Opplæring om, i og for demokrati Eksempelklausuler

Opplæring om, i og for demokrati. Gjennom Civic Education Study, ICCS forkortet, fra 2001 ble det konstatert at lærere praktiserer opplæring om demokrati i størst grad, men de innser selv at de burde, og de ønsker å, praktisere kritisk tenking og opplæring i demokratiske verdier, tankegang og øving i å delta i demokratiet.21 Det kan være mange grunner til dette, og en av dem er at lærebøker og læreplanen domineres av 15 Koritzinsky 2014: 110 16 Xxxxxxxxx & Tønnessen 2007: 252 17 Berg &Thorsen 2016 18 Tønnessen 2007: 253 19 Xxxxxxx, X. & Xxxxxxx, X. Skolen i Demokratiet, demokratiet i skolen, Universitetsforlaget, Oslo 2013: 108 20 Xxxxxxxxx & Xxxxxxxxx, 2007: 253 21 Koritzinsky 2014: 115 faktabaserte læringsmål i samfunnskunnskap. Dette er også en av grunnene til at vi har hatt tatt for oss nettopp lærebøker; siden de er så dominerende hjelpemiddel, er de gode nok? I boken Samfunnskunnskap Fagdidaktisk Innføring av Xxxx Xxxxxxxxxxx blir vi presentert for tre begrep han har brukt for å finne ut i hvilken grad læreplanen og kompetansemålene tar for seg og setter fokus på demokratiopplæringen, nemlig opplæring om, i og for demokrati.22 Xxxxxxxxxxx har som vist valgt å bruke disse begrepene for å lete etter bestemte formuleringer i kunnskapsløftet, men i denne bacheloroppgaven kommer vi til å bruke begrepene når vi analyserer de utvalgte lærebøkene. Den første formen for demokratiopplæring er om demokrati. Dette begrepet har Xxxxxxxxxxx brukt for å lokalisere de formuleringene i læreplanen som legger til rette for reproduksjon. Opplæring om demokrati omhandler altså mer kunnskap om demokratiske- og valgpolitiske prosesser, enn formuleringer som fordrer demokratiskdeltakelse. Kort sagt betyr dette begrepet å etablere kunnskap, innsikt og forståelse for demokratiet. Disse beskrivende måtene å formulere seg på, det vil si å bruke ord som «gjør rede for», «gi eksempel på» og «beskriv», er ifølge Xxxxxxxxxxx den vanligste måten demokrati blir omtalt i læreplanen.23 Den andre formen for demokratiopplæring er i demokrati. Dette begrepet omhandler det praktiske ved demokratiskopplæringen. Ferdigheter og handlingskompetanse er sentrale aspekt ved denne formen for opplæring. Eksempler på mulige formuleringer er oppgaver og tekst som bruker ord som «ta stilling til» og «hvorfor».24 Den tredje formen for demokratiskopplæring er opplæring for demokrati. Basisen i dette begrepet er ferdigheter som fokuserer på å utvikle elevenes kompetanse i demokratiske verdier og holdninger. Formuleringer som kan være med...
Sample 1
Law Insider
+
Microsoft® Word Add-in

Get the Official Word Add-in

Open in AppSource
Add to Word Now

Related to Opplæring om, i og for demokrati

  • GODTGJØRELSE FOR HELLIGDAGER OG 1. OG 17. MAI A-ordningen

  • Valutahåndtering og veksling Handel i terminmarkedet foregår i Euro. All fysisk leveranse faktureres i NOK med mindre annet er avtalt. Ved konvertering benyttes Nord Pools vekslingsrate. Fjordkraft har avtale med Statkraft Energi AS om handel av kraftkontrakter, veksling av valuta og terminsikring av valuta.

  • Endring og avvikling Dersom AFP-ordningen blir endret og det får betydning for retten til å ta ut slitertillegg, skal Sliterordningen vurdere nødvendige endringer, herunder kravet om lengre tids medlemskap i norsk folketrygd. LO og YS skal løpende evaluere Sliterordningen og vurdere ordningens økonomiske bæreevne. Om det skulle vise seg nødvendig for å ivareta soliditeten til Sliterordningen, kan LO og YS ved avtale seg imellom foreta nødvendige endringer som avviker fra bilagets bestemmelser om rett til ytelse og ytelsens størrelse. Fra det tidspunkt økonomien tilsier at ordningen ikke skal påføres ytterligere forpliktelser, kan LO og YS beslutte at nye slitertillegg ikke lenger skal innvilges. Sliterordningen skal avvikles etter siste utbetaling av slitertillegg. Midler som er igjen etter at alle forpliktelser er dekket, skal tilbakeføres det som var Sluttvederlagsordningens parter (NHO og LO) og brukes til et beslektet formål bestemt i fellesskap av disse partene. Det forutsettes at NHO og LO, i samråd med YS, finner fram til løsninger om bruk av midlene som forholdsmessig hensyntar at også øvrige tariffområder har bidratt til Sluttvederlagsordningens og Sliterordningens økonomi. Hvis avtalen mellom LO og YS etter § 2 andre avsnitt sies opp, gjelder foregående avsnitt tilsvarende. Xxxx-Xxxxxxxxx Xxxxxxxxxx Xxx Xxxx Xxxxxx Xxxxxx Xxxxx LO NHO YS

  • Gjennomføringen av kompensasjon for nedsettelse av arbeidstiden a. Xxxx xxx-, måneds- og årslønninger beholdes uforandret. Dersom det i tillegg ytes bonus, produksjonspremie el som er avhengig av arbeidstiden, reguleres den bevegelige del i henhold til pkt d. nedenfor.

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.

  • Stansing av levering på grunn av betalingsmislighold Fjordkraft kan stanse levering av sine ytelser dersom kunden ikke betaler innen betalingsfristen eller hvor Fjordkraft har grunn til å forvente at betaling ikke vil finne sted.

  • Hvilke bedrifter som er tilsluttet Tilsluttet Sluttvederlagsordningen er:

  • Sluttdato mindre enn ett år før ordinær pensjonsalder Inntrer sluttdato mindre enn ett år før ordinær pensjonsalder for stillingen, skal sluttvederlaget sammen med sosiale ytelser, så som arbeidsavklaringspenger, uførepensjon, etterlattepensjon, førtidspensjon eller dagpenger, ikke overstige den nettolønn arbeidstakeren ville ha fått ved å fortsette i arbeidet til fylte 67 år. Den som har sykepenger frem til pensjonsalder, har ikke krav på sluttvederlag. Tilsvarende begrensninger gjelder også når pensjonsalderen er lavere enn 67 år. Bestemmelsen i første avsnitt gis da virkning i året før vedkommende kan ta ut alderspensjon.

  • Fakturering og betaling (se NS 8406 pkt. 23.3)