Omfang og konsekvens Eksempelklausuler

Omfang og konsekvens. Nytt HVS vil endre den visuelle karakteren til området, spesielt ved selve dagens senter. Ny bebyggelse er planlagt med en variert volumoppbygging, og vil definere senterområdet tydeligere. Utbyggingen vil gi området en mer urban og moderne karakter når den store parkeringsplassen bygges igjen. De ulike terrengnivåene der den lavere bebyggelsen ligger høyere enn den nye tyngre bebyggelsen, og en varierende dimensjon på dagens bebyggelse, gjør at utbyggingen av Nytt HVS her vurderes å være tilpasset situasjonen og ha en dimensjon som er forankret i landskapet og byformen. Omfanget vurderes som ubetydelig til noe positivt. Utbygging av nytt HVS vurderes å ha liten positiv (+) konsekvens for landskap og byform.
Omfang og konsekvens. Nytt HVS med omsorgsboliger har et utbyggingsprogram som gir føringer for volumenes størrelse og sammenstilling. Kravet om en trearmet bebyggelsesstruktur gir mindre fleksibilitet for tilpasning til landskap og terreng enn en boligbebyggelse uten tilsvarende krav til struktur. Ut i fra mulighets‐ og volumstudier som er gjort vil ny bebyggelse for Nytt HVS endre den visuelle karakteren til området mye. Bebyggelsen ligger langsetter daldraget og med atkomster og uteområder omkring fylles hele daldraget av tiltaket. Bebyggelsen planlegges med en maksimal høyde på 28 meter inkludert sokkel. Det vurderes at utbyggingen er dominerende i landskapet og deler opp daldraget. Nabobebyggelse har også store dimensjoner, men her er dalen bredere og bebyggelsen ligger i dalsiden og ikke sentralt plassert. En utforming med variasjon i volumer og materialbruk som kan tilpasses stedet, vil kunne dempe virkningene av de store dimensjonene. Omfanget vurderes som lite til middels negativt. Utbygging av nytt HVS vurderes å ha liten negativ (‐
Omfang og konsekvens. Det er vurdert at nytt HVS på Risvollan senter ikke vil påvirke naturmangfold og omfanget vurderes som intet. Konsekvensen av utbygging vil for naturmangfold være ubetydelig (0).
Omfang og konsekvens. Omfanget av det planlagte tiltaket trolig medføre et stort arealbeslag, der så godt som hele tomta vil bli utnyttet til bebyggelse, atkomst, parkering og uteareal. På grunn av omfanget på utbyggings‐ programmet til Nytt HVS, vil utbyggingen vil kunne forringe naturtypen vegkantvegetasjon ved utvidelse av vegen og terrengendringer ved utbygging i noe større grad enn i 0‐alternativet.
Omfang og konsekvens. Tomta er vist som utbyggingsområde i kommuneplanens arealdel og grunneiere er i gang med utbyggingsplaner for nye boliger. Det er krav om høy tetthet og det planlegges ny boligbebyggelse på deler av tomta. Gangveger langs tomta vil opprettholdes. Det vurderes at utbygging av tomta vil ha intet omfang. Utbygging av nytt HVS vurderes å ha ubetydelig (0) konsekvens for friluftsliv.
Omfang og konsekvens. Tomta er vist som utbyggingsområde i kommuneplanens arealdel og det er vist både eksisterende og framtidige turveger over tomta. Ved utbygging av nytt HVS vil både turveg/skiløype og utfartsparkering bli ivaretatt. Friluftslivsinteresser vil derfor ikke bli berørt i fysisk forstand når bruksmuligheter og tilgjengelighet opprettholdes. Opplevelsesmessig vil en tung utbygging gi en forandring som kan oppleves som en forringelse fordi det åpne landskapsrommet inn mot marka reduseres mer enn med en mer variert bebyggelse. Dersom det legges til grunn at utbygging vil skje med en variasjon i volumer (slik det planlegges nord for tomta), vil utbyggingen kunne tilpasses landskap, terreng og eksisterende bruk, og utbyggingen vil kunne oppleves mindre dominerende enn en utbygging av ett stort volum i 4‐6 etasjer i tillegg til omsorgsboliger. Opplevelsen av ny bebyggelse som positivt element som skjermer for Strinda trafostasjon og at høyspentlinjer blir lagt i bakken, vil kunne ha en god virkning uavhengig av type bebyggelse som kommer på tomta. Omfanget av tiltaket vurderes totalt sett å gi en liten forringelse for friluftsliv, og vil være lite negativt. Utbygging av nytt HVS vurderes å gi ubetydelig til liten negativ (0/‐) konsekvens for friluftsliv.
Omfang og konsekvens. En utbygging av Risvollan senter med HVS vil kunne bli et betydelig tilskudd til nærmiljøet, og til Risvollan senter som møtested for beboere i alle aldre i bydelen. HVS ved Risvollan senter vil kunne gi en oppgradering av de fysiske omgivelsene og grunnlag for flere virksomheter. Utbyggingen vil tilføre nærmiljøet og senterområdet nye funksjoner, gi varierte aktivitetsmuligheter og mulighet for flere opplevelser. Omfanget av tiltaket vurderes å gi en positiv effekt for nærmiljøet, og vil være stort positivt.
Omfang og konsekvens. Ved utbygging av nytt HVS planlegges det nye utendørs møteplasser, slik at bruksmuligheter og tilgjengelighet til utendørs oppholdsarealer for allmenheten blir større. Ny arkitektur og nye utendørs møteplasser og uterom vil få en annen karakter og ha høyere opparbeidelse, og tilpasses flere aldersgrupper enn det som vanligvis er gjort i rene boligområder. Omfanget av tiltaket vil være negativt for områdets identitet i dag, og det skal mye til at et nytt rent boligområde vil gi ny identitet på samme måte som et nytt helse‐ og velferdssenter vil kunne gjøre. Et nytt HVS kan gi en forbedret situasjon for nærmiljø med opparbeidede uteområder, nye funksjoner og større tilgjengelighet, som også kan komme til å gi området en ny og annen identitet. Omfanget vurderes å være middels positivt.

