Prinsipper for risikovurdering og -klassifisering Eksempelklausuler

Prinsipper for risikovurdering og -klassifisering. Banken benytter et system for risikoklassifisering som sørger for at alle kunder med lån, kreditt eller garanti blir tilordnet en risikoklasse. Risikoklassifiseringsmodellen er utviklet på grunnlag av alle kredittaktive kunder i Eika- bankene, og er felles for alle Eika-bankene. Denne angir en sannsynlighet for at låneforpliktelsen blir misligholdt i løpet av de neste 12 månedene. Lån og kreditter prises slik at både kapitalbinding og risiko tas hensyn til. Lån med pant i bolig innenfor 60 % av boligens verdi oppnår de laveste rentene, mens øvrige lån til private og lån til bedrifter har høyere rente.
Sample 1
Law Insider
+
Microsoft® Word Add-in

Get the Official Word Add-in

Open in AppSource
Add to Word Now
Prinsipper for risikovurdering og -klassifisering. Risikoklassifiseringen er en integrert del av kredittvurderingsprosessen. Banken har et risikoklassifiseringssystem for å overvåke kredittrisiko i bedrifts- og personmarkedsporteføljen. Systemet er basert på en modell som avdekker forventet sannsynlighet for mislighold og tap (PD – Probability of Default). Systemet muliggjør en god overvåkning av risikoutviklingen i Bankens utlånsportefølje. Klassifiseringen overvåkes og rapporteres til styret hvert kvartal gjennom året. Utlånsvolumet er delt i 12 ulike risikoklasser (RKL) og for rapporteringsformål blir disse 12 risikoklassene slått sammen til: Lav risiko: RKL 1 – 3 Middels risiko: RKL 4 – 7 Høy risiko: RKL 8 – 10 Misligholdte engasjement: RKL 11 Tapsutsatte engasjement: RKL 12 For privatkunder er prising av utlån i det vesentligste knyttet til likviditet og sikkerhetsdekning av engasjementet. For bedriftskunder vektlegger Banken samlet risiko ved prising av sine engasjementer. Det er således normalt med en relativ sammenheng mellom risikoklassifisering og prising av lån. Tabellen under viser samlet engasjement (eks. EBK) for personlånsporteføljen fordelt på de ulike risikoklassene. Personmarkedet Urevidert Revidert NOK 1000 3. kvartal 2017 3. kvartal 2016 3. kvartal 2015 2016 2015 2014 Lav risiko, klasse 1 - 3 1 125 645 980 805 788 516 971 750 849 693 816 678 Middels risiko, klasse 4 -7 135 303 169 354 130 497 164 092 161 252 94 481 Høy risiko, klasse 8 -10 58 564 51 418 49 633 49 714 44 562 29 408 Misligholdt eller tapsutsatt, klasse 11 - 12 14 039 11 916 7 560 10 226 5 809 7 783 Ikke klassifisert 27 17 8 493 26 2 422 5 539 Sum 1 333 578 1 215 526 984 699 1 195 809 1 063 738 953 889 Tabellen viser at veksten i personmarkedsporteføljen i egen balanse er hovedsakelig i engasjement som er klassifisert med lav risiko. Andel engasjement med lav risiko er 84 prosent. Totalt utgjør engasjement med lav til middels risiko 95 prosent av personmarkedsporteføljen.
Sample 1
Prinsipper for risikovurdering og -klassifisering. Risikoklassifiseringen er en integrert del av kredittvurderingsprosessen. Banken innførte et nytt risikoklassifiseringssystem for å overvåke kredittrisiko i bedrifts- og personmarkedsporteføljen i 2015. Systemet er basert på en modell som avdekker forventet sannsynlighet for mislighold og tap (PD – Probability of Default). Systemet muliggjør en god overvåkning av risikoutviklingen i bankens utlånsportefølje. Klassifiseringen overvåkes og rapporteres til styret hvert kvartal gjennom året. Utlånsvolumet er delt i 12 ulike risikoklasser (RKL) og for rapporteringsformål blir disse 12 risikoklassene slått sammen til: Lav risiko: RKL 1 – 3 Middels risiko: RKL 4 – 7 Høy risiko: RKL 8 – 10 Misligholdte engasjement: RKL 11 Tapsutsatte engasjement: RKL 12 For privatkunder er prising av utlån i det vesentligste knytt til likviditet og sikkerhetsdekning av engasjementet. For bedriftskunder vektlegger banken samlet risiko ved prising av sine engasjementer. Det er således normalt med en relativ sammenheng mellom risikoklassifisering og prising av lån. Risikoklassifiseringsmodellene ble validert i 2015. Resultatene av valideringen viste at både personmarked- og bedriftsmarkedsmodellene har svært god forklaringskraft. Samtidig fremkom det behov for å rekalibrere modellene. For å få et riktig bilde av risikoutviklingen i utlånsporteføljen har banken derfor presentert omarbeidede tall for 2014, med utgangspunkt i historiske tall beregnet på rekalibrert modell. Det er ikke omarbeidet tall for 2013, slik at tabellen under over samlet engasjement (eks. ebk) viser ikke fordelingen mellom de ulike risikoklassene per 2013: Personmarkedet Urevidert Revidert NOK 1000 3. kv. 2016 3. kv. 2015 2015 2014 Lav risiko, klasse 1 - 3 980.805 788.516 849.693 816.678 Middels risiko, klasse 4 -7 169.354 130.497 161.252 94.481 Høy risiko, klasse 8 -10 51.418 49.633 44.562 29.408 Misligholdt eller tapsutsatt, klasse 11 - 12 11.916 7.560 5.809 7.783 Ikke klassifisert 17 8.493 2.422 5.539 Sum 1.215.526 984.699 1.063.738 953.889 Andel av personmarkedsporteføljen i egen balanse med lav risiko er tilnærmet uendret fra tredje kvartal 2015 til tredje kvartal 2016. Ut fra ny risikomodell er ca. 80 prosent av lånene i risikoklasse lav risiko i 2015 og 2016. I 2014 var 85 prosent av utlånsporteføljen mot personmarkedet i risikoklasse lav risiko. Banken har hatt stor utlånsvekst i 2015 og 2016. På nye kunder tar ikke risikoklassifiseringssystemet med interne data før etter 6 mnd. Nye kunder blir derfor oft...
Sample 1

