Områdebeskrivelse og verdivurdering. De to alternativene for transformatorstasjoner på Bærheim ligger begge i Sandnes kommune, på grensa til Sola kommune. Influensområdet for begge alternativene ligger i sin helhet i boreonemoral sone (BN) og i klart oseanisk seksjon (O2) (Bakkestuen m. fl. 2008). Dette innebærer et mildt klima med relativt mye nedbør. Geologisk så er området del av det store sør-norske grunnfjellsområdet med berggrunn bestående av Glimmergneis med lag av kvartsitt og glimmerskifer, samt enkelte kropper av foliert granitt, granodioritt og amfibolitt (NGU). Influensområdet ligger delvis under marin grense. Influensområdet for begge alternativene består i stor grad av et variert kulturlandskap med mye sterkt endret mark i form av innmarksbeiter, (full)dyrket mark og industriområder. Det forekommer spredt bebyggelse og mindre lommer av naturmark med blant annet seminaturlige enger (hagemark, naturbeitemark), våtenger og rik lauvskog. Jæren er en viktig region for fugler og influensområdet huser flere funksjonsområder for både fugl og vilt. Det ligger ingen store vassdrag eller innsjøer i influensområdet. Golfbanen huser noen mindre dammer og en kanal med viktig funksjon for dyreliv.
Områdebeskrivelse og verdivurdering. Tiltaksområdet ligger nordvest i Sandnes kommune på grensen til Sola kommune på gårdene Xxxxxx Xxxxxx og Bærheim som ligger mellom Bærheimsnuten i sør og Kjerrberget i nordvest. Influensområdet strekker seg inn i Sola kommune på gården Skadberg. Området grenser til den utflytende tettbebyggelsen i Sandnes, Sola og Stavanger. Det er to større golfbaner i sør og i nord, ellers er området av gårdstun med store sammenhengende dyrka mark med et nettverk av veger. Det er registrert en rekke kulturminner i området, og det er som i Rogaland og resten av Jæren, et stort antall kulturminner fra hele historien. I influensområdet er det registrert spesielt mange kulturminner fra jernalder. I jernalderen begynte menneskene for alvor å opparbeide tun og innmark, noe som vi fremdeles har synlige spor etter i dag i form av hustufter, gravrøyser, rydningsrøyser, geiler, gjerder og åkerreiner. På Sør- Vestlandet, og særlig på Jæren, er det kjent et stort antall gårdsanlegg fra jernalder og middelalder, såkalte ødegårder. I influensområdet er det registrert et stort gravfelt ved foten av Kjerrberget og to gårdsanlegg på Stokka opp mot Bærheimsnuten (xxxxx://xxxxxxxxxx.xx.xx/). På Stokka ligger Stokkatunet som var senterområde for det gamle klyngetunet på Stokka. Opp til tunet går Stokkaveien fra 1891 (Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer 2020-2035 Høring; Kulturminner i Sandnes kommune digitalt). Området er typisk for kulturlandskapet som ble til i tiden etter utskiftingen med nye driftsmetoder hvor gårdstuna ligger hver for seg med store sammenhengende åker- og engareal som er rydda for stein og tilpassa moderne plog, harv og slåmaskin. Helt til midten av 1800-tallet ble jordbruksressursene på Jæren dårlig utnyttet som en følge av den steinete morenejorda, med mye lynghei og myr. Jordbruket ble drevet med tradisjonelt spadebruk og teigblanding frem til 1850 da bedre driftsmetoder og nye redskap reformerte driften. På 1800-tallet startet den store utskiftningen av de gamle fellestunene med teigblanding. Prinsippet var at husene på hvert bruk skulle ligge hver for seg med innmarka samlet (Xxxxxxxxxxx, A. E 1982). Det er dette som fremdeles preger en stor del av landskapet på Jæren i dag. I nord og øst møter jordbrukslandskapet tettbebyggelsen i Stavanger og Sandnes. Stavanger som by, «Stafangr», vokste frem i tidlig middelalder på 1000- og 1100-tallet hvor Stavanger bispedømme ble opprettet mellom 1122-1128. Gjennom hele middelalderen var Stavanger en kirkeby med ...