Disposisjon. Besvarelsen skal organiseres i følgende rekkefølge:
Disposisjon. Denne bacheloroppgaven inneholder 6 kapittel. Det første kapittelet setter rammene for studien og inneholder en gjennomgang av problemstillingen, hensikt og kontekst for oppgaven. Kapittel 2 inneholder teorigrunnlaget og en gjennomgang av litteraturen som er lagt til grunn for oppgaven. I kapittel 3 forklares valg av metode og forskningen som er gjennomført. I kapittel 4 tar vi for oss identifisert analyse og de funnene som er gjort fra respondentene og deres erfaringer fra kulturforståelse i internasjonale operasjoner. I kapittel 5 skal vi ta for oss en oppsummering og konklusjon av oppgaven med våre vurderinger og anbefalinger. Kapittel finner vi litteraturlisten.
Disposisjon. Denne oppgaven vil primært bestå av fem hoveddeler som hver for seg har sin hensikt for å bidra til å komme med et svar på problemstillingen som er presentert i innledningen. Sammen med problemstillingen består innledningen av en aktualisering, bakgrunn for studien, avgrensning og struktur, samt studiens kontekst. Den andre hoveddelen vil presentere relevant teori tilknyttet organisasjoner, som skal gi oppgaven et faglig grunnlag før drøftingen. Før drøftingen vil metoden redegjøre for forskerens rolle, valgt av metode, datainnsamling, analyse av data, samt styrker og svakheter ved valgte metode. Som hoveddel nummer fire vil drøftingen knytte relevant teori opp mot svar fra informantene, før avslutningen først vil oppsummere hva oppgaven har gått gjennom med en konklusjon til slutt.
Disposisjon. Etter innledningen vil teorikapitlet presenteres, og følges opp med kapittelet som belyser oppgavens metode. I resultat kapittelet vil funnene fra undersøkelsen presenteres, der disse funnene drøftes opp mot teori i det påfølgende kapittel. Til slutt vil problemstillingen besvares og oppgaven konkluderes.
Disposisjon. I den videre fremstilling behandles først den juridiske og rettspolitiske bak- grunn for personopplysningsrett og identitetsforvaltning (kapittel 2). Det rede- gjøres for bakgrunn og terminologi knyttet til personvernøkende teknologi, og hvordan temaet identitetsforvaltning føyer seg inn i den rettspolitiske debatten i skjæringspunktet mellom teknologi og personvern. Videre presenteres sentral personvernteori samt de sentrale EU- og menneskerettslige personverninstru- mentene som er viktige for å forstå og anvende den norske personopplysnings- retten. De grunnleggende utfordringer og begreper knyttet til identitet og identitetsfor- valtning behandles i kapittel 3. Kapitlet innfører en systematikk og et helhetlig og konsistent begrepsapparat som benyttes gjennomgående i hele arbeidet. I kapittel 4 drøftes forholdet til personopplysningsbegrepets nedre grense. Siden personopplysningsloven bare gjelder i den grad det behandles «personopplys- ninger», er det avgjørende å avklare grensen for når opplysninger i rettslig for- stand «kan knyttes til en enkeltperson». Kapitlet binder på flere måter sammen perspektivet om personvernøkende teknologi i kapittel 2, utfordringer og begre- per i kapittel 3 og redegjørelsen for standarder og løsninger for identitetsforvalt- ning i kapittel 5. Kapittel 4 bidrar for det første til å kaste lys over viktige begreper og prosesser. For mens jeg i kapittel 3 har en teknologisk tilnærming til prosesser som identi- 53 Eksempel på dette er Rt 2002 s 1500 «e-post-kjennelsen» der Høyesterett i spørsmålet om ar- beidsgivers rett til innsyn i arbeidstakers e-post viser til Datatilsynets nettsider der det frem- kommer at Datatilsynet i sin (tidligere) praksis har sondret mellom privat og virksomhetsre- latert e-post. Spørsmålet er i dag regulert i forskrift 15. desember 2000 nr 1265 om behandling av personopplysninger (personopplysningsforskriften) kap 9.
