Retningslinjer for tolkningsprosessen Eksempelklausuler

Retningslinjer for tolkningsprosessen. Ved tolkningstvil under den valgte tolkningsstandarden trenger man noen hjelpemiddel for å finne frem til det endelige tolkningsresultatet. Det er dette som kalles retningslinjer for tolkningsprosessen. Huser67 har av fremstillingsmessige årsaker delt slike retningslinjer inn i språklige og juridiske retningslinjer, men det det kan neppe stilles opp noe rettslig relevant skille mellom disse, og det er også en noe flytende overgang mellom kategoriene68. Det vil føre for langt å gå inn på alle typer språklige retningslinjer i denne oppgaven. Disse har i stor grad relevans uansett tolkningsobjekt. Jeg vil likevel ta for meg ett hensyn som ligger i grenselandet mellom språklige og juridiske retningslinjer. I konsulentkontrakter er det først og fremst hensynet til helhet og sammenheng i både tekst og dokumentpakken som helhet, samt hensynet til overenstemmelse mellom tilbud og konkurransegrunnlag. Forskriftens §11‐3/§20‐3 stiller krav om at avvik skal fremgå klart av tilbudet, være presist og entydig skrevet, samt beskrevet på en måte som gjør oppdragsgiver i stand til å vurdere avvikene uten kontakt med leverandør. Det er derfor naturlig at det ved et ellers klart og entydig konkurransegrunnlag vil være tilbyderen som har tolkningsrisikoen. Forskriften gir med andre ord motsetningsvis uttrykk for en presumsjon for at tilbudet stemmer overens med konkurransegrunnlaget. Av juridiske retningslinjer har jeg allerede kort omtalt samfunnsøkonomiske hensyn og hensynet til sammenheng i kryssende rettsområder, men også andre retts‐ og samfunnshensyn vil etter omstendighetene gjøre seg gjeldende. Jeg vil videre ta for meg et par partsspesifikke hensyn. Hensynet til balanse mellom oppdragsgiverens og konsulentens hovedforpliktelse innebærer at etter omstendighetene vil det være en presumsjon for at omfanget av konsulentens realytelse skal samsvare med vederlagets størrelse. Dette kan begrunnes både i et formåls‐ og et rettferdighetshensyn, men siden dette dreier seg om kommersielle kontraktsforhold, først og fremst formålshensynet. Formålet med en hver kontrakt er normalt å oppnå en balanse mellom partenes hovedforpliktelser, dvs. mellom kontraktens realytelse og vederlaget. Man må derimot anta en tjeneste i et marked vil tilbys med et visst prisspenn, og det er derfor kun i tilfeller der det er rimelig klart at prisen ikke står i samsvar med ytelsen at denne retningslinjen er anvendbar. BFJR‐sak nr. 301 kan tjene som illustrasjon. Et firma hadde gitt tilbud på leveranse...