Etikk Eksempelklausuler
Etikk. Etikk er teorien om hva som oppfattes som riktig og galt blant en gruppe mennesker. Forskjellige grupper kan ha forskjellig oppfatning av hva som er god og dårlig etikk. Når det gjelder etikk i dommersammenheng bør det være enighet om hvilke prinsipp som legges til grunn for utøvelsen av dommervervet. Retningslinjene gjelder for samtlige prøvedommere og på samtlige arrangement arrangert av samarbeidende klubber tilsluttet NKK, samt i andre sammenhenger hvor vedkommende kan bli assosiert med sin dommerstatus. Etikk er ikke det samme som regelverk. Det er flere lov- og regelverk som regulerer dommeres plikter og rettigheter i NKK.
Etikk. Leverandøren skal rette seg etter gjeldende lover, regler og anerkjente internasjonale standarder knyttet til etikk, anti-korrupsjon og menneskerettigheter. Leverandøren skal rette seg etter Kundens gjeldende retningslinjer knyttet til etikk. Kunden skal, på Leverandørens anmodning, informere om retningslinjer.
Etikk. Entreprenøren / leverandøren forplikter seg til å utøve sin virksomhet på en måte som ikke er egnet til å krenke menneskeverdet eller menneskerettigheter. Entreprenøren / leverandøren skal ikke gi kunden gaver eller personlige fordeler av en art som kan på- virke eller være egnet til å påvirke, handlinger, saksforberedelse eller vedtak. Entreprenøren / leverandøren skal ikke benytte kundens navn, eiendeler eller ansatte i reklame uten at det foreligger skriftlig godkjenning fra kunden. Entreprenøren / leverandøren garanterer at barnearbeid ikke benyttes i noe ledd av produksjonen. Jf. ILO-konvensjonene nr. 138 og 182.
Etikk. Leverandøren forplikter seg til å utøve sin virksomhet på en måte som ikke er egnet til å krenke menneskeverdet eller menneskerettigheter. Leverandøren skal ikke gi kunden gaver eller personlige fordeler av en art som kan påvirke eller være egnet til å påvirke, handlinger, saksforberedelse eller vedtak Leverandøren skal ikke benytte kundens navn, eiendeler eller ansatte i reklame uten at det foreligger skriftlig godkjenning fra kunden. Leverandøren garanterer at barnearbeid ikke benyttes i noe ledd av produksjonen. Jf. ILO – konvensjonene nr. 138 og 182.
Etikk. Kjøpers etiske retningslinjer kreves etterlevd av våre samarbeidspartnere (1)
Etikk. I studien følges de generelle forskningsprinsippene publisert av De nasjonale forskningsetiske komitéene (2016), for å beskytte informantene og forholde oss til de etiske normer og regler. Vi har møtt våre informanter, veileder og frisklivssentralen anstendig og med en åpenhet for å lære og høre fra deres erfaringer. Den sensitive informasjonen er bevart utilgjengelig for utenforstående for å ivareta informantene, frisklivssentralen, veileder og Høyskolen. Positive og negative utfall har vært med på å forme besvarelsen i den grad av belysning av uforberedte temaer fra informantene, og mangel på informanter. Blant disse utfallene finner vi lærdom som blir tatt med i videre arbeid. Studien skal vise en rettferdig og kritisk besvarelse samt tolkning av datainnsamlingen og kildebruk, derfor følges lover og regler for forskningsbesvarelsen. Ærlighet og åpenhet for medstudenter, kollegaer og offentlighet, vil styrke vår troverdighet og tillit. I denne studien var det ikke behov for å samle inn helseopplysninger som skal være med å finne noe nytt innen forskning, og det trengs derfor ikke å søke godkjenning av Regional etisk komite. Studien ligger i gråsonen for å søke hos Personvernombudet, siden det skulle brukes taleopptakere/diktafon under intervjuene. Informantene er rekruttert fra en helsetjeneste, det er derfor mulighet for at informantene kan komme til å fortelle sensitive opplysninger om helseforhold. Studien ble derfor tilmeldt Personvernombudet ved Norsk senter for forskningsdata (NSD). Prosjektet ble godkjent i brev, den 24.10.2016, ref 50304/3/AMS (vedlegg, 3). Vi påpeker at vi vil opptre etisk korrekt under oppgavebesvarelsen og ikke stille konkrete spørsmål som omhandler deltakerens helse. Informantene kan kjenne seg selv igjen i de ulike sitatene, hvor uttalelsene kan oppfattes som «satt på spissen». Det er derfor viktig å påpeke at denne oppgaven omhandler frisklivssentralene, og ikke deltakerne. Informantenes uttalelser gir en dybde i hva som fungerer og ikke fungerer, noe som vil være en konstruktiv tilbakemelding til frisklivssentralene. Alle informanter har signert sitt samtykke på skjemaet Informasjon til deltakere på frisklivssentralen (vedlegg, 2). Alle informanter vil bli anonyme og ikke gjenkjennelige i denne teksten. Vi har intervjuet tre informanter med ulike subjektive meninger angående frisklivssentralens treningstilbud. I forkant av dette kapittelet har vi plukket ut sitat fra intervjuene vi har gjennomført. Alle informantene har væ...
Etikk. 14.1.1 Kundens leverandører og avtalepartnere skal respektere grunnleggende krav til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og miljø. Tjenester som leveres til Kunden skal være fremstilt under forhold som er forenlige med kravene angitt nedenfor. Kravene bygger på sentrale FN-konvensjoner, ILO- konvensjoner og nasjonal arbeidslovgivning på produksjonsstedet.
