Disposisjon. Oppgavebesvarelsen starter med en innføring i F-35 og CAS. Videre tar den for seg Russlands kapasiteter og doktriner, et drøftingskapittel, før en avsluttende konklusjon. Den innledende delen av oppgaven vil ta for seg F-35s teknologier som anses å ha en relevans til CAS-oppdrag. Videre vil CAS-oppdraget bli forklart med henvisning til historisk utvikling og gjeldende prosedyrer. Denne delen vil redegjøre for luftmilitær ledelse og kommando- og kontrollperspektivet (K2). Til slutt vil et utvalg russiske systemer og doktriner som vil påvirke hvordan fremtidens CAS-oppdrag bør løses i en tenkt konflikt i Norge beskrives. Det vil også bli argumentert for hvorfor en norsk-russisk konflikt potensielt kan bli en realitet og det vil bli forsøkt å predikere CAS-oppdragets relevans ved en slik hendelse. Drøftingsdelen av oppgaven er delt inn i to deler der den ene tar for seg K2-aspektet, mens den andre ser på hvordan en kan få en raskere Kill Chain2. Sett sammen vil dette besvare problemstillingen før oppgaven blir sammenfattet i en avslutning.
Disposisjon. Påfølgende denne innledningen vil det komme en metodedel før oppgaven går videre inn i en teoridel. Den vil inneholde generell teori om demokrati, samt definisjon av Xxxxxxxxxxxx tre begreper og hva læreplanen sier om demokratiopplæringen. Deretter følger hoveddelen som inneholder en analyse av de tre lærebøkene vi har valgt å basere oppgaven vår på. Denne delen vil ta utgangspunkt i Xxxxxxxxxxxx tre begreper om, i og for demokratiskopplæring. I analysen vil vi ta for oss hvordan teksten i lærebøkene legger til rette for opplæring om, i og for demokrati, og deretter hvordan oppgavene vektlegger for de tre begrepene. Så vil vi forta en komparativ analyse av de tre lærebøkene og deretter drøfte resultatene opp mot teorien etter sammenligningen.
Disposisjon. Oppgaven er lagt opp slik at det først foretas en kort behandling av lovens virkeområde, for deretter å bli redegjort for bakgrunnen til at loven ble gitt. En naturlig konsekvens av problemstillingen vil være å gå inn i hensynene som ligger til grunn for loven, og se om de i tilstrekkelig grad begrunner de eventuelle begrensninger buofls ufravikelighet setter for partene. Oppgavens hovedvekt vil innebære en todeling. For det første vil det bli foretatt en analyse av hva som ligger i begrepet ufravikelighet i buofl. Deretter synes det naturlig å gå inn i enkelte sentrale bestemmelser i loven, hvor det interessante vil bli å undersøke hvilket spillerom loven gir partene med hensyn til avtalefrihet. Avslutningsvis gis en drøftelse av den økonomiske situasjons påvirkning av partenes handlingsmønster.
Disposisjon. Denne oppgaven vil primært bestå av fem hoveddeler som hver for seg har sin hensikt for å bidra til å komme med et svar på problemstillingen som er presentert i innledningen. Sammen med problemstillingen består innledningen av en aktualisering, bakgrunn for studien, avgrensning og struktur, samt studiens kontekst. Den andre hoveddelen vil presentere relevant teori tilknyttet organisasjoner, som skal gi oppgaven et faglig grunnlag før drøftingen. Før drøftingen vil metoden redegjøre for forskerens rolle, valgt av metode, datainnsamling, analyse av data, samt styrker og svakheter ved valgte metode. Som hoveddel nummer fire vil drøftingen knytte relevant teori opp mot svar fra informantene, før avslutningen først vil oppsummere hva oppgaven har gått gjennom med en konklusjon til slutt.
Disposisjon. Oppgaven begynner med et teorikapittel som redegjør for de teoriene omkring læring som blir benyttet. Videre følger et metodekapittel som forklarer oppgavens forskningsdesign, datainnsamling, utvalg og validitet. Til slutt i dette kapittelet vil analysemetode beskrives. Kapittel fire omhandler analyse av de dataene som er innsamlet gjennom intervju og observasjon. Deretter følger drøftingen hvor informanter, observasjon og teori blir forsøkt knyttet sammen til å skape en forståelse av hvordan skvadronen skaper læring og utvikling. Etter drøftingen følger konklusjon hvor funnene blir brakt sammen og problemstillingen blir forsøkt besvart. Oppgavens siste kapittel vil foreslå anbefalinger om videre forskning.
