Radcliffes terror og horror Eksempelklausuler

Radcliffes terror og horror. Den overnevnte separasjonen av terror og horror, er langt eldre enn Kings beskrivelse, og kan spores tilbake til Xxx Xxxxxxxxx posthumt publiserte The Supernatural in Poetry, fra 16. utgave av The New Monthly Magazine (1826). Ideen om «the gross-out» var nok ikke dekorum på den tiden, men Xxxxxxxxx presenterer en elegant oppsummering av hvordan det skrekkelige fungerer hos Xxxxxxxxxxx. Dette i form av en samtale mellom Mr. W. og Mr. S. Førstnevnte står for brorparten av samtalen, mens den andre til dels vikarierer for Mr. W’s meningsmotstandere, og til dels spiller rollen som den uvitende med naive spørsmål, som lar W. utbrodere og forklare sine meninger inngående. Diskusjonen har en oppsetning av Xxxxxxx som utgangspunkt, og Mr. W. er ingen tilhenger av hvordan de tre heksene fremstilles. Oppsetningens instruktør har valgt å kle heksene som vanlige gamle skotske damer, noe X. hevder at forringer deres uhyggelige effekt. For å forklare dette bruker han Xxxxxxx spøkelse som et eksempel på bruk av det han kaller terror. «Alt alminnelig burde unngås», heter det (Radcliffe, 1826: 147), og det å, for eksempel, legge tidspunktet Xxxxxxx forteller unge Xxxxxx om opplevelsen med spøkelset fra kveld til morgen, vil forringe enhver følelse av terror. (Ibid.: 148) Når Mr. S. så spør om ikke en slik kontrast som morgenen utgjør mot den grimme nyheten Xxxxxx skal få høre, vil kunne bygge opp under denne følelsen, slik som jo er tilfelle, hevder han, i bankettscenen i Xxxxxxx. Mr. S. sikter til hvordan omstendighetene omkring Banquos spøkelse er forskjellige fra de forholdene rundt den gamle danske kongens. Dette gir Mr. W. sjansen til å differensiere mellom terror og horror: Terror and horror are so far opposite, that the first expands the soul, and awakens the faculties to a high degree of life; the other contracts, freezes, and nearly annihilates them. (Ibid.: 149) Som King etter henne, understreker Xxxxxxxxx at terror belager seg på det som bare foreslås, det subtile, mens horror er noe som oppstår når en tyr til grafiske virkemidler: Xxxxxxx spøkelse er skrekkelig i betydningen terror på grunn av omstendighetene, alle de små detaljene som til sammen fremkaller en snikende ubehagelig stemning hos leseren eller tilskueren. Bonquos spøkelse er skrekkelig i betydningen horror på grunn av blodet, som det ikke bare hintes om. I tillegg til å fremstilles på en grafisk måte, dukker blodet også plutselig opp i tilsynelatende trygge omgivelser. Der terror er subtil, men vedv...
Sample 1
Law Insider
+
Microsoft® Word Add-in

Get the Official Word Add-in

Open in AppSource
Add to Word Now

Related to Radcliffes terror og horror

  • Midlenes anvendelse og fordeling Fondsstyret fastsetter for hvert år de beløp som forskuddsvis skal avsettes til fellesformål som en finner det ønskelig å støtte. Fondets øvrige midler disponeres - med en halvpart til hver - av spesialutvalg oppnevnt av hver av de to hovedorganisasjonene. Det utarbeides spesialvedtekter for disse utvalgs virksomhet. Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge holder hverandre gjensidig underrettet om de planer spesialutvalgene har for midlenes anvendelse og for hvilke tiltak som har vært gjennomført. Alle bedrifter som innbetaler til fondet, skal etter nærmere fastsatte regler ha adgang til å delta i tiltak som finansieres av fondets midler.

  • Nedbemanning - styrevedtak av 04.12.18 DokType Sak/dok nr: Løpenr.: Journaldato: Dok.dato: Tilg.kode Hjemmel: Avsender\mottaker:

  • Førtidspensjon (bedriftsbaserte) og AFP Førtidspensjon, avtalt mellom bedriften og den ansatte, må være et ledd i en reell bemanningsreduksjon for at sluttvederlag skal kunne innvilges. Sluttvederlag ytes ikke til arbeidstakere som tar ut AFP. I tilfeller der opprinnelig AFP er blitt utbetalt i påvente av uføretrygd, mister arbeidstakeren retten til senere å ta ut sluttvederlag. Om AFP–tillegget ikke er utbetalt i mer enn 6 måneder, kan retten til sluttvederlag gjenopprettes ved at utbetalt AFP–tillegg tilbakebetales.

  • GODTGJØRELSE FOR HELLIGDAGER OG 1. OG 17. MAI A-ordningen

  • Etter- og videreutdanning Som angitt i hovedavtalens § 44 erkjenner partene den store betydning økt utdanning har for den enkelte, virksomhetens utvikling og samfunnet. Dette gjelder både allmennutdanning, videreutdanning, yrkesutdanning, voksenopplæring, etterutdanning og omskolering. § 44 angir videre at utviklingen av kompetanse gjennom etter- og videreutdanning må bygge på virksomhetens nåværende og fremtidige behov. Med de endringsbehov som arbeidslivet i dag preges av, ser partene det som viktig at arbeidstakerne stimuleres til å ta ansvar for egen utvikling gjennom å øke sine kunnskaper og styrke sin kompetanse, og at virksomheten legger stor vekt på planmessig opplæring av sine ansatte for at disse skal kunne møte virksomhetens fremtidige behov. De sentrale parter ser derfor viktigheten av at partene i virksomhetene fokuserer på hva virksomhetens fremtidige behov representerer av kompetansebehov for de forskjellige ansattegrupper.

  • Lovvalg og verneting Avtalen er underlagt norsk rett og partene vedtar Oslo tingrett som verneting. Dette gjelder også etter opphør av avtalen.

  • Krav til alder og ansiennitet For å kunne innvilges sluttvederlag må arbeidstakeren ved sluttdato ha fylt 50 år, men ikke ha fylt 67 år, samt ikke ha rett til eller mottatt avtalefestet pensjon (AFP) og dessuten:

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.