Teori. I dette kapittelet skal oppgavens teori presenteres. For å kunne svare på problemstillingen ble det ansett som viktig å skape en forståelse av hva en spesialist er og hva som er rollen sett opp mot en offiser. Derfor vil spesialistbefalsordningen presenteres. Som resultat av intervjuene ble det detektert at mange av faktorene som påvirker i hvilken grad en navigasjonsspesialist ønsker å stå i stilling er basert på motivasjon. Av den grunn blir også Xxxxxxxxxx tofaktorteori presentert under.
3.1. OMT 12. Juni 2015 vedtok Stortinget «Ordning for militært tilsatte», forkortet OMT (OMT, 2016, s.3). Den er også kjent som spesialistbefalsordningen. Implementeringen av OMT startet 1. Januar 2016 og i løpet av 2020 skal ordningen være fullt ut iverksatt. Hensikten med den nye ordningen er å skape en personellstruktur som er balansert og styrker den operative evnen, samt dyrke og ta vare på kompetanse (Forsvarsdepartementet, 2015, s.24). Gjennom økt ekspertise og spesialisering er det en forventning at Sjøforsvaret kan ta ut større effekt av sine kampsystemer (OMT, 2016, s.3). Videre har ordningen lagt vekt på økt forutsigbarhet ved tydelige karriereveier og et samlet rammeverk som legger grunnlaget for å danne profesjonsutøvere (OMT, 2016, s.5). Som tidligere nevnt kreves det på mange områder dyp fagkompetanse og spesialisering. Den nye militære ordningen skal derfor bidra med å skape både bredde- og dybdekompetanse som er viktig for å dekke et komplett og sammensatt kompetansebehov. I den nye ordningen representerer spesialistene dybdekompetansen og vil dermed få et horisontalt karriereløp som fører til bedre utnyttelse av kompetansen basert på mer erfaring. Det vil være viktig siden en stadig økende teknologisk utvikling fører til en større kompleksitet i navigasjonen. Kompetansekravet for personellet vil føre til en lenger og mer ressurskrevende opplæring for å kunne utnytte teknologiens potensial, samtidig som erfaring står sentralt for å kunne opparbeide seg nok kompetanse til å utnytte ressursene (FD, 2015, s.15).
Teori. For å gjøre rede for ulike perspektiver på friluftsliv i undervisningen vil jeg drøfte ulike forståelser av hva friluftsliv-begrepet innebærer. Jeg har valgt å dele de ulike forståelsene inn i to kategorier; det offentliges forståelse av friluftsliv og en filosofisk forståelse av friluftsliv. Kapittelet tar også for seg friluftsliv på læreplanen i kroppsøvingsfaget, praksisteori og muligheter med friluftsliv på kort tid.
Teori. Demokrati er en eldgammel styreform og har lange tradisjoner som et tema i skolen. Demokratisk dannelse er et av skolens overordna mål og dette er reflektert i formålet med opplæring i læreplanen til samfunnsfag. Der står det at «Kunnskap om samfunn og politikk har verdi i seg sjølv, og er samtidig
Teori. I dette kapittelet vil relevant teori blir redegjort for, og utgjør litteraturstudien i oppgaven. Kapittelet skal gi en bedre forståelse av lys- og fargeteori, samt hvordan øyet responderer på ulike eksponeringer. I tillegg vil det bli gjennomgått hvordan monitorene om bord fungerer, hva som ligger i begrepene nattnavigasjon, Human-Centred Design og integra- sjonsarbeid. Til slutt et mer omfattende delkapittel om S-52 Standarden, som er grunnla- get for den paletten som eksisterer i dag, og K-Bridge.
