Problemstillinger og opplegg. Den overordnede problemstillingen for denne fremstillingen er, som allerede antydet, hvorvidt det er konflikt mellom de forpliktelsene som påhviler en ratifiserende stat etter ILO-konvensjon nr. 94, og de for- pliktelsene – skrankene – som følger av EU/EØS-retten. Her er det flere delproblemstillinger. • For det første må det undersøkes hva ILO-konvensjon nr. 94 gir anvisning på med hensyn til hvilke typer av reguleringer − det vil her si hvilke typer av lønns- og arbeidsvilkår − en vertsstat kan eller skal gjøres gjeldende overfor utenlandske arbeidstakere. • Det samme må gjøres for TFEU artikkel 56 og 57/EØS-avtalens artikkel 36. • Et neste spørsmål er hvilke rettslige instrumenter og metoder vertsstaten og dens aktører på arbeidsmarkedet kan eller må anvende dersom vertsstatsreguleringer skal gis anvendelse for utenlandske arbeidstakere som oppfyller tjenestekontrakter. • Dessuten er et sentralt spørsmål hvilket nivå vertsstatens arbeids- rettslige reguleringer kan eller skal angi etter henholdsvis felles- skapsretten og konvensjonen. Fremstillingen videre er likevel ikke disponert ut fra en slik inndeling av problemstillingene. Det ville bety å behandle mye på en gang og ville derved lett kunne bli uoversiktlig og vanskelig tilgjengelig. I ste- det følger vi en «horisontal» tilnærming. Først behandler vi ILO-kon- vensjon nr. 94 og den norske gjennomføringen av konvensjonen (av- snitt 2, 3 og 4). Dernest går vi nærmere inn på de EU/EØS-rettslige problemstillingen (avsnitt 5−7). Avslutningsvis drøfter vi så hoved- problemstillingen, hvorvidt det foreligger motstrid mellom ILO-kon- vensjonen og EØS-retten, og ser dessuten på hvordan en eventuell konflikt løses etter norsk rett (avsnitt 8).
