Problemstilling. Oppgåva mi er todelt:
Problemstilling. I denne studien skal vi se på; Denne studien vil gi et innblikk i hva som skjedde i perioden frem til 12. mars, for å identifisere de faktorene som påvirket regjeringen. Deretter vil disse faktorene drøftes opp mot håndteringen av krisen. Var regjeringen godt nok forberedt? Tok de beslutninger på faglige begrunnelser, var det basert på følelser, eller kanskje politikk? Vårt fokus i denne oppgaven er altså å finne ut av hvorfor de gjorde som de gjorde.
Problemstilling. Med innledningen som utgangspunkt har denne studien til hensikt å besvare følgende problemstilling: Basert på problemstilling har studien følgende forskningsspørsmål:
Problemstilling. Som kadetter ved Luftkrigsskolen oppfatter vi at det eksisterer mye spenning knyttet til hvordan utdanningen setter nyutdannede offiserer i stand til å utøve offisersyrket den første tiden etter endt utdanning. På bakgrunn av endringene i utdanningssystemet URE har medført, ønsker vi i denne bacheloroppgaven å se nærmere på følgende problemstilling: Oppgaven søker å avdekke hvordan nyutdannede offiserer opplever egen kompetanse og hvordan utdanningen har forberedt dem til første stilling som offiser. Videre vil oppgaven belyse om erfarne offiserer i mottakende avdelinger opplever at kompetansen til de nyutdannede offiserene er tilstrekkelig i sine respektive avdelinger. Oppgaven kan bidra til å belyse viktige områder for videreutvikling og endring av grunnleggende offisersutdanning ved Luftkrigsskolen (LKSK) forsterke innhold som er viktig for kadettenes læring og bidra til at kadetter som graduerer fra LKSK gis best mulig forutsetninger for å innfri kravene som avdelingene stiller. Denne studien er derfor relevant for Luftkrigsskolen, Forsvarets høgskole og Luftforsvaret. Resultatene vil være interessante for alle som er involvert i utdanning og videreutvikling av Luftforsvarets nyutdannede offiserer.
Problemstilling. Er den militærteknologiske utdanningen på Krigsskolen under OPS2201 delemne 2: militær teknologi og innovasjon nok til å forberede fremtidens offiserer på høyteknologiske kampdronetrussler fra Russland?
Problemstilling. Luftforsvaret (LF) er langt på vei den mest teknologitunge, det betyr materiellavhengige forsvarsgrenen (Forsvarets Høgskole/Luftkrigsskolen, 2018). Luftforsvaret trenger materiell for å gjøre jobben sin, det være seg fly, luftvernartilleri eller støttemateriell. Tilgang til operativt, det vil si brukbart og fungerende materiell er således en forutsetning for Luftforsvarets operative evne. For å være brukbart og fungerende må materiellet vedlikeholdes (Forsvarsdepartementet, 2016, s. 13). Dette vedlikeholdet skal foregå etter fastsatte instrukser og bestemmelser. Det er fagmyndigheten i eierskapsforvaltningen sitt ansvar å utgi, oppdatere og publisere instrukser og bestemmelser i vedlikeholdshåndbøker (Teknisk Ordre, TO). Disse eksisterer både på overordnet generelt nivå og som spesifikke instrukser til den enkelte materialtype. Videre skal fagmyndigheten saksbehandle endringsforslag til TO-ene (EFO), saksbehandle tekniske feilrapporter (MDR) og utgi påbud om ekstra vedlikehold (TCTO) ved behov (Forsvarsmateriell, 2018). Vedlikeholdet som LF utfører skal levere operativt materiell til de avdelingene i LF som skal utføre operasjonene. Dette vedlikeholdet skal alltid utføres i henhold til de krav og føringer som kommer fra fagmyndigheten (Forsvarsmateriell, 2018). Operativ evne i LF skapes når personell og materiell settes sammen og virker sammen slik at pålagte oppgaver kan løses som forventet og med forventet virkning. Eksempelvis omfatter dette redningshelikopterberedskap, beskyttelse av en flybase med luftvernartilleri eller tilgjengelig jagerflykapasitet for å identifisere og avskjære fremmede militære fly som nærmer seg vårt luftrom. Erfaring og empiri fra vedlikeholdstjenesten ved 138 og 132 luftving har gitt oss et inntrykk av betydningen av eierskapsforvaltningen og fagmyndighetsutøvelsen for tilstand på og tilgjengelighet til operativt materiell. Vår opplevelse er at der fagmyndighetsutøvelsen var tydelig og tilstedeværende foregikk vedlikeholdet stort sett etter faste rammer, og førte til høy kvalitet på det materiellet som ble levert. I motsatt fall opplevde vi at vedlikeholdet ble utført med større grad av fritenking, egenrådighet og større fare for svikt i materiell og hemmede operasjoner. Dette har ledet oss til et ønske om å synliggjøre fagmyndighetens betydning for operativ evne, siden den har stor betydning for vedlikeholdet. Materiellet som blir vedlikeholdt har betydning for Luftforsvarets operative evne. Problemstillingen blir dermed:
Problemstilling. I denne studien skal vi se på følgende problemstilling: Vi vil se på bruken av kampdroner slik denne plattformen har blitt brukt av USA under Krigen mot terror i Midtøsten og Sentral-Asia, og om det er etisk forsvarlig å anvende dem på den måten de har blitt nyttet. Oppgaven vil se på de ulike etiske prinsipper som kan skape konflikt rundt valget av denne tilnærmingen til krigføring med vekt på Jus in bello prinsippene; proporsjonalitet og differensiering samt plikt, - konsekvens- og dydsetikk.
