Pliktetikk Eksempelklausuler

Pliktetikk. I pliktetikken er det særlig vektlagt at våre handlinger skal oppfylle visse plikter vi har ovenfor andre mennesker. Handlinger dømmes basert på gitte standarder, for eksempel samfunnets normer (Fixdal & ▇▇▇▇▇, 1998, s. 287). I motsetning til dydsetikken er søkelyset i pliktetikken på selve handlingen, og ikke på aktøren eller konsekvensene handlingen får. Tar man utgangspunkt i de etiske pliktene, er det i all hovedsak «enkelt» å avgjøre hva som er rett eller galt, omstendigheter eller omkringliggende faktorer blir irrelevante. Et eksempel kan være at man ikke skal stjele. Det vil da være galt å stjele uansett, og enhver god intensjon vil ikke være av betydning (Lunde & ▇▇▇▇▇▇▇, 2010, s. 36). I nyere tid er ▇▇▇▇▇▇▇▇ ▇▇▇▇’▇ kategoriske imperativer i særlig fokus. Ifølge ▇▇▇▇ var det visse forpliktelser, eller universelle dyder som måtte oppfylles i møte med etiske handlinger som tvinger individet til å handle uavhengig av ulike omstendigheter. Denne tilnærmingen baserer seg i større grad på en indre motivasjon og integritet, i motsetning til eksempelvis konsekvensetikken (Legacé-Roy, 2008, s. 266).