14.1.2 Kravene angir minimumsstandarder. Der hvor konvensjoner og nasjonal lover og reguleringer omhandler samme tema, skal den høyeste standarden alltid gjelde. Dersom Leverandøren bruker underleverandører for å oppfylle denne avtale, er Leverandøren forpliktet til å videreføre og bidra til etterlevelse av kravene hos sine underleverandører.
Etikk. I lov om offentlige anskaffelser § 1, som omhandler regelverkets formål, er det vist til at det offentlige skal opptre med stor integritet, slik at allmennheten har tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte. Dette er videre fulgt opp i § 5 om at man skal opptre i samsvar med god forretningsskikk. Ut over dette er det ikke gitt noen lov- eller forskriftfestede regler for hvordan det offentlige skal opptre ved oppfølging av sine kontrakter. Derimot finnes det flere sett etiske retningslinjer, som en offentlig ansatt er bundet av, også når man opptrer som privatrettslig innkjøper. Hvis det er tvil om hva som skal anses som korrekt opptreden eller korrekt handling, vil det være en god handlingsregel å legge spørsmålet fram for nærmeste leder. Det er særlig i følgende situasjoner det er viktig å opptre i samsvar med hva som kan anses som god etikk eller forretningsskikk: • Ansatte må ikke for seg selv eller andre motta gave, provisjon, tjeneste eller annen ytelse som er egnet til, eller av giveren er ment som påvirkning av tjenstlige handlinger. Det må likevel være tillatt å ta i mot mindre reklameartikler og eksempelvis julehilsen i form av smågaver som har liten verdi, hvor det er åpenbart at ytelsen ikke kan være egnet til å påvirke tjenstlige handlinger. Avgjørelsen mht. om en ytelse kan mottas eller ikke, beror på en konkret vurdering i det enkelte tilfellet. Det avgjørende er om ytelsen kan berøre mottakerens integritet, eller kan gi slikt inntrykk for andre, til skade for vedkommende eller for arbeidsgiver. Hvis det er tvil om en ytelse kan mottas, skal den avslås.
Etikk. Grunnlaget for god sykepleie er respekten for det enkelte menneskets liv og iboende verdighet og verdi. Sykepleie skal bygge på omsorg, barmhjertighet og respekt for menneskerettighetene, og være kunnskapsbaserte. I denne oppgaven har jeg vurdert de vedlagte punktene (Figur 2) fra de yrkesetiske retningslinjene fra Norsk Sykepleierforbund (Rådet for sykepleieetikk, 2011) som relevante for min problemstilling:
1.1 Sykepleie skal bygge på forskning, erfaringsbasert kompetanse og brukerkunnskap.
1.2 Sykepleie har sitt etiske fundament i Sykepleiens grunnlag og yrkesetiske retningslinjer.
1.3 Sykepleieren har et personlig ansvar for at egen praksis er faglig, etisk og juridisk forsvarlig.
1.4 Sykepleieren holder seg oppdatert om forskning, utvikling og dokumentert praksis innen eget fagområde, og bidrar til at ny kunnskap anvendes i praksis.
Etikk. Når man utfører feltarbeid i en annen kultur og et fremmed land, er det mange etiske hensyn man må ta i forkant av, underveis og i ettertid når man skriver avhandlingen. Etisk forskning handler også om å bygge felles forhold som begge parter under feltarbeidet kan nyte godt av, og av at man undersøker på en sensitiv og respektfull måte. Madge i (Xxxxxxxxx og Storey, 2003) sier at ethical research should not only “do no harm”, but also have potential “to do good”, to involve “empowerment” (Xxxxxxxxx et al., 2003:139). Etiske hensyn gjelder spesielt når det er mennesker direkte involvert i prosessen. Forskningsetikk er opptatt av at forsker skal være etisk og moralsk ansvarlig for både informantene og seg selv. Det kan alltid oppstå etiske dilemma underveis i et forskningsprosjekt, og ofte må man følge sin egen moralske kode. Det finnes likevel retningslinjer basert ut i fra en profesjonell tilnærming som man må følge underveis i prosjektet. I følge Kitchen og Xxxx (2000) må forsker alltid sørge for at deltagere i et forskningsprosjekt ikke vil ha negative konsekvenser. En måte å vurdere dette på, er å vurdere om informantene ville deltatt på nytt i det samme prosjektet. Tre grunnprinsipper som er viktig i hvert forskningsprosjekt, er ideene om informert samtykke, konfidensialitet og anonymitet. Disse prinsippene bygger på at deltagere i ett hvert prosjekt skal vite hva undersøkelsene innebærer, at de er en del av undersøkelsene, og at de når som helst under prosjektet kan trekke seg (Ryen, 2011). Konfidensialitet og anonymitet handler om at det skal være trygt for informantene å være en del av undersøkelsene. For det første innebærer dette at informantenes identitet, dersom ønsket, skal holdes skjult og anonymt. Dette innebærer også at forsker i mange tilfeller blir gitt privat informasjon, og at man er pliktet til å oppbevare dette materialet, slik at ingen andre får tilgang (Scheyvens og Storey, 2003). Også tillit er et viktig etisk prinsipp. Dette innebærer for det første forholdet mellom forsker og deltagere ved at forsker ikke skal ødelegge for framtidige undersøkelser på samme sted og samme informanter, ved at informantene opplever noe negativt ved undersøkelsene. Men tillitt innebærer også at forsker fremstiller funnene på en troverdig måte (Ryen, 2011). I min studie fikk jeg ikke noen sensitive opplysninger. Men dette kunne ha vært tilfelle dersom noen hadde fortalt meg om negative konsekvenser knyttet til å ta opp lån. Jeg har likevel valgt å anony...