Teori. I teorikapittelet vil vi ta for oss de ulike risikofaktorene for ferdsel i skredutsatte omgivelser. Disse omgivelsene betegnes som dynamiske og komplekse, ettersom mange faktorer skal vurderes og disse faktorene stadig er i endring (Xxxxxxx, 2001; Xxxxxxxx, 2011; Xxxxxxxx & Xxxxx, 2009; Xxxxxxxx, 1992). Ifølge Xxxxxxxx og Xxxxxx (2011) inngår terreng, vær og snødekket som risikofaktorer knyttet til omgivelsene, mens mennesket inngår som en egen faktor. Mennesket er jokeren i beslutningene som blir tatt i skredutsatte omgivelser (Brattlien, 2012). Hvordan mennesket tar beslutninger i skredutsatte omgivelser er videre avhengig av tidligere erfaringer og kunnskap til den som skal ta beslutningene (Xxxxxx, 2005; Xxxxxxx & Dreyfus, 1986; Dreyfus, 2004). Ifølge Xxxxxxx og Xxxxxxx (1986) sin Five Stage Model deles kunnskap/erfaringsbakgrunn inn i fem nivå (Novice, Advanced Beginner, Competent, Proficient & Expert). Modellen beskriver hvordan den som skal lære utvikler seg fra et analytisk perspektiv til et mer intuitivt perspektiv. I denne oppgaven vil vi fokusere på hvordan eksperten (sikkerhetsansvarlige) tar beslutninger i skredutsatte omgivelser i kommersiell sammenheng.
Teori. Som et resultat av dataanalysen er et utvalg av relevante teorier valgt. Først vil vi redegjøre for generell teori om stress. Her vil fokuset være på fysisk og psykologisk stress på et individuelt nivå. Teoridelen vil redegjøre for stress i den hensikt å skape en forståelse for hva det er, og hvordan det oppstår. For å forstå hvilke faktorer som påvirket 335. skvadronen sin evne til å håndtere stress under Joint Liberty vil vi presentere teori om læring, tillit og endringsledelse. Her vil vi redegjøre for hva læring er, og hvordan det bygger kompetanse, samt verktøy og mulige hindringer for læring. Vi redegjør så for hva tillit er, og hvordan man bygger dette mellom individer. Til slutt vil vi legge frem hvordan man kan gjennomføre endring i organisasjoner, og hvordan menneskene i en organisasjon kan reagere på endring.
Teori. Når fagmyndighet skal være en kravstiller til vedlikeholdet innebærer dette at kravene må kommuniseres for å kunne bli fulgt. Der fagmyndighet er avhengig av kunnskap om vedlikeholdets hverdag og praktiske utfordringer kreves det at vedlikeholdspersonell kommuniserer dette til fagmyndighet. Teori om kommunikasjon i organisasjoner blir derfor relevant. Kultur er den andre viktige faktor vi ser i våre funn. I funnene har vi sett mange eksempler på at lokale kulturer har drevet fram vedlikeholdet på tross av mangelfull sentral oppfølging. Som flere informanter har vært inne på eksisterer det en sterk kultur ved bakkeutstyrsverkstedene for å levere. Teori om kultur i organisasjoner blir dermed relevant, da det kan synes som at kulturen på noen måter kompenserer for mangler i fagmyndighetsutøvelsen. I drøftingen blir det interessant å se hvilke konsekvenser kombinasjonen av kultur og svak kommunikasjon har skapt for den operative evne. Risiko i vedlikeholdet som konsekvens av kommunikasjon og kultur har blitt avdekt gjennom intervjuene. Som vi skal belyse betyr risiko i vedlikehold en risiko for operativ evne. Teori om risiko og risikohåndtering blir dermed relevant for å kunne illustrere effektene fagmyndighetsutøvelsen har hatt på Luftforsvarets operative evne.
Teori. Kunnskap om, samt forståelse av den kulturen man møter i en internasjonal kontekst er nødvendig for å ta gode beslutninger både som soldat og militær leder i situasjoner preget av juridiske og moralske dilemma. Kultur er et dypt fenomen, den kan være vanskelig å forstå og ulike kulturer kan oppleves komplekse både internt og eksternt, men det vil være verdt forsøket å prøve å forstå hvorfor kulturen er som den er, hvordan den er blitt til, og hvorfor folk gjør som de gjør. På bakgrunn av dette skal vi redegjøre for teori om kulturforståelse. Kulturforståelse er et vidt begrep, og kan analyseres på ulike nivåer i ulike sammenhenger. Eksempelvis kan Forsvaret som organisasjon fremstå ganske forskjellig fra det de fleste er vant med fra sitt sivile liv og kulturen innad i organisasjonen kan være forskjellig fra forsvarsgren til forsvarsgren. Kulturelle motsetninger gjør seg sterkest gjeldende i direkte møter mellom mennesker (Xxxxxxxxxxx, 2014, s. 211). Ved deployering til internasjonale operasjoner vil det kunne forekomme interaksjon med andre allierte soldater og fremmede sivile. Uansett hvor høytsvevende begrepet kultur kan virke er det viktig å danne seg et bilde av hva kultur kan betraktes som. I boken «Organisasjonskultur og ledelse» skrevet av Xxxxx X. Xxxxxx står det skrevet; «Kultur bør betraktes som en egenskap ved en uavhengig avgrenset, stabil sosial enhet» (Schein, Organisasjonskultur og ledelse - Er kulturendring mulig?, 1987, s. 6). Med dette mener han at hvis man kan vise at en gitt ansamling mennesker har delt tilstrekkelig mange viktige erfaringer i forbindelse med at de har løst sine eksterne og interne problemer, kan man anta at slike felles erfaringer over tid har gitt dem en felles oppfatning av verden rundt dem og deres plass i den (Schein, Organisasjonskultur og ledelse - Er kulturendring mulig?, 1987, s. 6). Xxxxxx skriver i sin bok, at uansett hvilket strukturelt nivå han befinner seg på, vil legge følgende mening i ordet ‘’kultur’’: «Et mønster av grunnantakelser som en gruppe kommer fram til, oppdager eller utvikler etter hvert som de lærer seg å mestre sine problemer med ytre tilpasning og indre integrasjon, og som har fungert lenge nok til å bli betraktet som holdbart, og derfor læres bort til nye medlemmer som den riktige måten å oppfatte, tenke og føle på overfor disse problemene» (Schein, Organisasjonskultur og ledelse - Er kulturendring mulig?, 1987, s. 7). Som det kommer frem av bildet på neste side fremstiller Xxxxx Xxxxxx ...
