Skrekklitteratur. For å gi en kort innføring i skrekksjangerens virkemidler og historie, refereres det innledningsvis til Xxxxxxx Xxxxx noe selvbiografiske, men for det meste sjangerdrøftende, Danse Macabre. Xxxx beskriver flere momenter han anser som essensielle i skrekkfortellingen: det han kaller horror, terror og revulsion, samt det å treffe leseren på en slik måte at en emosjonell respons vekkes. Videre utforskes disse begrepenes historie, og sjangerens formelle historie skisses fra gotikken til dagens skrekkforteling. Denne delen av teksten belager seg på Xxx Xxxxxxxxxx The supernatural in Poetry og H. P. Lovecrafts Supernatural Horror in Literature. En tilsynelatende digresjon om sistnevnte forfatters syn på minoriteter er også å finne mot slutten av dette underkapittelet, da det i mine øyne ville vært lite hederlig, og på grensen til løgnaktig å ikke nevne de (selvinnlysende) negative aspektene ved fremmedfrykten som spiller en så stor rolle i hans forfatterskap, og i skrekksjangeren forøvrig.
Skrekklitteratur. De aller fleste har en oppfatning av hva skrekk er, men det betyr ikke nødvendigvis at folk er enige om hva som inngår i den noe uformelige sjangerkategorien. Dette kan nok, iallfall delvis, tilskrives den enkeltes individuelle erfaringer med skrekksjangeren. Hvilke medier man har konsumert skrekk fra vil spille en rolle, for i dag inngår langt flere medier enn litteratur i de fleste sjangere, og skrekk er intet unntak: Fra filmens begynnelse, for eksempel, har publikum kunnet kjenne på følelsene skrekksjangeren vekker ved å se filmer som Le 6Definisjonene av “natal” kommer her fra henholdsvis Kunnskapsforlagets Medisinske ordbok og Fremmedordbok, hentet ved søk på Kunnskapsforlagets nettside xxxxxxx.xx 24.2.2016. Manoir du diable (1896) og Nosferatu (1922). Folk som liker dataspill har også latt seg skremme av utgivelser som Silent Hill (1999) og Amnesia: The Dark Descent (2010). En kan tenke seg at en slik mangfoldig eksponering for en sjanger i mange tilfeller vil kunne føre til en dypere forståelse av den. Men det skal heller ikke mye til for å forestille seg at en person, hvis omgang med skrekksjangeren begrenser seg til Saw-filmene (7 spillefilmer, 2004-2010) og dataspillet Left for Dead 2 (2009), vil ha en annen oppfatning av hva skrekk er enn en som har holdt sin kontakt med sjangeren til kun å lese Dracula (Xxxx Xxxxxx, 1897) og The Turn of the Screw (Xxxxx Xxxxx, 1898). Det som følger under er en kort innføring i skrekklitteraturens viktigste elementer og en kort oppsummering av noen viktige punkter i dens historie. Ettersom det er litteratur denne teksten dreier seg om, vil ikke andre medier drøftes, men det kan være nyttig for leseren å huske at selv om skrekklitteraturen kan sies å være den bredere skrekksjangerens opphav, er den i dag bare en del av den.