Planlagte tiltak Eksempelklausuler

Planlagte tiltak. Vi må løpende vurdere hvilke tiltak som er egnede for å motvirke faktiske eller potensielle negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, må avgjøres konkret i lys av den identifiserte negative konsekvensen, om risikoen ligger hos en leverandør eller lenger ned i leverandørkjeden, og hvilke tiltak som må antas å kunne ha virkning. Våre større leverandører er i all vesentlighet store multi nasjonale selskaper som det er vanskelig å skaffe seg et perfekt innsyn/dokumentasjon fra. Vi opplever at våre leverandører er aktsomme og bevisst sitt ansvar. Den generelle oppfatningen er at dette er godt ivaretatt. Alle ønsker å bidra til å løfte tematikken og vi opplever en positiv innstilling fra alle om å bidra i henhold til formål med regler og lover som er innført relatert til åpenhetsloven. Eksempler på mulige tiltak er handlingsplaner, revisjoner, nye og skjerpede avtaleforpliktelser, samt kontraktsbruddsanksjoner om dette er aktuelt. Det kan også være aktuelt å inngå et samarbeid med andre selskaper i samme bransje, for å kunne effektivisere oppfølgningen av leverandører, samt i fellesskap kunne utøve en sterkere innflytelse for å motvirke negative konsekvenser.
Planlagte tiltak. Som en del av vårt bærekraftsinitiativ skal Sikt utarbeide etiske retningslinjer og sette i gang et opplæringsprogram for alle ansatte, inkludert emnet om ansvarlige anskaffelser.
Planlagte tiltak. Sikt tar sikte på å øke antallet aktsomhetsvurderinger vi utfører. Disse vurderingene vil bli strategisk utformet, med særlig oppmerksomhet på områder med høyere innkjøpsvolum og kjente risikofaktorer. Dette vil hjelpe oss til å bedre forstå og håndtere mulige risikoer i våre forsyningskjeder.
Planlagte tiltak. For perioden juni 2024–mai 2025 har vi planlagt følgende tiltak: • Sende ut krav til våre leverandører og be om at de svarer på disse, slik at vi sikrer at de oppfyller våre retningslinjer og lever opp til kravene Geno stiller. • Jobbe mer med implementering av «Retningslinjer for bærekraftig og ansvarlig drift og forretningspraksis», herunder dilemmatrening og informasjon til alle som kjøper inn / inngår avtaler for å bevisstgjøre omkring leverandørkrav. Resultat eller forventede resultater av tiltakene Gjennom utsendelse av Genos krav og retningslinjer blir leverandørene orientert om Genos forventninger til våre forretningsforbindelser, og vi får da enda bedre grunnlag for å vurdere om det er nødvendig med ytterligere undersøkelser eller tiltak overfor noen av våre forbindelser. Videre forventer vi at de planlagte tiltakene gir bedre kunnskap om rutiner og regelverk for dette området blant Genos ansatte (spesielt blant de som kjøper inn og inngår avtaler), og at det skal være tydelig hvor og hvordan avvik rapporteres. Geno utarbeidet den første redegjørelsen etter åpenhetsloven i 2023, og selv om det er enkelte tiltak som krever mer oppfølging, ser vi at fokuset på og kunnskapen om dette fagområdet har økt noe det siste året. Videre informasjonstiltak internt vil bidra til å øke kunnskapsnivået ytterligere.
Planlagte tiltak. Innhente mer overordnet informasjon om risiko knyttet til ulike produksjonslinjer og geografiske områder i leverandørlinjen. Vurdere om det er noen risiko-områder vi som bedrift ikke har anerkjent.
Planlagte tiltak. Kartleggingen av leverandører og forretningspartnere i 2024 har foregått på et relativt overordnet nivå. Vi har så langt konkludert med at det generelt foreligger lav risiko for brudd på ansvarlig næringsliv i våre leverandørkjeder. En vesentlig endring fra 2022/23 er at stadig flere av våre leverandører har publisert redegjørelser etter Åpenhetsloven, og disse synliggjør på en god måte arbeidet våre leverandører gjør for et mere ansvarlig næringsliv. Med bakgrunn i årets aktsomhetsvurdering har vi ikke funnet grunn til å iverksette spesifikke tiltak opp mot eksterne leverandører og forretningspartnere.
Planlagte tiltak. Dersom det foreligger planer om tiltak på strekningen som vil endre flomforholdene, kan det være aktuelt å inkludere disse i modellen. Det vil fremgå av konkurransegrunnlaget dersom det er planlagte tiltak på strekningen sammen med evt. dokumentasjon på disse. Oppdragstaker skal dersom det er nødvendig, oppdatere terrengmodellen, slik at de planlagte tiltakene inkluderes.

