Rom for Kundesentral og avgivelse av rettigheter i grunn for ledningsanlegg Eksempelklausuler

Rom for Kundesentral og avgivelse av rettigheter i grunn for ledningsanlegg. Mo Fjernvarme kan kreve at grunneier/kunden uten vederlag avstår plass i bygning og/eller avgir rettigheter i grunn for fremføring av fjern- varmenettet. Rom eller grunn som stilles til rådighet, skal på forhånd være godkjent av Mo Fjernvarme. Mo Fjernvarme skal ha rett til adkomst og nødvendig inspeksjon og måleravlesning i kundesentralen. Kunden skal for egen kostnad sørge for rom som skal inneholde varmeveksler med tilhørende utrustning. Mo Fjernvarme kan med minst mulig ulempe for eieren, føre rør ut fra kundesentralen for levering av fjernvarme til andre kunder. Rom for kundesentralen må ikke brukes på en slik måte at det hin- drer driften eller vanskeliggjør tilgang for Mo Fjernvarme.
Rom for Kundesentral og avgivelse av rettigheter i grunn for ledningsanlegg. FFAS kan kreve at grunneier/kunden uten vederlag avstår plass i bygning og/eller avgir rettigheter i grunn for fremføring av Kjølenettet. Rom eller grunn som stilles til rådighet til kundesentral, skal på forhånd være godkjent av FFAS. FFAS skal gis kjøreadkomst til Kundesentralen. Senere bygningsmessige endringer som har betydning for adkomsten til Kundesentralen og Kjølenettet skal ikke foretas før FFAS er varslet og har fått anledning til å uttale seg. FFAS kan tinglyse sine rettigheter iht dette punkt. Kunden skal for egen kostnad sørge for rom som skal inneholde Varmeveksler med tilhørende utrustning. Rommet skal ha en lås (B.L.H-lås) angitt av FFAS som sikrer FFAS sin adgang. Nøkkelskap og nøkkelsylinder fås av FFAS hvis ikke annet er avtalt. Øvrige nøkler for tilgang til sentralen skaffes til veie ved påsetting av kjølingen. Nøkkelskap oppsettes etter avtale med eier. FFAS kan føre rør ut fra kundesentralen for levering av fjernkjøling til andre kunder. Plassering av rør og påkrevd utstyr skal ikke være til unødig sjenanse for kunden/eier. Rom for kundesentralen må ikke brukes på en slik måte at det er til sjenanse for driften eller vanskeliggjør tilgang for FFAS. Kunden sørger for og bekoster rengjøring, oppvarming, belysning, vedlikehold og tilsvarende, av rom for kundesentralen. Likeledes dekker kunden nødvendige strømutgifter til blant annet drift av nødvendig utstyr for regulering og måling av fjernkjøling i kundesentralen.
Rom for Kundesentral og avgivelse av rettigheter i grunn for ledningsanlegg. SVAS kan kreve at grunneier/kunden uten vederlag avstår plass i bygning og/eller avgir rettigheter i grunn for fremføring av fjernvarmenettet. Rom eller grunn som stilles til rådighet, skal på forhånd være godkjent av SVAS. Kunden skal for egen kostnad sørge for rom som skal inneholde varmeveksler med tilhørende utrustning. SVAS kan med minst mulig ulempe for eieren, føre rør ut fra kundesentralen for levering av fjernvarme til andre kunder. Rom for kundesentralen må ikke brukes på en slik måte at det hindrer driften eller vanskeliggjør tilgang for SVAS. SVAS skal ha rett til adkomst og nødvendig inspeksjon og måleravlesning i kundesentralen.
Rom for Kundesentral og avgivelse av rettigheter i grunn for ledningsanlegg. JFV kan kreve at grunneier/kunden uten vederlag avstår plass i bygning og/eller avgir rettigheter i grunn for fremføring av Fjernvarmenettet. Rom eller grunn som stilles til rådighet, skal på forhånd være godkjent av JFV. Kunden skal for egen kostnad sørge for rom som skal inneholde Varmeveksler med tilhørende utrustning. JFV kan med minst mulig ulempe for eieren, føre rør ut fra Kundesentralen for levering av fjernvarme til andre kunder. JFV kan tinglyse sine rettigheter iht. dette punkt. Rom for Kundesentralen må ikke brukes på en slik måte at det hindrer driften eller vanskeliggjør tilgang for JFV. Kunden sørger for og bekoster nødvendig rengjøring, oppvarming, belysning, ventilasjon og vedlikehold av Kundesentralen. Likeledes dekker kunden nødvendige strøm- og datakommunikasjonsutgifter til drift av JFV’s utstyr for regulering og måling av fjernvarme i Kundesentralen.

