Partenes forpliktelser og rettigheter Eksempelklausuler

Partenes forpliktelser og rettigheter. (kommune) kommune har rett til å tilvise leieboliger til sine boligsøkere. Hvis kommunen ikke benytter seg av denne retten innen avtalte frister (se punkt 10), kan (eier/utleier) annonsere og leie ut boligene til andre leietakere. Se punkt 10 d. Eier/utleier plikter å vedlikeholde boligene i henhold til husleieloven. Eier/utleier må også inngå en samarbeidsavtale med kommunen som avklarer hvordan bomiljøet ivaretas. Senest 6 måneder før utløpet av avtalen skal utleier sende en oversikt til kommunen der det fremgår når leieforholdene opphører. Kommunen og utleier kan heve avtalen ved vesentlig mislighold av avtalen. Vesentlig mislighold foreligger for eksempel hvis utleier gjentatte ganger bryter varslingsplikten i punkt 10 og leier ut boligen direkte i det ordinære markedet.
Partenes forpliktelser og rettigheter. Det skal avtales et møte hvor detaljene for gjennomføring av oppdraget diskuteres. Dette møtet er satt til dato …..
Partenes forpliktelser og rettigheter. Melhus kommune har rett til å tilvise leieboliger til sine boligsøkere. Hvis kommunen ikke benytter seg av denne retten innen avtalte frister (se punkt 10 og 11), kan § (eier/utleier) fritt annonsere og leie ut boligene til andre leietakere. Eier/utleier plikter å vedlikeholde boligene i henhold til husleieloven. Eier/utleier må også inngå en Samarbeidsavtale som avklarer hvordan bomiljøet ivaretas.
Partenes forpliktelser og rettigheter. Her omtales kommunens rett til tildeling og hvordan boliger kan annonseres på det ordinære leiemarked hvis kommunen ikke benytter seg av tilvisingsretten. Dette er detaljert beskrevet i avtaleteksten i punkt 10. Samarbeidsavtale Kommunen skal sammen med utleier bidra til et godt bomiljø. En samarbeidsavtale mellom kommunen og utleier skal supplere tilvisingssavtalen om tildelingsrett. Her skal driftsfasen, forvaltning av bebyggelsen, samarbeidsmøter, oppfølging av beboere og bomiljøet beskrives. Samarbeidsavtalen må foreligge i en kortfattet form før søknad sendes Husbanken. Når boligene er ferdige, og de første leietakere flytter inn, er samarbeidet mellom utleier og kommune tett. Dette er også egnet tid for detaljering/revidering av samarbeidsavtalen. For mange eiere vil utleie av bolig være nytt. Det er derfor viktig å åpne opp for at partene har mulighet til å revidere samarbeidsavtalen. Punkt 10. Hvordan tilvise boliger? Tilvisingsavtalen inneholder standardprosedyre for tildeling av bolig som kan benyttes i alle kommuner uavhengig av antall boliger i prosjektet. Punkt 11. Frister for tilvising når bygget står ferdig Ferdigstillelsesdatoen er datoen når bygningen er klar for innflytting etter at ferdigattest er gitt av kommunen. Ferdigbefaring/overtakelse skal være gjennomført, og bygningen skal være overlevert til utleier.
Partenes forpliktelser og rettigheter. Her omtales kommunens rett til tildeling og hvordan boliger kan annonseres på det ordinære leiemarked hvis kommunen ikke benytter seg av tilvisingsretten. Dette er detaljert beskrevet i avtaleteksten i punkt 10. Samarbeidsavtale Kommunen skal sammen med utleier bidra til et godt bomiljø. En samarbeidsavtale mellom kommunen og utleier skal supplere tilvisningsavtalen om tildelingsrett. Her skal driftsfasen, forvaltning av bebyggelsen, samarbeidsmøter, oppfølging av beboere og bomiljøet beskrives. Samarbeidsavtalen må foreligge i en kortfattet form før søknad sendes Husbanken. Når boligene er ferdige, og de første leietakere flytter inn, er samarbeidet mellom utleier og kommune tett. Dette er også egnet tid for detaljering/revidering av samarbeidsavtalen. For mange eiere vil utleie av bolig være nytt. Det er derfor viktig å åpne opp for at partene har mulighet til å revidere samarbeidsavtalen. Punkt 10. Hvordan tilvise boliger? Tilvisingsavtalen inneholder standardprosedyre for tildeling av bolig som kan benyttes i alle kommuner uavhengig av antall boliger i prosjektet.

Related to Partenes forpliktelser og rettigheter

  • Midlenes anvendelse og fordeling Fondsstyret fastsetter for hvert år de beløp som forskuddsvis skal avsettes til fellesformål som en finner det ønskelig å støtte. Fondets øvrige midler disponeres - med en halvpart til hver - av spesialutvalg oppnevnt av hver av de to hovedorganisasjonene. Det utarbeides spesialvedtekter for disse utvalgs virksomhet. Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge holder hverandre gjensidig underrettet om de planer spesialutvalgene har for midlenes anvendelse og for hvilke tiltak som har vært gjennomført. Alle bedrifter som innbetaler til fondet, skal etter nærmere fastsatte regler ha adgang til å delta i tiltak som finansieres av fondets midler.

  • Betalingsfrister, forsinkelsesrente og inkasso Faktura forfaller til betaling i henhold til Fjordkrafts ordinære faktureringsrutiner. Forsinkelsesrente påløper ved betaling etter betalingsfrist angitt på faktura i henhold til Lov om renter ved forsinket betaling av 17. desember 1976 nr. 100 (forsinkelsesrenteloven). Inkasso skjer i samsvar med lov av 13. mai 1988 nr. 26 (inkassoloven). I næringsforhold påløper i tillegg kompensasjon for inndrivelseskostnader i tråd med forsinkelsesrenteloven § 3a. Per 1. januar 2018 er slik kompensasjon på inntil 40 Euro.