Disposisjon. Oppgaven vil først gjøre rede for arbeidsmetode og kildegrunnlag, samt en vurdering av disse. Deretter vil oppgaven ta for seg kildene, oppsummere utviklingen av cybertrusselen og relevante beslutninger, uttalelser og vedtekter i NATO fra de siste 20 årene. Videre vil oppgaven drøfte utviklingen av trusselen opp mot endringene i NATO for å identifisere om og
Disposisjon. Denne bacheloroppgaven inneholder 6 kapittel. Det første kapittelet setter rammene for studien og inneholder en gjennomgang av problemstillingen, hensikt og kontekst for oppgaven. Kapittel 2 inneholder teorigrunnlaget og en gjennomgang av litteraturen som er lagt til grunn for oppgaven. I kapittel 3 forklares valg av metode og forskningen som er gjennomført. I kapittel 4 tar vi for oss identifisert analyse og de funnene som er gjort fra respondentene og deres erfaringer fra kulturforståelse i internasjonale operasjoner. I kapittel 5 skal vi ta for oss en oppsummering og konklusjon av oppgaven med våre vurderinger og anbefalinger. Kapittel finner vi litteraturlisten.
Disposisjon. Kapittel 2 inneholder en redegjørelse av metoden som er benyttet for å besvare problemstillingen. Dette innebefatter datainnsamling og utvalg, metode- og kildekritikk, forskningsetiske forhold og forfatternes ståsted. I kapittel 3 blir sentrale teorier og begreper knyttet til læringsmiljø, målorientering og læringsverktøyet helhetlig debrief presentert. I kapittel 4 blir sentrale funn drøftet opp mot denne teorien innenfor de tre hovedfaktorene identifisert ovenfor. Dette for å skape dypere forståelse for hvordan ildledningsmiljøet utnytter sine læringsarenaer samt identifisere eventuelle forbedringspotensial. Alle kapitlene vil oppsummeres med delkonklusjoner, før en samlet konklusjon presenteres i kapittel 5.
Disposisjon. I den videre fremstilling behandles først den juridiske og rettspolitiske bak- grunn for personopplysningsrett og identitetsforvaltning (kapittel 2). Det rede- gjøres for bakgrunn og terminologi knyttet til personvernøkende teknologi, og hvordan temaet identitetsforvaltning føyer seg inn i den rettspolitiske debatten i skjæringspunktet mellom teknologi og personvern. Videre presenteres sentral personvernteori samt de sentrale EU- og menneskerettslige personverninstru- mentene som er viktige for å forstå og anvende den norske personopplysnings- retten. De grunnleggende utfordringer og begreper knyttet til identitet og identitetsfor- valtning behandles i kapittel 3. Kapitlet innfører en systematikk og et helhetlig og konsistent begrepsapparat som benyttes gjennomgående i hele arbeidet. I kapittel 4 drøftes forholdet til personopplysningsbegrepets nedre grense. Siden personopplysningsloven bare gjelder i den grad det behandles «personopplys- ninger», er det avgjørende å avklare grensen for når opplysninger i rettslig for- stand «kan knyttes til en enkeltperson». Kapitlet binder på flere måter sammen perspektivet om personvernøkende teknologi i kapittel 2, utfordringer og begre- per i kapittel 3 og redegjørelsen for standarder og løsninger for identitetsforvalt- ning i kapittel 5. Kapittel 4 bidrar for det første til å kaste lys over viktige begreper og prosesser. For mens jeg i kapittel 3 har en teknologisk tilnærming til prosesser som identi- 53 Eksempel på dette er Rt 2002 s 1500 «e-post-kjennelsen» der Høyesterett i spørsmålet om ar- beidsgivers rett til innsyn i arbeidstakers e-post viser til Datatilsynets nettsider der det frem- kommer at Datatilsynet i sin (tidligere) praksis har sondret mellom privat og virksomhetsre- latert e-post. Spørsmålet er i dag regulert i forskrift 15. desember 2000 nr 1265 om behandling av personopplysninger (personopplysningsforskriften) kap 9.
Disposisjon. Oppgaven vil først ta for seg det teoretiske rammeverket. Her vil det redegjøres for læring hos individet og organisasjonen, samt faktorene kultur og struktur. Etterfulgt av dette vil oppgavens metode presenteres med begrunnelse i valg av metode. Deretter kommer analysekapitlet som i stort er delt i to deler. Første del analyserer avdeling Bodø, mens andre del sammenligner funnene i Bodø med funnene beskrevet i den komparative oppgaven. Hele analysekapittelet drøfter funnene opp mot teorien. Oppgaven avslutter med en todelt konklusjon som besvarer hver sin problemstilling.