Prinsipper for risikovurdering og -klassifisering Eksempelklausuler

Prinsipper for risikovurdering og -klassifisering. Risikoklassifiseringen er en integrert del av kredittvurderingsprosessen. Banken har et risikoklassifiseringssystem for å overvåke kredittrisiko i bedrifts- og personmarkedsporteføljen. Systemet er basert på en modell som avdekker forventet sannsynlighet for mislighold og tap (PD – Probability of Default). Systemet muliggjør en god overvåkning av risikoutviklingen i Bankens utlånsportefølje. Klassifiseringen overvåkes og rapporteres til styret hvert kvartal gjennom året. Utlånsvolumet er delt i 12 ulike risikoklasser (RKL) og for rapporteringsformål blir disse 12 risikoklassene slått sammen til: Lav risiko: RKL 1 – 3 Middels risiko: RKL 4 – 7 Høy risiko: RKL 8 – 10 Misligholdte engasjement: RKL 11 Tapsutsatte engasjement: RKL 12 For privatkunder er prising av utlån i det vesentligste knyttet til likviditet og sikkerhetsdekning av engasjementet. For bedriftskunder vektlegger Banken samlet risiko ved prising av sine engasjementer. Det er således normalt med en relativ sammenheng mellom risikoklassifisering og prising av lån. Tabellen under viser samlet engasjement (eks. EBK) for personlånsporteføljen fordelt på de ulike risikoklassene. Personmarkedet Urevidert Revidert NOK 1000 3. kvartal 2017 3. kvartal 2016 3. kvartal 2015 2016 2015 2014 Lav risiko, klasse 1 - 3 1 125 645 980 805 788 516 971 750 849 693 816 678 Middels risiko, klasse 4 -7 135 303 169 354 130 497 164 092 161 252 94 481 Høy risiko, klasse 8 -10 58 564 51 418 49 633 49 714 44 562 29 408 Misligholdt eller tapsutsatt, klasse 11 - 12 14 039 11 916 7 560 10 226 5 809 7 783 Ikke klassifisert 27 17 8 493 26 2 422 5 539 Sum 1 333 578 1 215 526 984 699 1 195 809 1 063 738 953 889 Tabellen viser at veksten i personmarkedsporteføljen i egen balanse er hovedsakelig i engasjement som er klassifisert med lav risiko. Andel engasjement med lav risiko er 84 prosent. Totalt utgjør engasjement med lav til middels risiko 95 prosent av personmarkedsporteføljen.
Sample 1
Law Insider
+
Microsoft® Word Add-in