Related to Omfang og konsekvens

  • Midlenes anvendelse og fordeling Fondsstyret fastsetter for hvert år de beløp som forskuddsvis skal avsettes til fellesformål som en finner det ønskelig å støtte. Fondets øvrige midler disponeres - med en halvpart til hver - av spesialutvalg oppnevnt av hver av de to hovedorganisasjonene. Det utarbeides spesialvedtekter for disse utvalgs virksomhet. Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge holder hverandre gjensidig underrettet om de planer spesialutvalgene har for midlenes anvendelse og for hvilke tiltak som har vært gjennomført. Alle bedrifter som innbetaler til fondet, skal etter nærmere fastsatte regler ha adgang til å delta i tiltak som finansieres av fondets midler.

  • Angrefristens utgangspunkt Fristen regnes fra det tidspunkt avtalen er inngått, ved livsforsikringsavtaler fra du har fått melding om at avtalen er inngått. Du må også ha mottatt alle opplysningene som angrerettloven krever, og på den måten angrerettloven krever. Angrerettloven angir i § 28 (xxxx://xxx.xxxxxxx.xx/) hvilke forhåndsopplysninger som skal gis ved fjernsalg. Opplysninger om loven kan du få hos den næringsdrivende, Forbrukerrådet xxxxx://xxx.xxxxxxxxxxxxxx.xx/xx- content/uploads/2015/09/veileder-angrerett-2017.pdf eller du kan lese den på nettet: xxxx://xxx.xxxxxxx.xx Dersom du foretar flere separate transaksjoner av samme type med mindre enn ett års mellomrom, uten at det foreligger noen innledende avtale om tjenesten, gjelder opplysningsplikten bare for den første transaksjonen. Noen finansielle tjenester har skattemessige fordeler. Bruker du angreretten, vil du ikke kunne kreve slike skattemessig fradrag. F. eks. ved låneavtaler vil du ikke kunne kreve fradrag for annet enn eventuelle netto betalte renter, samt for etableringsgebyrer o.l. Dersom du benytter angreretten ved f.eks. BSU og IPS vil du ikke kunne kreve fradrag for innskuddet. Ved fjernsalg skal du ha de fullstendige avtalevilkårene i rimelig tid på forhånd, jf. angrerettloven § 30. Hvis avtalen inngås på din oppfordring, og det brukes en fjernkommunikasjonsmetode som ikke gjør det mulig å gi avtalevilkår og forhåndsopplysninger før avtaleinngåelsen, skal den næringsdrivende oppfylle sine forpliktelser straks etter at avtalen er inngått. Med fjernsalg menes avtaler som inngås helt uten at du og den næringsdrivendes representant møtes ansikt til ansikt, f. eks. avtaler inngått på Internett, ved e-post, telefon, faks, SMS eller ved vanlig post. For å regnes som fjernsalg etter loven må avtalen inngås ved en organisert ordning for salg eller tjenesteyting. Forhåndsopplysninger og avtalevilkår skal gis skriftlig på papir eller et annet varig medium som du rår over (som f. eks. e-post som kan skrives ut eller som lagres på forbrukerens harddisk). Ved salg utenom faste forretningslokaler krever angrerettloven at den næringsdrivende gir deg de opplysningene som er nevnt i angrerettloven § 28 bokstav j) og k), på et varig medium du rår over. Med avtaler inngått utenom faste forretningslokaler menes f. eks. avtaler inngått på messer, gaten osv. Også avtaler inngått hjemme hos deg faller inn under loven, men bare dersom den næringsdrivendes representant kommer dit uten at du uttrykkelig har bedt om det eller det inngås avtaler utover det du hadde tenkt på da du ba den næringsdrivende om å komme hjem til deg.

