Problemstilling. Emnet for denne avhandlingen er rettsvirkningene av at det er tatt forbehold mot offentlig oppdragsgivers kontraktsvilkår. Avhandlingen vil søke å redegjøre for denne delen av den rettslige reguleringen som foreligger ved kontraktsinngåelse ved offentlige anskaffelser innen bygg og anlegg. Det vil bli fokusert på aktørenes rettslige stilling i forhold til inngåelse av kontrakter med det offentlige som oppdragsgiver. Sentrale momenter er adgangen til å regulere forbehold i kunngjøringen av konkurransegrunnlaget, adgangen til å ta forbehold, og virkningene av at forbehold er tatt. Viktige tema i denne sammenheng er håndtering av forbehold, anvendelsen av de fremforhandlede standard kontraktsvilkårene, særlig NS 8405, og rekkevidden og omfanget av sanksjoner ved brudd på reglementet. Problemstillingene vil i hovedsak drøftes i lys av den nye forskriften om offentlige anskaffelser som trådte i kraft 01.01.07 , den fremforhandlede standardkontrakt - NS 8405, og tidligere rettspraksis som foreligger på feltet. I tillegg kommer avgjørelser fra klagenemda for offentlige anskaffelser og nemdsuttalelser fra Byggebransjens Fagelige Juridiske råd1. Bakgrunnen for valget av oppgavetema er bl.a. den utstrakte bruken av avvik fra standardkontraktene som gjør problemstillingen vedrørende forbehold og avvisning meget aktuell i praksis innen bygg- og anleggsbransjen. Et eget aspekt ved den valgte vinklingen av problemstilling er at det entrepriserettslige området her delvis blir lagt under lovgivers premisser. Reglementet for de offentlige anskaffelser griper gjennom forskriften inn i de avtalerettslige regler for kontraktinngåelse i bygg- og anleggsbransjen. Dette generer en turbulens på et området hvor avtalefriheten tradisjonelt sett
1 Se senere for en vurdering av rettskildeverdien. står meget sterkt. Avhandlingens tema utgjør dermed en blanding av offentlig- og privatrettslig emne. En vil gjennom en drøfting av aktørenes premisser søke å klargjøre tilstanden de lege lata. Gjennom prosessen vil imidlertid også de lege ferenda betraktninger og løsningsforslag få en plass.
Problemstilling. Fredag 10. juni 2022 kom nyheten om at regjeringen har valgt å heve kontrakten og avslutte innfasingen av Norges fregatt- og kystvakthelikoptre, NH-90 (Urke & Dalløkken, 2022). I tillegg står Norge ovenfor nye innkjøp av helikoptre til både Hæren og spesialstyrkene. Dette kommer frem i langtidsplanen for Forsvaret fra 2020 (Forsvarsdepartementet, 2020, s. 14). Dagens situasjon tilsier nye helikoptre til de fleste roller, utenom søk og redning2. I lys av dette vil det være naturlig også å diskutere muligheten for innkjøp av angrepshelikopter. Oppgaven ønsker derfor å se på hva angrepshelikoptre har bidratt med i tidligere kriger og om noe av dette er overførbart til et tenkt scenario i Norge og internasjonale operasjoner. Dette leder til følgende problemstilling
Problemstilling. Med operasjon Joint Liberty som historisk bakgrunn ønsker vi gjennom denne bacheloroppgaven å se på følgende problemstilling:
Problemstilling. Denne studien vil undersøke hvordan det står til med krisekommunikasjonen mellom politiet og Forsvaret under kriser og har til hensikt å besvare følgende problemstilling:
Problemstilling. Forsvaret er i dag blitt et innsatsforsvar og besitter moderne materiell og personell av høy kvalitet. Som innsatsforsvar skal Norge bidra med styrker til etterspurte oppdrag i internasjonale operasjoner. Til sammen har mer enn 100 000 norske soldater bidratt til ulike oppdrag i alt fra logistikktjenester til spesialstyrker i gisselredningssituasjoner og bombetokt med jagerfly i anti-terroroppdrag. Uavhengig av oppdrag og rolle soldatene måtte ha i den respektive operasjonen har alle oppdrag en ting til felles. Man opererer i et miljø som stort sett er særs ulikt fra miljøet hjemme i Norge. Med utgangspunkt i dette har vi utarbeidet følgende problemstilling;
Problemstilling. Med bakgrunn i dette vil jeg i denne oppgaven forsøke å besvare følgende problemstilling: Xxx påvirker oppmerksomheten til vaktsoldater under oppdragsløsning i Norge og Mali? Oppgaven tar utgangspunkt i tjeneste ved Ørland hovedflystasjon og ved NORTAD1 operasjonene i MINUSMA2.
Problemstilling. Problemstillingen blir derfor:
Problemstilling. Tanken bak ROC er at navigasjonsdetaljen til et skip skal kunne fjernstyre fartøyet. Dette vil si at et hvilket som helst fartøy kan bli ubemannet og samtidig monitorert fra land eller andre fartøy. Fjernstyrte Brosystemer kan være fremtiden for shipping. Det kan føre til lavere dødstall ved ulykker til sjøs og generelt mindre utgifter for rederne. På den andre siden har man ikke den samme fysiske kontrollen over skipet. Havari og andre problemer i seilasen må håndteres eksternt og krever eventuelt å sende mennesker om bord på det fjernstyrte fartøyet. Det er mange fordeler og ulemper med ROC, men vi har valgt å se på hvordan fjernstyring av et fartøy påvirker SB til operatøren spesifikt mot navigasjon. Problemstillingen er: «Hvilke egenskaper bør en ROC ha for å understøtte Sjøforsvarets behov for effektiv navigasjon?» Egenskaper er valgt som ordlyd og skal dekke den fysiske utformingen av operatørstasjonen, ergonomi og transmisjon mellom operatørstasjon og fartøy som hovedtema. Herunder, hvordan disse bør fungere. Under effektiv navigasjon vil man finne en del momenter. Effektiv navigasjon må ikke sammenlignes med sikker navigasjon da dette er to forskjellige prinsipp. Effektiv navigasjon handler om å utnytte fartspotensialet til fartøyet for rask og sikker oppdragsløsning. Sikker navigasjon er definert som navigasjon med fokus på å unngå ulykker. Det vil si at man navigerer uavhengig av fart, så lenge man ikke grunnstøter eller kolliderer (Hareide og Ostnes 2017a, 2). Hensikten med problemstillingen er at leseren skal sitte igjen med et inntrykk av hvilke egenskaper en fremtidig ROC i Sjøforsvaret bør ha for å understøtte effektiv navigasjon.
Problemstilling. Problemstillingen for denne oppgaven er to-delt; Er det et behov for maritime UAS’er i Norge, og er et nordisk samarbeid en god løsning for å få etablert denne kapasiteten?
Problemstilling. Problemstillingen til denne masteroppgaven er utarbeidet på bakgrunn av formålet med oppgaven, som er beskrevet på forrige side. Problemstillingen lyder slik: I tillegg er det definert fire forskningsspørsmål som oppgaven skal gi svar på.
1. Hva er den største fordelen med totalentrepriser, og hvor ligger forbedringspotensialet?
2. Hvordan identifiseres og avklares grensesnitt, og kan noe bli gjort annerledes?
3. Hva er hovedårsakene til avvik mellom kontrakten som er inngått med byggherre og kontraktene med underentreprenørene?
4. Hvor ligger forbedringspotensialet i dagens kontraktsutforming og –inngåelse, og hva kan gjøres for å unngå avvik?