Get the Official Word Add-in

Open in AppSource
Add to Word Now
Prinsipper for risikovurdering og -klassifisering. Banken benytter et system for risikoklassifisering som sørger for at alle kunder med lån, kreditt eller garanti blir tilordnet en risikoklasse. Risikoklassifiseringsmodellen er utviklet på grunnlag av alle kredittaktive kunder i Eika- bankene, og er felles for alle Eika-bankene. Denne angir en sannsynlighet for at låneforpliktelsen blir misligholdt i løpet av de neste 12 månedene. Lån og kreditter prises slik at både kapitalbinding og risiko tas hensyn til. Lån med pant i bolig innenfor 60 % av boligens verdi oppnår de laveste rentene, mens øvrige lån til private og lån til bedrifter har høyere rente.
Sample 1
Prinsipper for risikovurdering og -klassifisering. Risikoklassifiseringen er en integrert del av kredittvurderingsprosessen. Banken innførte et nytt risikoklassifiseringssystem for å overvåke kredittrisiko i bedrifts- og personmarkedsporteføljen i 2015. Systemet er basert på en modell som avdekker forventet sannsynlighet for mislighold og tap (PD – Probability of Default). Systemet muliggjør en god overvåkning av risikoutviklingen i bankens utlånsportefølje. Klassifiseringen overvåkes og rapporteres til styret hvert kvartal gjennom året. Utlånsvolumet er delt i 12 ulike risikoklasser (RKL) og for rapporteringsformål blir disse 12 risikoklassene slått sammen til: Lav risiko: RKL 1 – 3 Middels risiko: RKL 4 – 7 Høy risiko: RKL 8 – 10 Misligholdte engasjement: RKL 11 Tapsutsatte engasjement: RKL 12 For privatkunder er prising av utlån i det vesentligste knytt til likviditet og sikkerhetsdekning av engasjementet. For bedriftskunder vektlegger banken samlet risiko ved prising av sine engasjementer. Det er således normalt med en relativ sammenheng mellom risikoklassifisering og prising av lån. Risikoklassifiseringsmodellene ble validert i 2015. Resultatene av valideringen viste at både personmarked- og bedriftsmarkedsmodellene har svært god forklaringskraft. Samtidig fremkom det behov for å rekalibrere modellene. For å få et riktig bilde av risikoutviklingen i utlånsporteføljen har banken derfor presentert omarbeidede tall for 2014, med utgangspunkt i historiske tall beregnet på rekalibrert modell. Det er ikke omarbeidet tall for 2013, slik at tabellen under over samlet engasjement (eks. ebk) viser ikke fordelingen mellom de ulike risikoklassene per 2013: Personmarkedet Urevidert Revidert NOK 1000 3. kv. 2016 3. kv. 2015 2015 2014 Lav risiko, klasse 1 - 3 980.805 788.516 849.693 816.678 Middels risiko, klasse 4 -7 169.354 130.497 161.252 94.481 Høy risiko, klasse 8 -10 51.418 49.633 44.562 29.408 Misligholdt eller tapsutsatt, klasse 11 - 12 11.916 7.560 5.809 7.783 Ikke klassifisert 17 8.493 2.422 5.539 Sum 1.215.526 984.699 1.063.738 953.889 Andel av personmarkedsporteføljen i egen balanse med lav risiko er tilnærmet uendret fra tredje kvartal 2015 til tredje kvartal 2016. Ut fra ny risikomodell er ca. 80 prosent av lånene i risikoklasse lav risiko i 2015 og 2016. I 2014 var 85 prosent av utlånsporteføljen mot personmarkedet i risikoklasse lav risiko. Banken har hatt stor utlånsvekst i 2015 og 2016. På nye kunder tar ikke risikoklassifiseringssystemet med interne data før etter 6 mnd. Nye kunder blir derfor oft...
Sample 1

Related to Prinsipper for risikovurdering og -klassifisering

  • Vilkår for rett til nytt sluttvederlag Etter at sluttvederlag er innvilget, må det gå minst 10 år før nytt sluttvederlag kan innvilges. Det er sluttdatoene og ikke tidspunktet for utbetalingen som er avgjørende for om dette vilkåret anses oppfylt.

  • Midlenes anvendelse og fordeling Fondsstyret fastsetter for hvert år de beløp som forskuddsvis skal avsettes til fellesformål som en finner det ønskelig å støtte. Fondets øvrige midler disponeres - med en halvpart til hver - av spesialutvalg oppnevnt av hver av de to hovedorganisasjonene. Det utarbeides spesialvedtekter for disse utvalgs virksomhet. Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge holder hverandre gjensidig underrettet om de planer spesialutvalgene har for midlenes anvendelse og for hvilke tiltak som har vært gjennomført. Alle bedrifter som innbetaler til fondet, skal etter nærmere fastsatte regler ha adgang til å delta i tiltak som finansieres av fondets midler.

  • Valutahåndtering og veksling Handel i terminmarkedet foregår i Euro. All fysisk leveranse faktureres i NOK med mindre annet er avtalt. Ved konvertering benyttes Nord Pools vekslingsrate. Fjordkraft har avtale med Statkraft Energi AS om handel av kraftkontrakter, veksling av valuta og terminsikring av valuta.

  • Fakturering og betaling (se NS 8406 pkt. 23.3)

  • Hvem forsikringen gjelder for Forsikringen gjelder for den som er nevnt i forsikringsbeviset.

  • Lovvalg og verneting Avtalen er underlagt norsk rett og partene vedtar Oslo tingrett som verneting. Dette gjelder også etter opphør av avtalen.