Problemstilling. Fredag 10. juni 2022 kom nyheten om at regjeringen har valgt å heve kontrakten og avslutte innfasingen av Norges fregatt- og kystvakthelikoptre, NH-90 (Urke & Dalløkken, 2022). I tillegg står Norge ovenfor nye innkjøp av helikoptre til både Hæren og spesialstyrkene. Dette kommer frem i langtidsplanen for Forsvaret fra 2020 (Forsvarsdepartementet, 2020, s. 14). Dagens situasjon tilsier nye helikoptre til de fleste roller, utenom søk og redning2. I lys av dette vil det være naturlig også å diskutere muligheten for innkjøp av angrepshelikopter. Oppgaven ønsker derfor å se på hva angrepshelikoptre har bidratt med i tidligere kriger og om noe av dette er overførbart til et tenkt scenario i Norge og internasjonale operasjoner. Dette leder til følgende problemstilling
Problemstilling. Belastningen som soldater blir utsatt for gjennom trening og øving er tidvis stor i enkelte militære avdelinger. Selv om alle i en avdeling har bestått fysiske testkrav knyttet til sin stilling, er det å forvente at det i en større avdeling likevel er spredning i den fysiske formen til hver enkelt. I tillegg vil også andre stressorer som påvirker den totale belastningen til en person være ulik. Denne oppgaven vil derfor undersøke hva vi vet om hvordan kroppen responderer på militære øvelser, hvor flere stressorer bevisst manipuleres for å øke det totale stresset og påkjenningen hos soldatene. Oppgaven er skrevet under temaet militær idrett og trening, med følgende problemstilling: Hvilke fysiske responser kan oppstå i forbindelse med krevende militærøvelser og trening? Og kan ekstreme påkjenninger over begrenset varighet, slik som militære øvelser, føre til overtrening av soldatene? Teori Overtreningssyndrom Overtrening er en tilstand som kan oppstå hvis den fysiske belastningen over tid er større enn kroppens evne til å restituere. Med restitusjon menes det her kroppens evne til å gjenopprette normaltilstand etter en belastning, hvor normaltilstanden er kroppens utgangspunkt når den er uthvilt. Restitusjonsevnen påvirkes av blant annet søvn, kosthold, stress og sykdom. Hvis det er planlagt optimal restitusjon mellom fysiske påkjenninger, kan da med andre ord endringer i restitusjonsevnen, slik som dårlig søvn, medføre at totalbelastningen blir for høy, og at kroppen ikke klarer å nå normaltilstand før neste fysiske påkjenning (Teien, 2012). Hvis slik overbelastning pågår over tid, kan overtreniningsyndrom oppstå og føre til at kroppen blir nedbrutt. Tilstanden overtrening karakteriseres blant annet av synkende/kronisk lav fysisk prestasjon og følelse av utmattelse. Figur 1 viser fysisk prestasjon ved overtrening sammenlignet med vanlig trening. Kroppen vil reagere negativt på fysisk belastning, som vil forverre tilstanden ytterligere. Tilstanden overtrening er lite utforsket, og det er ingen sikre fysiologiske responser direkte koblet til overtrening. Dermed finnes det heller ingen test eller prøve som kan med stor sikkerhet si at noen er overtrent (Tanskanen, et al., 2011). Symptomer og tegn for overtrening er søvnforstyrrelser, redusert appetitt, økt trettbarhet, kronisk muskelstølhet, økt skadefrekvens og infeksjonsrisiko og forsinket restitusjon etter trening (Teien, 2012). Det er fortsatt uvisst hvilke fysiologiske mekanismer som ligger bak symptomen...
Problemstilling. Problemstillingen for denne oppgaven er to-delt; Er det et behov for maritime UAS’er i Norge, og er et nordisk samarbeid en god løsning for å få etablert denne kapasiteten?