Related to Planlagte tiltak

  • Innleie av arbeidstakere Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale om å leie inn arbeidstakere i henhold til gjeldende regler i arbeidsmiljøloven kap. 14 (se §§ 14-12 og 14-13) skal omfang og behov drøftes med de tillitsvalgte, jfr. Hovedavtalen § 9-3 – 9-6.

  • Hvilke bedrifter som er tilsluttet Tilsluttet Sluttvederlagsordningen er: a) Tariffbundne medlemsbedrifter i NHO som har avtale med forbund innenfor LO. b) Tariffbundne bedrifter utenfor NHO som har tariffavtale med forbund innenfor LO. c) Tariffbundne medlemsbedrifter i NHO som ikke har tariffavtale med forbund innenfor LO, når arbeidsgiver og arbeidstakere er blitt enige om at bedriften skal slutte seg til ordningen. Slik tilslutning må godkjennes av styret for Sluttvederlagsordningen. d) Tariffbundne bedrifter tilhørende andre tariffområder enn de som faller inn under bokstavene a–c forutsatt at Partene er enige om at tariffområdet skal være med. Ved brudd på eventuelle vilkår som er satt for slik tilslutning i medhold av første ledd, kan Partene etter innstilling fra styret trekke tillatelsen tilbake. e) Bedrifter som etter tidligere avtale hadde anledning å være tilsluttet på frivillig basis. Tilslutningen skjer automatisk om bedriften har inngått tariffavtale som omfatter Sluttvederlagsbilaget til LO⁄NHO. Når en bedrift er med i Sluttvederlagsordningen, så omfatter premieplikten samtlige arbeidstakere.

  • Utsetting av arbeid og entrepriselignende ordninger Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale med underleverandør om utsetting av arbeid skal behov og omfang drøftes med de tillitsvalgte, jfr. Hovedavtalen § 9-3 – 9-6. Bedriften har ansvar for å påse at underleverandør bedriften inngår avtale med har arbeidsavtale med sine ansatte i hht forskrift om utsendte arbeidstakere (2005-12-16-1566 § 2). Dersom underleverandør som bedriften har inngått avtale med, benytter seg av underleverandør må denne/disse underleverandører påta seg tilsvarende forpliktelse overfor sine ansatte. Bedriften skal på anmodning fra de tillitsvalgte dokumentere lønns- og arbeidsvilkår som er gjeldende hos underleverandør når underleverandørs ansatte arbeider innen sokkelavtalenese virkeområde pkt 1. Ved bedrifter som jevnlig benytter underleverandører oppfordres de lokale parter til å utarbeide egne rutiner til bruk i slike sammenhenger.

  • Reklamasjon. Tilbakeføring Bestrider kortholder å ha godkjent en betalingstransaksjon skal kortutsteder dokumentere at transaksjonen er autentisert, korrekt registrert og bokført og ikke rammet av teknisk svikt eller annen feil. Bestrider kortholder etter dette å ha ansvar for en betalingstransaksjon etter ansvarsreglene over, skal kortutsteder straks og senest innen utgangen av den påfølgende virkedagen tilbakeføre beløpet og erstatte rentetap fra belastningstidspunktet, forutsatt at kortholder setter frem krav om tilbakeføring uten ugrunnet opphold etter at kortholder ble kjent med forholdet, og senest 13 måneder etter belastningstidspunktet. Plikten til tilbakeføring gjelder ikke dersom kortholder skriftlig har erkjent ansvar for registreringen av transaksjonsbeløpet, eller kortutsteder har rimelige grunner til mistanke om svik og innen fire uker fra mottakelse av skriftlig innsigelse fra kortholder har anlagt søksmål eller brakt saken inn for Finansklagenemnda. Blir saken avvist av nemnda eller en domstol, løper en ny frist på fire uker, fra den dagen kortutsteder ble kjent med avvisningen. Plikten til tilbakeføring etter første avsnitt gjelder ikke for kortholders egenandel på kr 450, med mindre betalingskortet er brukt uten personlig sikkerhetsinformasjon. Tilbakeføringsplikten etter første og annet avsnitt gjelder heller ikke feilregistreringer på brukerstedet som kortholder selv burde oppdaget ved bruk av betalingskortet i forbindelse med betalingen for varen eller tjenesten. Slike reklamasjoner må rettes mot selgeren (brukerstedet). Kortutsteder påtar seg ikke ansvar for kjøpte varers eller tjenesters kvalitet, beskaffenhet eller levering, med mindre annet er bestemt i eller i medhold av lov eller følger av andre bestemmelser i denne avtale. Dersom kortholder mistenker at han er blitt utsatt for et straffbart forhold i forbindelse med registreringen av transaksjonen på betalingskortet, kan kortutsteder kreve at kortholder anmelder forholdet til politiet. Kortholder skal avgi skriftlig redegjørelse overfor kortutsteder om forholdene rundt enhver tapssituasjon. Dersom det etter tilbakeføring blir klart at kortholder likevel er ansvarlig for betalingstransaksjonen, kan kortutsteder foreta retting ved å gjenbelaste kreditten.