  • Utsetting av arbeid og entrepriselignende ordninger Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale med underleverandør om utsetting av arbeid skal behov og omfang drøftes med de tillitsvalgte, jfr. Hovedavtalen § 9-3 – 9-6. Bedriften har ansvar for å påse at underleverandør bedriften inngår avtale med har arbeidsavtale med sine ansatte i hht forskrift om utsendte arbeidstakere (2005-12-16-1566 § 2). Dersom underleverandør som bedriften har inngått avtale med, benytter seg av underleverandør må denne/disse underleverandører påta seg tilsvarende forpliktelse overfor sine ansatte. Bedriften skal på anmodning fra de tillitsvalgte dokumentere lønns- og arbeidsvilkår som er gjeldende hos underleverandør når underleverandørs ansatte arbeider innen sokkelavtalenese virkeområde pkt 1. Ved bedrifter som jevnlig benytter underleverandører oppfordres de lokale parter til å utarbeide egne rutiner til bruk i slike sammenhenger.

  • Reguleringsbestemmelser for 2. avtaleår Før utløpet av 1. avtaleår skal det opptas forhandlinger mellom Virke og LO eller det organ LO bemyndiger om eventuelle lønnsreguleringer for 2. avtaleår. Partene er enige om at forhandlingene skal føres på grunnlag av den økonomiske situasjon på forhandlingstidspunktet og utsiktene for 2. avtaleår, samt pris- og lønnsutviklingen i 1. avtaleår. Endringene i tariffavtalene for 2. avtaleår tas stilling til i LOs representantskap eller det organ LO bemyndiger og Virke. Hvis partene ikke blir enige, kan den organisasjon som har fremsatt krav innen 14 – fjorten – dager etter forhandlingenes avslutning, si opp de enkelte tariffavtaler med 14 – fjorten – dagers varsel (dog ikke til utløp før 1. april 2023).

  • GODTGJØRELSE FOR HELLIGDAGER OG 1. OG 17. MAI A-ordningen

  • Gjennomføringen av kompensasjon for nedsettelse av arbeidstiden a. Xxxx xxx-, måneds- og årslønninger beholdes uforandret. Dersom det i tillegg ytes bonus, produksjonspremie el som er avhengig av arbeidstiden, reguleres den bevegelige del i henhold til pkt d. nedenfor. b. Timelønninger (minstelønnssatser, normallønnssatser, individuelle lønninger og akkordavsavn) forhøyes med 6,67 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 40 til 37,5 timer, 6,85% for de som får arbeidstiden nedsatt fra 39 til 36,5 timer, 7,04% for de som får arbeidstiden nedsatt fra 38 til 35,5 timer. 7,14 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 36 til 33,6 timer. c. Andre lønnssatser som er uttrykt i kroner og øre per time forhøyes på tilsvarende måte som bestemt i pkt b når det er på det rene at arbeidstakerens ukentlige fortjeneste ellers ville synke ved nedsettelsen av arbeidstiden hvis satsene ikke ble regulert. d. Akkordtariffer, faste akkorder og prislister, produksjonspremieordninger, bonusordninger og andre lønnsordninger med varierende fortjeneste, reguleres slik at timefortjenesten økes med prosenttall som skal anvendes i henhold til pkt b. Inntil enighet om regulering av akkorder mv er oppnådd, betales tilleggene per arbeidet time. Det skal også være adgang for partene til å avtale at tilleggene skal holdes utenfor akkorder mv og betales per arbeidet time. e. Akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag) reguleres slik at akkordfortjenesten stiger med det prosenttall som skal anvendes i henhold til pkt b. Inntil enighet om regulering av akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag) er oppnådd, benyttes de gamle akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag), og tilleggene betales per arbeidet time. Hvor bedriften innen et overenskomstområde med akkordnormal i hoved- overenskomsten måtte anvende høyere tall enn overenskomstens akkordnormal, skal disse tall bare reguleres i den utstrekning det er nødvendig for å bringe dem opp til den nye overenskomsts akkordnormal. f. Det skal efter avtale mellom partene innenfor det enkelte overenskomstområde være adgang til å avtale at kompensasjon i henhold til pkt a-e gis i form av et øretillegg i stedet for i prosenter. g. Hvor arbeidstidsnedsettelsen fra henholdsvis 40, 39, 38 eller 36 timer skjer fra en lavere tidligere arbeidstid, gis forholdsvis mindre kompensasjon