Teori. I denne delen av studien vil vi presentere relevant teori som sammen med resultatene vil utgjøre drøfting grunnlaget for å svare på problemstillingen og de tilhørende forskningsspørsmålene. Først vil den amerikanske studien gjennomført ved Havard Buisness School og den norske studien av Tankesmien Agenda i samarbeid med Tankesmien Agenda, bli presentert. Disse to studiene ligger til grunn for sammenligningen med vår undersøkelse i drøftingen. Videre vil relevant teori som omhandler fordommer knyttet til kjønn bli lagt frem for å besvare forskningsspørsmål 2, som er å drøfte om de eventuelle fordommene er ubevisste eller bevisste. Deretter, for å besvare forskningsspørsmål 3, som går ut på å se på årsaker og konsekvenser av eventuelle fordommer, er det relevant å se på organisasjonskulturen i Forsvaret, kjønnsroller og kjønnsbaserte stereotypier.
Teori. Teorikapittelet vil ta for seg relevant teori innenfor oppgavens fokusområder, herunder veiledning, læring og mestring. I tillegg vil kapittelet gi en innsikt i hva som ligger til grunn for dagens pedagogikk, både nasjonalt og på Luftkrigsskolen.
Teori. Navigering i Sjøforsvaret og Terrest
Teori. Når fagmyndighet skal være en kravstiller til vedlikeholdet innebærer dette at kravene må kommuniseres for å kunne bli fulgt. Der fagmyndighet er avhengig av kunnskap om vedlikeholdets hverdag og praktiske utfordringer kreves det at vedlikeholdspersonell kommuniserer dette til fagmyndighet. Teori om kommunikasjon i organisasjoner blir derfor relevant. Kultur er den andre viktige faktor vi ser i våre funn. I funnene har vi sett mange eksempler på at lokale kulturer har drevet fram vedlikeholdet på tross av mangelfull sentral oppfølging. Som flere informanter har vært inne på eksisterer det en sterk kultur ved bakkeutstyrsverkstedene for å levere. Teori om kultur i organisasjoner blir dermed relevant, da det kan synes som at kulturen på noen måter kompenserer for mangler i fagmyndighetsutøvelsen. I drøftingen blir det interessant å se hvilke konsekvenser kombinasjonen av kultur og svak kommunikasjon har skapt for den operative evne. Risiko i vedlikeholdet som konsekvens av kommunikasjon og kultur har blitt avdekt gjennom intervjuene. Som vi skal belyse betyr risiko i vedlikehold en risiko for operativ evne. Teori om risiko og risikohåndtering blir dermed relevant for å kunne illustrere effektene fagmyndighetsutøvelsen har hatt på Luftforsvarets operative evne.
Teori. Under vil jeg presentere ulike teorier som er sentrale for drøftingsdelen min. Jeg vil innlede dette med å definere verdenbildet i sammenheng med tradisjonelt samfunn og kultur. Deretter vil jeg ta for meg den zambiske rammeplanen i forhold til undervisning. Avslutningsvis vil jeg se på undertrykkelsespedagogikk, kultur og religion.
Teori. Teorien for oppgaven består av tre temaer, oppmerksomhet med persepsjon, motivasjon og meningsskaping. For å forstå begrepet oppmerksomhet i lys av problemstillingen, vil oppgaven først redegjøre for grunnleggende teori om oppmerksomhet og persepsjon (Eid, 2018). I tillegg vil oppgaven gjennomgå ulike prosesser og faktorer som påvirker oppmerksomheten, da dette blir relevant senere i oppgaven. I lys av den empiriske analysen ble motivasjon en relevant faktor i oppgaven. I den forbindelse vil oppgaven se nærmere på en syntesemodell av Xxxxxxx X. Xxxxxxxx og Xxxxx X. Xxxxxx, Xx (1987). Her vil også oppgaven se nærmere på mer spesifikke motivasjonsteorier som Xxxxxx’x behovsteori (1987) og Vrooms forventingsteori (Miner, 2005). Temaet meningsskaping viste også sin relevans for oppgaven etter analysen. Her vil oppgaven fokusere på teori fra Xxxx Xxxxx (1995), som i mange år har forsket på meningsskaping i organisasjoner. På bakgrunn av kapittelets plassbegrensinger og antall temaer, er det valgt å gjøre et nøye utvalg av teori innenfor hvert tema fremfor å benytte mange ulike teorier. Dette kan medføre mindre nyanse og dybde i drøftingen, da det er begrenset med relevante teorier å se resultatene opp mot