  • Gjennomføringen av kompensasjon for nedsettelse av arbeidstiden a. Xxxx xxx-, måneds- og årslønninger beholdes uforandret. Dersom det i tillegg ytes bonus, produksjonspremie el som er avhengig av arbeidstiden, reguleres den bevegelige del i henhold til pkt d. nedenfor.

  • Førtidspensjon (bedriftsbaserte) og AFP Førtidspensjon, avtalt mellom bedriften og den ansatte, må være et ledd i en reell bemanningsreduksjon for at sluttvederlag skal kunne innvilges. Sluttvederlag ytes ikke til arbeidstakere som tar ut AFP. I tilfeller der opprinnelig AFP er blitt utbetalt i påvente av uføretrygd, mister arbeidstakeren retten til senere å ta ut sluttvederlag. Om AFP–tillegget ikke er utbetalt i mer enn 6 måneder, kan retten til sluttvederlag gjenopprettes ved at utbetalt AFP–tillegg tilbakebetales.

  • Angrefristens utgangspunkt Fristen regnes fra det tidspunkt avtalen er inngått, ved livsforsikringsavtaler fra du har fått melding om at avtalen er inngått. Du må også ha mottatt alle opplysningene som angrerettloven krever, og på den måten angrerettloven krever. Angrerettloven angir i § 28 (xxxx://xxx.xxxxxxx.xx/) hvilke forhåndsopplysninger som skal gis ved fjernsalg. Opplysninger om loven kan du få hos den næringsdrivende, Forbrukerrådet xxxxx://xxx.xxxxxxxxxxxxxx.xx/xx- content/uploads/2015/09/veileder-angrerett-2017.pdf eller du kan lese den på nettet: xxxx://xxx.xxxxxxx.xx Dersom du foretar flere separate transaksjoner av samme type med mindre enn ett års mellomrom, uten at det foreligger noen innledende avtale om tjenesten, gjelder opplysningsplikten bare for den første transaksjonen. Noen finansielle tjenester har skattemessige fordeler. Bruker du angreretten, vil du ikke kunne kreve slike skattemessig fradrag. F. eks. ved låneavtaler vil du ikke kunne kreve fradrag for annet enn eventuelle netto betalte renter, samt for etableringsgebyrer o.l. Dersom du benytter angreretten ved f.eks. BSU og IPS vil du ikke kunne kreve fradrag for innskuddet. Ved fjernsalg skal du ha de fullstendige avtalevilkårene i rimelig tid på forhånd, jf. angrerettloven § 30. Hvis avtalen inngås på din oppfordring, og det brukes en fjernkommunikasjonsmetode som ikke gjør det mulig å gi avtalevilkår og forhåndsopplysninger før avtaleinngåelsen, skal den næringsdrivende oppfylle sine forpliktelser straks etter at avtalen er inngått. Med fjernsalg menes avtaler som inngås helt uten at du og den næringsdrivendes representant møtes ansikt til ansikt, f. eks. avtaler inngått på Internett, ved e-post, telefon, faks, SMS eller ved vanlig post. For å regnes som fjernsalg etter loven må avtalen inngås ved en organisert ordning for salg eller tjenesteyting. Forhåndsopplysninger og avtalevilkår skal gis skriftlig på papir eller et annet varig medium som du rår over (som f. eks. e-post som kan skrives ut eller som lagres på forbrukerens harddisk). Ved salg utenom faste forretningslokaler krever angrerettloven at den næringsdrivende gir deg de opplysningene som er nevnt i angrerettloven § 28 bokstav j) og k), på et varig medium du rår over. Med avtaler inngått utenom faste forretningslokaler menes f. eks. avtaler inngått på messer, gaten osv. Også avtaler inngått hjemme hos deg faller inn under loven, men bare dersom den næringsdrivendes representant kommer dit uten at du uttrykkelig har bedt om det eller det inngås avtaler utover det du hadde tenkt på da du ba den næringsdrivende om å komme hjem til deg.

  • Sluttdato mindre enn ett år før ordinær pensjonsalder Inntrer sluttdato mindre enn ett år før ordinær pensjonsalder for stillingen, skal sluttvederlaget sammen med sosiale ytelser, så som arbeidsavklaringspenger, uførepensjon, etterlattepensjon, førtidspensjon eller dagpenger, ikke overstige den nettolønn arbeidstakeren ville ha fått ved å fortsette i arbeidet til fylte 67 år. Den som har sykepenger frem til pensjonsalder, har ikke krav på sluttvederlag. Tilsvarende begrensninger gjelder også når pensjonsalderen er lavere enn 67 år. Bestemmelsen i første avsnitt gis da virkning i året før vedkommende kan ta ut alderspensjon.

  • Tilbakebetaling av urettmessig utbetalt sluttvederlag Dersom noen får utbetalt sluttvederlag som følge av at det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger eller at situasjonen har endret seg etter at søknaden ble innsendt, vil sluttvederlaget bli krevd tilbakebetalt.

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.

  • Vilkår for rett til nytt sluttvederlag Etter at sluttvederlag er innvilget, må det gå minst 10 år før nytt sluttvederlag kan innvilges. Det er sluttdatoene og ikke tidspunktet for utbetalingen som er avgjørende for om dette vilkåret anses oppfylt.