RFD Eksempelklausuler
RFD. “Rate of force development” (RFD) betyr kraftendring per tidsenhet, og angir hvor hurtig en muskel kan utvikle maksimal kraft uten at det skjer en endring i muskellengden (Gjerset et al., 2015). Med andre ord kan RFD forklares som et mål på eksplosiv (isometrisk) styrke, og er relatert til funksjonalitet i hverdagen - særlig blant eldre (Mafiuletti et al., 2016). Høy fyringsfrekvens fra motoriske enheter, betyr høy RFD og at maksimal kraft nås raskere, som igjen er en viktig faktor for å produsere stor power (Raastad et al., 2010). I tillegg spiller RFD en viktig rolle ved risiko for fall. RFD er dermed en sentral faktor for å kontrollere plutselige bevegelser der det er behov for rask og høy kraftutvikling, samt kontroll av balanse (Aagaard et al., 2007). Sammenlignet med MVC, er RFD i større grad relatert til akutte endringer i nevromuskulær funksjon (Mafiuletti et al., 2016), samt et mer adekvat mål for power. I likhet med power, vil de aldersrelaterte endringene i muskelegenskaper påvirke RFD i stor grad, og skyldes både muskulære og nevrologiske faktorer. ▇▇▇▇▇▇▇▇ et al. (2013) fant i sitt studie at signaloverføringen i nervesystemet ble signifikant dårligere med økende alder, samt at RFD var lavere hos eldre sammenlignet med voksne. I tillegg til reduksjon av type II-fibre, er det observert reduksjon i tverrsnittsarealet i musklene hos eldre (▇▇▇▇▇▇ et al., 1995), som er en av flere muskulære faktorer som er avgjørende for RFD (Raastad et al., 2010).
RFD. Det ble også funnet signifikant svak korrelasjon mellom RFD og foretrukken ganghastighet. Videre var korrelasjonen middels mellom RFD og maksimal ganghastighet. Korrelasjonene mellom RFD og foretrukken og maksimal ganghastighet, er generelt sterkere sammenlignet med korrelasjonene for MVC. Dette kan indikere at evnen til å utvikle kraft raskt er av større betydning for gangfunksjon enn maksimal styrke. Funnene støttes av ▇▇▇▇▇▇ et al. (2007), som peker på at eksplosiv styrke og power er viktigere parametere for funksjonalitet enn maksimal styrke. Tidligere studier (▇▇▇▇▇▇▇▇ et al., 2007; ▇▇▇▇▇▇ et al., 2011) har ikke sammenlignet RFD med ganghastighet, men heller benyttet dynamiske tester av power. I følge Raastad et al. (2010) er likevel RFD en viktig faktor for å kunne utvikle power. Da disse egenskapene er nært beslektet, kan det gjøres sammenligninger med tidligere studier som har undersøkt sammenhengen mellom eksplosive muskelegenskaper målt i power og evne til å gå en gitt distanse på tid. Følgelig må en være forsiktig med å dra sikre konklusjoner. Ut ifra dette støttes funnene våre av ▇▇▇▇▇▇▇▇ et al. (2007), som fant en signifikant sterk sammenheng mellom power og foretrukken ganghastighet. Grunnen til at de fant sterk korrelasjon, mens vi ikke gjorde det, kan være at Bonnefoy testet power dynamisk fremfor isometrisk, og at dynamiske tester er mer lik hverdagslige bevegelser. Videre fant ▇▇▇▇▇▇▇▇ et al. (2007) at ganghastigheten økte lineært med evne til å utvikle power, forklart med at maksimal ganghastighet krever større evne til å utvikle kraft raskt og dermed er avhengig av økt aktivering av type II-fibre. Dermed kan det antydes at det i størst grad er type I-fibrene som rekrutteres ved foretrukken ganghastighet. Evnen til å utvikle kraft raskt er en egenskap som reduseres med alderen. Ettersom det hovedsakelig er antall og størrelse av type II-fibre som reduseres med alderen (Lexell et al., 1995), og at maksimal ganghastighet reduseres i større grad sammenlignet med foretrukken (▇▇▇▇▇▇▇▇, 1997), kan disse faktorene forklare at de som hadde høy RFD trolig også brukte mindre tid på maksimal ganghastighet. ▇▇▇▇▇▇ et al. (1992) støtter også disse funnene, som fant signifikante sammenhenger mellom power i underekstremiteter og maksimal ganghastighet hos eldre med snittalder på 87.5 år, lik snittalderen i vårt studie.
RFD. Vi fant signifikant men svak korrelasjon mellom RFD og trappegang. Det ble vist lavere korrelasjoner ved trappegang sammenlignet med gangtestene. Dette kan skyldes at flere av FP gjennomførte trappegang etter gangtestene, som trolig kan ha medført at enkelte ikke klarte å yte maks. I følge ▇▇▇▇▇▇ et al. (1999) vil muskelens evne til å slappe av etter en kontraksjon reduseres med alderen, noe som kan påvirke også stegfrekvensen negativt. Dette kan også forklare manglende sammenhenger for MVC og trappegang. I tillegg kan det være at de eldre som vanligvis bruker å unngå trapper, kviet seg mer for å ta ut sitt potensiale med å gå raskest mulig opp. Med tanke på fall, kan trappegang virke mer utrygt enn gange. Vi ser likevel en tendens til at eksplosiv styrke er en viktigere faktor for trappegang enn MVC. Funnet støttes av ▇▇▇▇▇▇ et al. (1992), som fant en sterk korrelasjon mellom power i m. quadriceps og trappegang. Lignende fant ▇▇▇▇▇▇ et al. (2009) signifikante middels sammenhenger mellom power målt ved kneekstensjon ved ulike vinkler (30°og 180°) og trappegang på tid.