Teori. I dette kapittelet vil vi presentere relevant teori for vårt forskningsspørsmål. Vi starter med å redegjøre for IFRS og det konseptuelle rammeverket, deretter IAS 17 og bakgrunn for ny standard. Videre presenterer vi IFRS 16 og vesentlige temaer relater til regnskapsstandarden. Her fokuserer vi på delårsrapportering, endringer i leieavtaler og APM-er. I delkapittel 2.7 legger vi frem erfaringer fra praktisering av IFRS 16. Avslutningsvis presenterer vi i delkapittel
Teori. Demokrati er en eldgammel styreform og har lange tradisjoner som et tema i skolen. Demokratisk dannelse er et av skolens overordna mål og dette er reflektert i formålet med opplæring i læreplanen til samfunnsfag. Der står det at «Kunnskap om samfunn og politikk har verdi i seg sjølv, og er samtidig
Teori. Teorien for oppgaven består av tre temaer, oppmerksomhet med persepsjon, motivasjon og meningsskaping. For å forstå begrepet oppmerksomhet i lys av problemstillingen, vil oppgaven først redegjøre for grunnleggende teori om oppmerksomhet og persepsjon (Eid, 2018). I tillegg vil oppgaven gjennomgå ulike prosesser og faktorer som påvirker oppmerksomheten, da dette blir relevant senere i oppgaven. I lys av den empiriske analysen ble motivasjon en relevant faktor i oppgaven. I den forbindelse vil oppgaven se nærmere på en syntesemodell av Xxxxxxx X. Xxxxxxxx og Xxxxx X. Xxxxxx, Xx (1987). Her vil også oppgaven se nærmere på mer spesifikke motivasjonsteorier som Xxxxxx’x behovsteori (1987) og Vrooms forventingsteori (Miner, 2005). Temaet meningsskaping viste også sin relevans for oppgaven etter analysen. Her vil oppgaven fokusere på teori fra Xxxx Xxxxx (1995), som i mange år har forsket på meningsskaping i organisasjoner. På bakgrunn av kapittelets plassbegrensinger og antall temaer, er det valgt å gjøre et nøye utvalg av teori innenfor hvert tema fremfor å benytte mange ulike teorier. Dette kan medføre mindre nyanse og dybde i drøftingen, da det er begrenset med relevante teorier å se resultatene opp mot
Teori. Dette kapittelet skal presentere teorien samt introdusere Maritime Robotics og deres ROC for å gi leseren innsikt i hvordan denne ser ut og fungerer. Etter å ha sett gjennom tidligere forskning på emnet fjernstyrt brosystem, ser man at det meste er forskning rettet mot sivil bruk. Den gjentakende litteraturen omhandler ofte autonomi som er viktig å skille fra fjernstyring. I tillegg er det sjeldent fokus på effektiv navigasjon innaskjærs, men heller oversjøisk seilas hvor fremdriftslinjer og tekniske systemer er det som krever mest overvåkning. Norges kyst er særegen og krever ekstra fokus når det kommer til navigering. Dette gjelder spesielt for Sjøforsvarets fartøy som skal kunne navigere i alle typer farvann. Oppgaven vil inneholde teori om fjernstyring, SB, skjermers egenskaper og påvirkning på mennesker og ergonomi. Slik man ser fra MUNIN-prosjektet og det Xxxxxx Xxxxxxx skriver om Human factors knyttet til Sea Management finner man prosjekter som omhandler handelstrafikk (Xxxxxxx 2015a, 306). Det er da viktig å skille mellom oversjøisk seilas hvor aktsomhetsnivået er senket og arbeidet går i hovedsak ut på å monitorere fartøyet, og innaskjærs seilas hvor det krever hyppig kontroll av posisjon (Xxxxxxx, Prison og Man 2014b, 4). Dette krever ikke det samme av operatøren som i militær navigasjon. Det som ofte konkluderes med er at ROC skal være en slags back-up (fail-to-safe), slik at de kan overstyre fartøyet dersom det er nødvendig (MUNIN 2016, 14).
Teori. Navigering i Sjøforsvaret og Terrest
Teori. Dette kapittelet inneholder bakgrunnskunnskap som gir en innføring i blant annet byggeprosessen og kontraheringsprosessen. Disse prosessene presenteres som en innledning til temaet. I tillegg presenteres kontrakter og kontraktinngåelse, med fokus på entreprisekontrakter.