RFD Eksempelklausuler

RFD. “Rate of force development” (RFD) betyr kraftendring per tidsenhet, og angir hvor hurtig en muskel kan utvikle maksimal kraft uten at det skjer en endring i muskellengden (Gjerset et al., 2015). Med andre ord kan RFD forklares som et mål på eksplosiv (isometrisk) styrke, og er relatert til funksjonalitet i hverdagen - særlig blant eldre (Mafiuletti et al., 2016). Høy fyringsfrekvens fra motoriske enheter, betyr høy RFD og at maksimal kraft nås raskere, som igjen er en viktig faktor for å produsere stor power (Raastad et al., 2010). I tillegg spiller RFD en viktig rolle ved risiko for fall. RFD er dermed en sentral faktor for å kontrollere plutselige bevegelser der det er behov for rask og høy kraftutvikling, samt kontroll av balanse (Aagaard et al., 2007). Sammenlignet med MVC, er RFD i større grad relatert til akutte endringer i nevromuskulær funksjon (Mafiuletti et al., 2016), samt et mer adekvat mål for power. I likhet med power, vil de aldersrelaterte endringene i muskelegenskaper påvirke RFD i stor grad, og skyldes både muskulære og nevrologiske faktorer. Xxxxxxxx et al. (2013) fant i sitt studie at signaloverføringen i nervesystemet ble signifikant dårligere med økende alder, samt at RFD var lavere hos eldre sammenlignet med voksne. I tillegg til reduksjon av type II-fibre, er det observert reduksjon i tverrsnittsarealet i musklene hos eldre (Xxxxxx et al., 1995), som er en av flere muskulære faktorer som er avgjørende for RFD (Raastad et al., 2010).
RFD. Det ble også funnet signifikant svak korrelasjon mellom RFD og foretrukken ganghastighet. Videre var korrelasjonen middels mellom RFD og maksimal ganghastighet. Korrelasjonene mellom RFD og foretrukken og maksimal ganghastighet, er generelt sterkere sammenlignet med korrelasjonene for MVC. Dette kan indikere at evnen til å utvikle kraft raskt er av større betydning for gangfunksjon enn maksimal styrke. Funnene støttes av Xxxxxx et al. (2007), som peker på at eksplosiv styrke og power er viktigere parametere for funksjonalitet enn maksimal styrke. Tidligere studier (Xxxxxxxx et al., 2007; Xxxxxx et al., 2011) har ikke sammenlignet RFD med ganghastighet, men heller benyttet dynamiske tester av power. I følge Raastad et al. (2010) er likevel RFD en viktig faktor for å kunne utvikle power. Da disse egenskapene er nært beslektet, kan det gjøres sammenligninger med tidligere studier som har undersøkt sammenhengen mellom eksplosive muskelegenskaper målt i power og evne til å gå en gitt distanse på tid. Følgelig må en være forsiktig med å dra sikre konklusjoner. Ut ifra dette støttes funnene våre av Xxxxxxxx et al. (2007), som fant en signifikant sterk sammenheng mellom power og foretrukken ganghastighet. Grunnen til at de fant sterk korrelasjon, mens vi ikke gjorde det, kan være at Bonnefoy testet power dynamisk fremfor isometrisk, og at dynamiske tester er mer lik hverdagslige bevegelser. Videre fant Xxxxxxxx et al. (2007) at ganghastigheten økte lineært med evne til å utvikle power, forklart med at maksimal ganghastighet krever større evne til å utvikle kraft raskt og dermed er avhengig av økt aktivering av type II-fibre. Dermed kan det antydes at det i størst grad er type I-fibrene som rekrutteres ved foretrukken ganghastighet. Evnen til å utvikle kraft raskt er en egenskap som reduseres med alderen. Ettersom det hovedsakelig er antall og størrelse av type II-fibre som reduseres med alderen (Lexell et al., 1995), og at maksimal ganghastighet reduseres i større grad sammenlignet med foretrukken (Xxxxxxxx, 1997), kan disse faktorene forklare at de som hadde høy RFD trolig også brukte mindre tid på maksimal ganghastighet. Xxxxxx et al. (1992) støtter også disse funnene, som fant signifikante sammenhenger mellom power i underekstremiteter og maksimal ganghastighet hos eldre med snittalder på 87.5 år, lik snittalderen i vårt studie.
RFD. Vi fant signifikant men svak korrelasjon mellom RFD og trappegang. Det ble vist lavere korrelasjoner ved trappegang sammenlignet med gangtestene. Dette kan skyldes at flere av FP gjennomførte trappegang etter gangtestene, som trolig kan ha medført at enkelte ikke klarte å yte maks. I følge Xxxxxx et al. (1999) vil muskelens evne til å slappe av etter en kontraksjon reduseres med alderen, noe som kan påvirke også stegfrekvensen negativt. Dette kan også forklare manglende sammenhenger for MVC og trappegang. I tillegg kan det være at de eldre som vanligvis bruker å unngå trapper, kviet seg mer for å ta ut sitt potensiale med å gå raskest mulig opp. Med tanke på fall, kan trappegang virke mer utrygt enn gange. Vi ser likevel en tendens til at eksplosiv styrke er en viktigere faktor for trappegang enn MVC. Funnet støttes av Xxxxxx et al. (1992), som fant en sterk korrelasjon mellom power i m. quadriceps og trappegang. Lignende fant Xxxxxx et al. (2009) signifikante middels sammenhenger mellom power målt ved kneekstensjon ved ulike vinkler (30°og 180°) og trappegang på tid.