Related to Rom for Kundesentral og avgivelse av rettigheter i grunn for ledningsanlegg

  • Gjennomføringen av kompensasjon for nedsettelse av arbeidstiden a. Xxxx xxx-, måneds- og årslønninger beholdes uforandret. Dersom det i tillegg ytes bonus, produksjonspremie el som er avhengig av arbeidstiden, reguleres den bevegelige del i henhold til pkt d. nedenfor. b. Timelønninger (minstelønnssatser, normallønnssatser, individuelle lønninger og akkordavsavn) forhøyes med 6,67 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 40 til 37,5 timer, 6,85% for de som får arbeidstiden nedsatt fra 39 til 36,5 timer, 7,04% for de som får arbeidstiden nedsatt fra 38 til 35,5 timer. 7,14 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 36 til 33,6 timer. c. Andre lønnssatser som er uttrykt i kroner og øre per time forhøyes på tilsvarende måte som bestemt i pkt b når det er på det rene at arbeidstakerens ukentlige fortjeneste ellers ville synke ved nedsettelsen av arbeidstiden hvis satsene ikke ble regulert. d. Akkordtariffer, faste akkorder og prislister, produksjonspremieordninger, bonusordninger og andre lønnsordninger med varierende fortjeneste, reguleres slik at timefortjenesten økes med prosenttall som skal anvendes i henhold til pkt b. Inntil enighet om regulering av akkorder mv er oppnådd, betales tilleggene per arbeidet time. Det skal også være adgang for partene til å avtale at tilleggene skal holdes utenfor akkorder mv og betales per arbeidet time. e. Akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag) reguleres slik at akkordfortjenesten stiger med det prosenttall som skal anvendes i henhold til pkt b. Inntil enighet om regulering av akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag) er oppnådd, benyttes de gamle akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag), og tilleggene betales per arbeidet time. Hvor bedriften innen et overenskomstområde med akkordnormal i hoved- overenskomsten måtte anvende høyere tall enn overenskomstens akkordnormal, skal disse tall bare reguleres i den utstrekning det er nødvendig for å bringe dem opp til den nye overenskomsts akkordnormal. f. Det skal efter avtale mellom partene innenfor det enkelte overenskomstområde være adgang til å avtale at kompensasjon i henhold til pkt a-e gis i form av et øretillegg i stedet for i prosenter. g. Hvor arbeidstidsnedsettelsen fra henholdsvis 40, 39, 38 eller 36 timer skjer fra en lavere tidligere arbeidstid, gis forholdsvis mindre kompensasjon

  • Oppfyllelse Av Avtale Og Konsekvenser Av Avtalebrudd 4.1 Sodvin AS sin leveranse er beskrevet i tilbudet/avtalen/kontrakten

  • Innleie av arbeidstakere Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale om å leie inn arbeidstakere i henhold til gjeldende regler i arbeidsmiljøloven kap. 14 (se §§ 14-12 og 14-13) skal omfang og behov drøftes med de tillitsvalgte, jfr. Hovedavtalen § 9-3 – 9-6.

  • NEDSETTELSE AV ARBEIDSTIDEN PER 1. JANUAR 1987 Fra 1. januar 1987 gjennomføres følgende arbeidstidsnedsettelse:

  • Kort beskrivelse av tjenesten Avtalen gjelder utstedelse og bruk av kredittkort, heretter benevnt betalingskort, for Visa og Mastercard. Kredittgiver og utsteder av betalingskortet er SpareBank 1 Kreditt AS, (org. nr. 975 966 453), Postboks 4794 Torgarden, 7467 Trondheim, som har konsesjon som finansieringsforetak og er under tilsyn av Finanstilsynet (xxx.xxxxxxxxxxxxxx.xx), postboks 1187 Sentrum, 0107 Oslo. Kredittkortet/faktureringskortet er et betalingskort som kan brukes for betaling av varer og tjenester, til uttak av kontanter i kontantautomater (minibanker) og innenfor andre bruksområder etter nærmere angivelse. Med betalingskort/kort menes både fysiske betalingskort, samt virtuelle kort og prosedyrer som gjør det mulig å bruke betalingskort i applikasjon på mobiltelefon, smartklokke eller andre mobile enheter. Betalingskort har ulike egenskaper og bruksområder etter nærmere angivelse, jf. punkt 4 Informasjon om bruk av kortet. Kortholder skal normalt bekrefte betalingen med personlig sikkerhetsinformasjon. I enkelte brukssituasjoner kan et betalingskort også brukes uten personlig sikkerhetsinformasjon. I personlig sikkerhetsinformasjon inngår for eksempel personlig kode, PIN, fingeravtrykk og ansiktsgjenkjenning.