Related to Prinsipper for risikovurdering og -klassifisering

  • Vilkår for rett til nytt sluttvederlag Etter at sluttvederlag er innvilget, må det gå minst 10 år før nytt sluttvederlag kan innvilges. Det er sluttdatoene og ikke tidspunktet for utbetalingen som er avgjørende for om dette vilkåret anses oppfylt.

  • Midlenes anvendelse og fordeling Fondsstyret fastsetter for hvert år de beløp som forskuddsvis skal avsettes til fellesformål som en finner det ønskelig å støtte. Fondets øvrige midler disponeres - med en halvpart til hver - av spesialutvalg oppnevnt av hver av de to hovedorganisasjonene. Det utarbeides spesialvedtekter for disse utvalgs virksomhet. Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge holder hverandre gjensidig underrettet om de planer spesialutvalgene har for midlenes anvendelse og for hvilke tiltak som har vært gjennomført. Alle bedrifter som innbetaler til fondet, skal etter nærmere fastsatte regler ha adgang til å delta i tiltak som finansieres av fondets midler.

  • Valutahåndtering og veksling Handel i terminmarkedet foregår i Euro. All fysisk leveranse faktureres i NOK med mindre annet er avtalt. Ved konvertering benyttes Nord Pools vekslingsrate. Fjordkraft har avtale med Statkraft Energi AS om handel av kraftkontrakter, veksling av valuta og terminsikring av valuta.

  • Fakturering og betaling (se NS 8406 pkt. 23.3)

  • Hvem forsikringen gjelder for Forsikringen gjelder for den som er nevnt i forsikringsbeviset.

  • Lovvalg og verneting Avtalen er underlagt norsk rett og partene vedtar Oslo tingrett som verneting. Dette gjelder også etter opphør av avtalen.

  • GODTGJØRELSE FOR HELLIGDAGER OG 1. OG 17. MAI A-ordningen

  • Gjennomføringen av kompensasjon for nedsettelse av arbeidstiden a. Xxxx xxx-, måneds- og årslønninger beholdes uforandret. Dersom det i tillegg ytes bonus, produksjonspremie el som er avhengig av arbeidstiden, reguleres den bevegelige del i henhold til pkt d. nedenfor.

  • Førtidspensjon (bedriftsbaserte) og AFP Førtidspensjon, avtalt mellom bedriften og den ansatte, må være et ledd i en reell bemanningsreduksjon for at sluttvederlag skal kunne innvilges. Sluttvederlag ytes ikke til arbeidstakere som tar ut AFP. I tilfeller der opprinnelig AFP er blitt utbetalt i påvente av uføretrygd, mister arbeidstakeren retten til senere å ta ut sluttvederlag. Om AFP–tillegget ikke er utbetalt i mer enn 6 måneder, kan retten til sluttvederlag gjenopprettes ved at utbetalt AFP–tillegg tilbakebetales.

  • Endring og avvikling Dersom AFP-ordningen blir endret og det får betydning for retten til å ta ut slitertillegg, skal Sliterordningen vurdere nødvendige endringer, herunder kravet om lengre tids medlemskap i norsk folketrygd. LO og YS skal løpende evaluere Sliterordningen og vurdere ordningens økonomiske bæreevne. Om det skulle vise seg nødvendig for å ivareta soliditeten til Sliterordningen, kan LO og YS ved avtale seg imellom foreta nødvendige endringer som avviker fra bilagets bestemmelser om rett til ytelse og ytelsens størrelse. Fra det tidspunkt økonomien tilsier at ordningen ikke skal påføres ytterligere forpliktelser, kan LO og YS beslutte at nye slitertillegg ikke lenger skal innvilges. Sliterordningen skal avvikles etter siste utbetaling av slitertillegg. Midler som er igjen etter at alle forpliktelser er dekket, skal tilbakeføres det som var Sluttvederlagsordningens parter (NHO og LO) og brukes til et beslektet formål bestemt i fellesskap av disse partene. Det forutsettes at NHO og LO, i samråd med YS, finner fram til løsninger om bruk av midlene som forholdsmessig hensyntar at også øvrige tariffområder har bidratt til Sluttvederlagsordningens og Sliterordningens økonomi. Hvis avtalen mellom LO og YS etter § 2 andre avsnitt sies opp, gjelder foregående avsnitt tilsvarende. Xxxx-Xxxxxxxxx Xxxxxxxxxx Xxx Xxxx Xxxxxx Xxxxxx Xxxxx LO NHO YS