  • Krav til alder og ansiennitet For å kunne innvilges sluttvederlag må arbeidstakeren ved sluttdato ha fylt 50 år, men ikke ha fylt 67 år, samt ikke ha rett til eller mottatt avtalefestet pensjon (AFP) og dessuten:

  • Tilbakebetaling av urettmessig utbetalt sluttvederlag Dersom noen får utbetalt sluttvederlag som følge av at det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger eller at situasjonen har endret seg etter at søknaden ble innsendt, vil sluttvederlaget bli krevd tilbakebetalt.

  • Overgang til ny skiftplan Partene er enige om at når man som følge av arbeidstidsforkortelsen går over til ny skiftplan, følges denne uten avregning av fritid eller arbeidstid i henhold til den tidligere praktiserte skiftplan.

  • Opprinnelig AFP- ordning Opprinnelig AFP ytes til arbeidstakere som har sendt søknad om slik pensjon innen 31. desember 2010 og som oppfyller vilkårene på virkningstidspunkt. Seneste virkningstidspunkt for opprinnelig AFP er 1. desember 2010. Opprinnelig AFP løper frem til og med den måneden pensjonsmottakeren fyller 67 år. Den som har begynt å ta ut opprinnelig AFP (helt eller delvis), kan ikke senere kreve uttak av ny AFP.

  • Betalingsfrister, forsinkelsesrente og inkasso Faktura forfaller til betaling i henhold til Fjordkrafts ordinære faktureringsrutiner. Forsinkelsesrente påløper ved betaling etter betalingsfrist angitt på faktura i henhold til Lov om renter ved forsinket betaling av 17. desember 1976 nr. 100 (forsinkelsesrenteloven). Inkasso skjer i samsvar med lov av 13. mai 1988 nr. 26 (inkassoloven). I næringsforhold påløper i tillegg kompensasjon for inndrivelseskostnader i tråd med forsinkelsesrenteloven § 3a. Per 1. januar 2018 er slik kompensasjon på inntil 40 Euro.

  • Sluttvederlagsordningens styre Sluttvederlagsordningens øverste myndighet er styret. Styret består av fire medlemmer og fire personlige varamedlemmer. LO og NHO velger hver to medlemmer av styret. De personer som er valgt som medlemmer av styret i Fellesordningen for Avtalefestet pensjon fra LO og NHO anses samtidig valgt som medlemmer av styret i Sluttvederlagsordningen med mindre en part foretar særskilt valg av medlemmer til styret i Sluttvederlagsordningen. Vervet som leder i styret besettes for to år ad gangen av de to partene etter tur. Styret kan vedta at det skal betales godtgjørelse for verv som styremedlem og varamedlem, samt særskilt klageorgan (jfr. pkt. 9.2) Styret fastsetter i tilfelle godtgjørelsenes størrelse. Styret kan overlate til et utvalg bestående av inntil tre personer valgt av partene i Sluttvederlagsordningen å fastsette godtgjørelsen til styrets medlemmer.

  • Overgangsordning I en overgangsperiode inntil 1. juli 1987 skal det være anledning til å benytte någjeldende skift-, turnus- og andre arbeidstidsordninger. De enkelte tariffparter kan dessuten avtale en ytterligere utsettelse med gjennomføringen av arbeidstidsnedsettelsen for vedkommende bransje eller bedrifter innen denne, dog ikke utover 1. oktober 1987. I de uker hvor overgangsordninger benyttes, skal timer hvor med arbeidstiden i henhold til skift-, turnus- eller annen arbeidstidsordning i gjennomsnitt per uke overstiger den nye arbeidstid, regnes som overtidsarbeid. Overtidsgodtgjørelsen for de timer hvor med arbeidstiden i henhold til skift-, turnus eller annen arbeidstidsordning i gjennomsnitt per uke overstiger den nye arbeidstid skal være 50 % inntil 1. juli 1987. Dersom de enkelte tariffparter blir enige om å forlenge overgangsperioden utover 1. juli 1987 og inntil 1. oktober 1987 skal tilleggsgodtgjørelsen i denne periode være 75 %. Kompensasjon for nedsatt arbeidstid kommer i tillegg til betalingen for de overskytende timer.