  • Utsetting av arbeid og entrepriselignende ordninger Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale med underleverandør om utsetting av arbeid skal behov og omfang drøftes med de tillitsvalgte, jfr. Hovedavtalen § 9-3 – 9-6. Bedriften har ansvar for å påse at underleverandør bedriften inngår avtale med har arbeidsavtale med sine ansatte i hht forskrift om utsendte arbeidstakere (2005-12-16-1566 § 2). Dersom underleverandør som bedriften har inngått avtale med, benytter seg av underleverandør må denne/disse underleverandører påta seg tilsvarende forpliktelse overfor sine ansatte. Bedriften skal på anmodning fra de tillitsvalgte dokumentere lønns- og arbeidsvilkår som er gjeldende hos underleverandør når underleverandørs ansatte arbeider innen sokkelavtalenese virkeområde pkt 1. Ved bedrifter som jevnlig benytter underleverandører oppfordres de lokale parter til å utarbeide egne rutiner til bruk i slike sammenhenger.

  • Reguleringsbestemmelser for 2. avtaleår Før utløpet av 1. avtaleår skal det opptas forhandlinger mellom Virke og LO eller det organ LO bemyndiger om eventuelle lønnsreguleringer for 2. avtaleår. Partene er enige om at forhandlingene skal føres på grunnlag av den økonomiske situasjon på forhandlingstidspunktet og utsiktene for 2. avtaleår, samt pris- og lønnsutviklingen i 1. avtaleår. Endringene i tariffavtalene for 2. avtaleår tas stilling til i LOs representantskap eller det organ LO bemyndiger og Virke. Hvis partene ikke blir enige, kan den organisasjon som har fremsatt krav innen 14 – fjorten – dager etter forhandlingenes avslutning, si opp de enkelte tariffavtaler med 14 – fjorten – dagers varsel (dog ikke til utløp før 1. april 2023).

  • Tilbakebetaling av urettmessig utbetalt sluttvederlag Dersom noen får utbetalt sluttvederlag som følge av at det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger eller at situasjonen har endret seg etter at søknaden ble innsendt, vil sluttvederlaget bli krevd tilbakebetalt.

  • Vilkår for rett til nytt sluttvederlag Etter at sluttvederlag er innvilget, må det gå minst 10 år før nytt sluttvederlag kan innvilges. Det er sluttdatoene og ikke tidspunktet for utbetalingen som er avgjørende for om dette vilkåret anses oppfylt.

  • Krav til alder og ansiennitet For å kunne innvilges sluttvederlag må arbeidstakeren ved sluttdato ha fylt 50 år, men ikke ha fylt 67 år, samt ikke ha rett til eller mottatt avtalefestet pensjon (AFP) og dessuten: a) ha vært ansatt minst 10 år i sammenheng i bedriften, eller b) ha sammenlagt 20 år i bedriften, herav de siste 3 år i sammenheng, eller c) ha minst 15 års sammenhengende medlemskap i sluttvederlagsordningen umiddelbart før sluttdato, eller d) ha arbeidet i et fag som hører inn under overenskomsten for anleggsfagene, felles- overenskomsten for byggfag og elektromontører i til sammen 20 år – hvorav de siste 5 årene i sammenheng. Arbeidstaker må på søknadstidspunktet være ansatt i en bedrift som er omfattet av Sluttvederlagsavtalen. Ansienniteten som kreves etter dette punkt skal godtgjøres ved attestasjon fra arbeidsgiver(e) og⁄eller NAV, om nødvendig supplert med opplysninger fra forbund⁄fagforening. Om ikke uførhet⁄kronisk sykdom er årsak til at vedkommende måtte slutte, er det et tilleggsvilkår at vedkommende har mottatt dagpenger ved arbeidsledighet i minst 3 måneder uten å ha blitt tilvist passende arbeid. Om ansiennitet er opptjent i flere bedrifter innen et konsern, må de aktuelle bedrifter ha vært tilsluttet Sluttvederlagsordningen da opptjeningen fant sted for å telle med. Om en arbeidstaker ikke arbeider i bedriften som følge av at vedkommende er permittert eller mottar arbeidsavklaringspenger, anses vedkommende å beholde tilknytningen til bedriften i inntil ett år, regnet fra siste ordinære arbeidsdag.