Disposisjon. I det påfølgende kapittelet vil besvarelsen ta for seg teori som er blitt brukt i tekstens drøftingsdel. I kapittelet vil vi beskrive teori knyttet til menneskers behov og faktorer som påvirker turnover-tid. Disse teoriene er relevante for å kunne forstå hva som påvirker menneskers motivasjon ved en arbeidsplass. Videre vil besvarelsen inneholde et metodekapittel. Herunder vil vi nærmere beskrive hvilken metode som er blitt benyttet for å besvare problemstillingen og hvordan vi har gått frem for å tilegne oss data. Metodekapittelet vil også ta for seg forfatternes rolle knyttet til dette prosjektet. I besvarelsens fjerde kapittel vil vi presentere resultatene fra datainnsamlingen. I kapittel fem vil vi presentere funn fra intervjuene, samt drøfte resultatene og knytte de opp mot faglitteratur. Besvarelsen avsluttes med et oppsummerende kapittel med slutninger og en anbefaling for videre arbeid.
Disposisjon. I kapittel 2 vil det bli klargjort hva som er det rettslige utgangspunktet for risikofordelingen etter en entreprisekontrakt. Med andre ord hvilken fordeling som gjelder der risikooverføring ikke er avtalt. I kapittel 3 blir det redegjort for hva overføring av prosjekteringsrisiko innebæ- rer, samt begrunnelsen for at dette gjøres i relativt stor grad i totalentreprisekontraktene. I forlengelsen av det vil sammenhengen mellom overføring av prosjekteringsrisiko og risikoen for uforutsette grunnforhold drøftes kort. I kapittel 4 blir det gjort rede for hovedregelen for tolkning av overføringsklausulene, før fo- kus blir rettet mot hva som kan medføre at klausulene blir tolket innskrenkende. Deretter vil begrensninger av rekkevidden av risikoklausulene bli drøftet, før det til slutt blir foretatt en gjennomgang av mulighetene for etterfølgende revisjon i medhold av forutsetningslæren og avtaleloven § 36.
Disposisjon. Kapittel 2 begynner ved å redegjøre for hvilke metodiske valg som er gjort, før det avsluttes ved å drøfte undersøkelsens validitet og reliabilitet. Kapittel 3 vil redegjøre for hvilke teorier som er benyttet. Først vil det redegjøres for situasjonsbevissthet og situasjonsbevissthet i team, før det til slutt redegjøres for kommunikasjon. Kapittel 4 vil redegjøre og drøfte de innsamlede dataene fra intervjuer og feltobservasjoner opp mot teorien. Avslutningsvis vil oppgaven oppsummere og konkludere opp mot hovedproblemstillingen presentert innledningsvis.
Disposisjon. Kapittel 2 inneholder en redegjørelse av metoden som er benyttet for å besvare problemstillingen. Dette innebefatter datainnsamling og utvalg, metode- og kildekritikk, forskningsetiske forhold og forfatternes ståsted. I kapittel 3 blir sentrale teorier og begreper knyttet til læringsmiljø, målorientering og læringsverktøyet helhetlig debrief presentert. I kapittel 4 blir sentrale funn drøftet opp mot denne teorien innenfor de tre hovedfaktorene identifisert ovenfor. Dette for å skape dypere forståelse for hvordan ildledningsmiljøet utnytter sine læringsarenaer samt identifisere eventuelle forbedringspotensial. Alle kapitlene vil oppsummeres med delkonklusjoner, før en samlet konklusjon presenteres i kapittel 5.
Disposisjon. Oppgavebesvarelsen starter med en innføring i F-35 og CAS. Videre tar den for seg Russlands kapasiteter og doktriner, et drøftingskapittel, før en avsluttende konklusjon. Den innledende delen av oppgaven vil ta for seg F-35s teknologier som anses å ha en relevans til CAS-oppdrag. Videre vil CAS-oppdraget bli forklart med henvisning til historisk utvikling og gjeldende prosedyrer. Denne delen vil redegjøre for luftmilitær ledelse og kommando- og kontrollperspektivet (K2). Til slutt vil et utvalg russiske systemer og doktriner som vil påvirke hvordan fremtidens CAS-oppdrag bør løses i en tenkt konflikt i Norge beskrives. Det vil også bli argumentert for hvorfor en norsk-russisk konflikt potensielt kan bli en realitet og det vil bli forsøkt å predikere CAS-oppdragets relevans ved en slik hendelse. Drøftingsdelen av oppgaven er delt inn i to deler der den ene tar for seg K2-aspektet, mens den andre ser på hvordan en kan få en raskere Kill Chain2. Sett sammen vil dette besvare problemstillingen før oppgaven blir sammenfattet i en avslutning.