Retningslinjer for tolkningsprosessen Eksempelklausuler

Retningslinjer for tolkningsprosessen. Ved tolkningstvil under den valgte tolkningsstandarden trenger man noen hjelpemiddel for å finne frem til det endelige tolkningsresultatet. Det er dette som kalles retningslinjer for tolkningsprosessen. Huser67 har av fremstillingsmessige årsaker delt slike retningslinjer inn i språklige og juridiske retningslinjer, men det det kan neppe stilles opp noe rettslig relevant skille mellom disse, og det er også en noe flytende overgang mellom kategoriene68. Det vil føre for langt å gå inn på alle typer språklige retningslinjer i denne oppgaven. Disse har i stor grad relevans uansett tolkningsobjekt. Jeg vil likevel ta for meg ett hensyn som ligger i grenselandet mellom språklige og juridiske retningslinjer. I konsulentkontrakter er det først og fremst hensynet til helhet og sammenheng i både tekst og dokumentpakken som helhet, samt hensynet til overenstemmelse mellom tilbud og konkurransegrunnlag. Forskriftens §11‐3/§20‐3 stiller krav om at avvik skal fremgå klart av tilbudet, være presist og entydig skrevet, samt beskrevet på en måte som gjør oppdragsgiver i stand til å vurdere avvikene uten kontakt med leverandør. Det er derfor naturlig at det ved et ellers klart og entydig konkurransegrunnlag vil være tilbyderen som har tolkningsrisikoen. Forskriften gir med andre ord motsetningsvis uttrykk for en presumsjon for at tilbudet stemmer overens med konkurransegrunnlaget. Av juridiske retningslinjer har jeg allerede kort omtalt samfunnsøkonomiske hensyn og hensynet til sammenheng i kryssende rettsområder, men også andre retts‐ og samfunnshensyn vil etter omstendighetene gjøre seg gjeldende. Jeg vil videre ta for meg et par partsspesifikke hensyn. Hensynet til balanse mellom oppdragsgiverens og konsulentens hovedforpliktelse innebærer at etter omstendighetene vil det være en presumsjon for at omfanget av konsulentens realytelse skal samsvare med vederlagets størrelse. Dette kan begrunnes både i et formåls‐ og et rettferdighetshensyn, men siden dette dreier seg om kommersielle kontraktsforhold, først og fremst formålshensynet. Formålet med en hver kontrakt er normalt å oppnå en balanse mellom partenes hovedforpliktelser, dvs. mellom kontraktens realytelse og vederlaget. Man må derimot anta en tjeneste i et marked vil tilbys med et visst prisspenn, og det er derfor kun i tilfeller der det er rimelig klart at prisen ikke står i samsvar med ytelsen at denne retningslinjen er anvendbar. BFJR‐sak nr. 301 kan tjene som illustrasjon. Et firma hadde gitt tilbud på leveranse...

Related to Retningslinjer for tolkningsprosessen

  • Betalingsfrister, forsinkelsesrente og inkasso Faktura forfaller til betaling i henhold til Fjordkrafts ordinære faktureringsrutiner. Forsinkelsesrente påløper ved betaling etter betalingsfrist angitt på faktura i henhold til Lov om renter ved forsinket betaling av 17. desember 1976 nr. 100 (forsinkelsesrenteloven). Inkasso skjer i samsvar med lov av 13. mai 1988 nr. 26 (inkassoloven). I næringsforhold påløper i tillegg kompensasjon for inndrivelseskostnader i tråd med forsinkelsesrenteloven § 3a. Per 1. januar 2018 er slik kompensasjon på inntil 40 Euro.

  • Gjennomføringen av kompensasjon for nedsettelse av arbeidstiden a. Xxxx xxx-, måneds- og årslønninger beholdes uforandret. Dersom det i tillegg ytes bonus, produksjonspremie el som er avhengig av arbeidstiden, reguleres den bevegelige del i henhold til pkt d. nedenfor.

  • Vilkår for rett til nytt sluttvederlag Etter at sluttvederlag er innvilget, må det gå minst 10 år før nytt sluttvederlag kan innvilges. Det er sluttdatoene og ikke tidspunktet for utbetalingen som er avgjørende for om dette vilkåret anses oppfylt.

  • Tildelingskriterier Tildelingen skjer på basis av hvilket tilbud som har det beste forholdet mellom pris og kvalitet.

  • Tilbakebetaling av urettmessig utbetalt sluttvederlag Dersom noen får utbetalt sluttvederlag som følge av at det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger eller at situasjonen har endret seg etter at søknaden ble innsendt, vil sluttvederlaget bli krevd tilbakebetalt.

  • Regnskap og årsberetning Fondets regnskapsår er kalenderåret. Ved hvert regnskapsårs avslutning utarbeides et årsregnskap som skal revideres av en statsautorisert revisor. Regnskapet sendes sammen med årsberetningen til Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge.

  • Anskaffelsesprosedyre Anskaffelsen vil bli gjennomført som en åpen anbudskonkurranse etter del I og del III i henhold til lov om offentlige anskaffelser av 17. juni 2016 nr. 73 og forskrift om offentlige anskaffelser av 12. august 2016 nr. 974.

  • Opprinnelig AFP- ordning Opprinnelig AFP ytes til arbeidstakere som har sendt søknad om slik pensjon innen 31. desember 2010 og som oppfyller vilkårene på virkningstidspunkt. Seneste virkningstidspunkt for opprinnelig AFP er 1. desember 2010. Opprinnelig AFP løper frem til og med den måneden pensjonsmottakeren fyller 67 år. Den som har begynt å ta ut opprinnelig AFP (helt eller delvis), kan ikke senere kreve uttak av ny AFP.

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.

  • Sluttvederlagsordningens styre Sluttvederlagsordningens øverste myndighet er styret. Styret består av fire medlemmer og fire personlige varamedlemmer. LO og NHO velger hver to medlemmer av styret. De personer som er valgt som medlemmer av styret i Fellesordningen for Avtalefestet pensjon fra LO og NHO anses samtidig valgt som medlemmer av styret i Sluttvederlagsordningen med mindre en part foretar særskilt valg av medlemmer til styret i Sluttvederlagsordningen. Vervet som leder i styret besettes for to år ad gangen av de to partene etter tur. Styret kan vedta at det skal betales godtgjørelse for verv som styremedlem og varamedlem, samt særskilt klageorgan (jfr. pkt. 9.2) Styret fastsetter i tilfelle godtgjørelsenes størrelse. Styret kan overlate til et utvalg bestående av inntil tre personer valgt av partene i Sluttvederlagsordningen å fastsette godtgjørelsen til styrets medlemmer.