Related to RFD

  • Protokoll Fra forhandlingene skal det nedtegnes en skriftlig protokoll.

  • Hvilke bedrifter som er tilsluttet Tilsluttet Sluttvederlagsordningen er: a) Tariffbundne medlemsbedrifter i NHO som har avtale med forbund innenfor LO. b) Tariffbundne bedrifter utenfor NHO som har tariffavtale med forbund innenfor LO. c) Tariffbundne medlemsbedrifter i NHO som ikke har tariffavtale med forbund innenfor LO, når arbeidsgiver og arbeidstakere er blitt enige om at bedriften skal slutte seg til ordningen. Slik tilslutning må godkjennes av styret for Sluttvederlagsordningen. d) Tariffbundne bedrifter tilhørende andre tariffområder enn de som faller inn under bokstavene a–c forutsatt at Partene er enige om at tariffområdet skal være med. Ved brudd på eventuelle vilkår som er satt for slik tilslutning i medhold av første ledd, kan Partene etter innstilling fra styret trekke tillatelsen tilbake. e) Bedrifter som etter tidligere avtale hadde anledning å være tilsluttet på frivillig basis. Tilslutningen skjer automatisk om bedriften har inngått tariffavtale som omfatter Sluttvederlagsbilaget til LO⁄NHO. Når en bedrift er med i Sluttvederlagsordningen, så omfatter premieplikten samtlige arbeidstakere.

  • Lovvalg og tvisteløsning Partenes rettigheter og plikter etter denne avtalen bestemmes i sin helhet av norsk rett. Eventuelle tvister som springer ut av denne avtalen skal først søkes løst gjennom forhandlinger.

  • Tariffavtaler med Sliterbilag LO og YS skal innta Sliterbilaget i alle tariffavtaler med AFP inngått med NHO. LO og YS skal for alle tariffavtaler med AFP de har med Virke, Arbeiderbevegelsens Arbeidsgiverforening (AAF), Arbeidsgiverorganisasjonen for samvirkeforetak (SAMFO), Arbeidssamvirkenes Landsforening (ASVL), Glass- og fasadeforeningen (GF), Maskinentreprenørenes Forbund (MEF), Norges Lastebileierforbund (NLF), Norges Rederiforbund (NR) og KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomhet, tilby Sliterbilaget inntatt uendret. Sliterbilaget kan etter samtykke fra Sliterordningen inntas uendret i tariffavtaler inngått mellom andre tarifforganisasjoner enn i første avsnitt, når avtalen er oppført på AFP-listen. Hadde tariffavtalen AFP-bilag pr. 31.12.2018 skal samtykke gis. I privat sektor skal LO- og YS-forbund innta Sliterbilaget uendret i alle direkteavtaler med AFP. Dette gjelder ikke dersom annen lignende sliterordning allerede er gjort gjeldende i bedriften. Bedrift som ved direkteavtale har vært tilsluttet annen sliterordning, kan ved direkteavtale ikke senere tilsluttes Sliterordningen. Unntakene for AFP-dekning og -tilslutning gjelder tilsvarende for Sliterordningen.

  • Elektronisk kommunikasjon Ved å bruke denne nettsiden eller kommunisere med oss på elektronisk måte, godtar og erkjenner du at vi kan kommunisere med deg elektronisk på nettstedet vårt eller ved å sende en e-post til deg, og du godtar at alle avtaler, merknader, avsløringer og annen kommunikasjon som vi gi deg elektronisk tilfredsstille ethvert juridisk krav, inkludert, men ikke begrenset til, kravet om at slik kommunikasjon skal være skriftlig.

  • Lovvalg og verneting Avtalen er underlagt norsk rett og partene vedtar Oslo tingrett som verneting. Dette gjelder også etter opphør av avtalen.

  • Virkeområde Opplysnings- og utdanningstiltakene, herunder kurs- og skolevirksomhet, skal blant annet ta sikte på:

  • Underskrifter Dette avtaledokument med bilag er utferdiget i to eksemplarer hvorav partene beholder hvert sitt.

  • Timelønnet arbeid/ekstrahjelp Lønnen fastsettes på grunnlag av tidligere praksis som for faste stillinger med tilsvarende arbeidsområde. Timelønnen beregnes etter det årstimetall som gjelder for heltidstilsatte i samme arbeidsområde. Ekstrahjelp (vakter) som møter opp etter tilsigelse, men som må gå igjen fordi deres assistanse ikke lenger trenges, lønnes for 2 timer. De som har påbegynt arbeidet, men hvis tjeneste blir overflødig, lønnes for minst 4 timer. I begge tilfelle kan de pålegges annet arbeid i tilsvarende tidsrom. Tillegg for kvelds- og nattarbeid, lørdags- og søndagsarbeid samt for arbeid på helge- og høytidsdager utbetales til disse arbeidstakere uavhengig av arbeidsforholdets varighet og omfang, jf. § 5.

  • Transport av avtalen Partene kan ikke overdra sine rettigheter og forpliktelser etter denne avtalen uten godkjenning fra den andre parten.