betaler premie til Fellesordningen til dekning av den delen av utgiftene som ikke dekkes av statens tilskott. Nærmere bestemmelser om premiebetaling fastsettes i vedtektene for Fellesordningen for avtalefestet pensjon (AFP) og i Fellesordningens styrevedtak. I perioden 2011 til og med 2015 vil det være personer som mottar opprinnelig AFP, og i denne perioden vil foretak som var med i opprinnelig AFP-ordning måtte betale premie til denne, samt egenandel for egne ansatte som har tatt ut opprinnelig AFP. Premie og egenandel fastsettes av Styret for Fellesordningen. Foretakene skal for ny AFP betale en premie for arbeidstakere og andre som har mottatt lønn og annen godtgjørelse som rapporteres under kode 111-A i Skattedirektoratets kodeoversikt. Premiesatsen fastsettes av styret for Fellesordningen. Premien skal utgjøre en prosentdel av de samlede utbetalinger fra foretaket i henhold til bedriftens innberetning på kode 111-A. Foretaket skal bare betale premie av den del av utbetalingene til den enkelte i foregående inntektsår som ligger mellom 1 og 7,1 ganger gjennomsnittlig grunnbeløp. Premie betales for til og med det året medlemmet av ordningen fyller 61 år. Premien innbetales kvartalsvis.

  • Lovvalg og tvisteløsning Partenes rettigheter og plikter etter denne avtalen bestemmes i sin helhet av norsk rett. Eventuelle tvister som springer ut av denne avtalen skal først søkes løst gjennom forhandlinger.

  • Reklamasjon Dersom leier ønsker å gjøre misligholdsbeføyelser gjeldende, må han gi skriftlig melding til reder om mangelen innen rimelig tid etter at han oppdaget eller burde ha oppdaget mangelen. Reklamerer leier ikke innen tre år etter levering, kan han ikke senere gjøre mangelen gjeldende. Leier kan gjøre mangelen gjeldende uavhengig av fristene i dette punkt dersom reder har opptrådt grovt uaktsomt eller for øvrig i strid med redelighet og god tro.

  • Avtale om arbeidsleie mellom produksjonsbedrifter Organisasjonene anbefaler at bedriftene avtaler retningslinjer om arbeidsleie bedriftene imellom for å møte produksjonsmessige svingninger og motvirke oppsigelser og permitteringer. Det forutsettes at arbeidsleien er i samsvar med arbeidsmiljøloven § 14-13 samt øvrige lover og avtaler. Slike avtaler opprettes i forståelse med tillitsvalgte. Ved slik innleie skal bedriften på anmodning fra de tillitsvalgte dokumentere lønns-og arbeidsvilkår som er gjeldende hos virksomheten når innleide arbeidstakere skal arbeide innen sokkelavtalenes virkeområde pkt 1.

  • Utsetting av arbeid og entrepriselignende ordninger Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale med underleverandør om utsetting av arbeid skal behov og omfang drøftes med de tillitsvalgte, jfr. Hovedavtalen § 9-3 – 9-6. Bedriften har ansvar for å påse at underleverandør bedriften inngår avtale med har arbeidsavtale med sine ansatte i hht forskrift om utsendte arbeidstakere (2005-12-16-1566 § 2). Dersom underleverandør som bedriften har inngått avtale med, benytter seg av underleverandør må denne/disse underleverandører påta seg tilsvarende forpliktelse overfor sine ansatte. Bedriften skal på anmodning fra de tillitsvalgte dokumentere lønns- og arbeidsvilkår som er gjeldende hos underleverandør når underleverandørs ansatte arbeider innen sokkelavtalenese virkeområde pkt 1. Ved bedrifter som jevnlig benytter underleverandører oppfordres de lokale parter til å utarbeide egne rutiner til bruk i slike sammenhenger.

  • Midlenes anvendelse og fordeling Fondsstyret fastsetter for hvert år de beløp som forskuddsvis skal avsettes til fellesformål som en finner det ønskelig å støtte. Fondets øvrige midler disponeres - med en halvpart til hver - av spesialutvalg oppnevnt av hver av de to hovedorganisasjonene. Det utarbeides spesialvedtekter for disse utvalgs virksomhet. Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge holder hverandre gjensidig underrettet om de planer spesialutvalgene har for midlenes anvendelse og for hvilke tiltak som har vært gjennomført. Alle bedrifter som innbetaler til fondet, skal etter nærmere fastsatte regler ha adgang til å delta i tiltak som finansieres av fondets midler.