  • Krav Til Tilbudet Tilbudet skal være skrevet på norsk. Tilbudet skal leveres elektronisk. Detaljert omfang og filstruktur er presisert her og i avsnittene 5.3 og 5.4. Tilbudet skal bestå av følgende deler – 5 PDF-filer nummerert som under:

  • Oppfyllelse Av Avtale Og Konsekvenser Av Avtalebrudd 4.1 Sodvin AS sin leveranse er beskrevet i tilbudet/avtalen/kontrakten

  • Pensjonsnivået i den nye AFP- ordningen AFP beregnes med 0,314 pst. av årlig pensjonsgivende inntekt fram til og med det kalenderår arbeidstakeren fylte 61 år og opp til en øvre grense på 7,1 G. Pensjonsgivende inntekt fastsettes på samme måte som ved beregningen av inntektspensjon i folketrygdens alderspensjon. AFP utbetales som et livsvarig påslag til alderspensjonen. AFP utformes nøytralt slik at det øker ved senere uttak. AFP økes ikke ytterligere ved uttak etter 70 år. Samme levealdersjustering som for alderspensjon fra folketrygden benyttes ved beregning av AFP. Arbeidsinntekt kan kombineres med AFP og alderspensjon fra folketrygden uten avkorting i noen av ytelsene. AFP reguleres på samme måte som inntektspensjon i ny alderspensjon i folketrygden både under opptjening og utbetaling.

  • Støtte til livsopphold ved utdanningspermisjon Partene viser til Handlingsplan for kompetanse fra tariffoppgjøret 1998, Arntsenutvalgets innstilling D6 og Riksmeklingsmannens møtebok for lønnsoppgjøret 1999. Alle arbeidstakere har fått en individuell rett til utdanningspermisjon ved lov vedtatt av Stortinget i 1999, arbeidsmiljøloven kap. VIII A. Rettighetene til utdanningspermisjon sikrer likebehandling av alle arbeidsgivere og arbeidstakere. Ansvaret for å dekke utgiftene i forbindelse med kompetanseutvikling for arbeidstakere avhenger av formålet med det enkelte tiltak: Utdanning i tråd med virksomhetens behov skal dekkes av den enkelte virksomhet Utdanning som bygger på lov om rett til utdanningspermisjon må finansieres på annen måte, f.eks. gjennom Statens Lånekasse. Dersom man deler den siste gruppen inn i to, kan det skilles mellom følgende utdanningskategorier og finansieringsansvar: Dette må finansieres gjennom ordninger som f. eks. Lånekassen. Ansvar for finansiering av livsopphold under permisjon for denne gruppen er uavklart. Partene er enige om at etablering av ordninger for støtte til livsopphold for gruppen under punkt 2 gjennom tariffoppgjørene, vil legge ensidige byrder på tariffbundne virksomheter. Det må derfor være en forutsetning at en eventuell slik ordning bygger på like rettigheter og plikter for hele arbeidslivet både i privat og offentlig sektor, og gjelde alle arbeidstakere og arbeidsgivere, jf. kravet om allmenngjøring i Handlingsplanen fra 1998. Partene mener derfor at utviklingen av ordningen må skje i et samspill mellom arbeidslivets parter og de politiske myndigheter. Partene er enige om at det må utredes nærmere hvordan støtteordning til livsopphold under utdanningspermisjon, jf. pkt. 2 ovenfor, kan utformes. Det vises til brev av 9. mai 2000 fra Statsministeren til Riksmeklingsmannen. Partene forutsetter at VIRKE gis deltakelse i det utredningsarbeid som vil bli igangsatt i hht. ovennevnte brev.

  • Førtidspensjon (bedriftsbaserte) og AFP Førtidspensjon, avtalt mellom bedriften og den ansatte, må være et ledd i en reell bemanningsreduksjon for at sluttvederlag skal kunne innvilges. Sluttvederlag ytes ikke til arbeidstakere som tar ut AFP. I tilfeller der opprinnelig AFP er blitt utbetalt i påvente av uføretrygd, mister arbeidstakeren retten til senere å ta ut sluttvederlag. Om AFP–tillegget ikke er utbetalt i mer enn 6 måneder, kan retten til sluttvederlag gjenopprettes ved at utbetalt AFP–tillegg tilbakebetales.

  • Tilbakebetaling av urettmessig utbetalt sluttvederlag Dersom noen får utbetalt sluttvederlag som følge av at det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger eller at situasjonen har endret seg etter at søknaden ble innsendt, vil sluttvederlaget bli krevd tilbakebetalt.