Se for xxxxx Eksempelklausuler

Se for xxxxx. Xxxxxxxxxx og Xxxxxxxx (2014) s. 239-241 og Xxxxxxx og Xxxxxxx (2015) s. 40-42 om tolk- ningen av EU-domstolens avgjørelser. slutninger som trekkes fra de enkelte dommer. Det kan imidlertid påpekes at formålsbetrakt- ninger, som ellers i EU-retten, spiller en vesentlig rolle. EU-domstolen har lagt vekt på for- målsbetraktninger når den har fastlagt iverksettelsesforbudets nærmere innhold og uttalt seg om hvilke formål som skal vektlegges ved anvendelsen av iverksettelsesforbudet.8 Disse for- målene får også betydning der tolkningen av norske rettsregler er av betydning for etterlevel- sen av EØS-regler. Noen bemerkninger må knyttes til Generaladvokatens uttalelser og Kommisjonens retnings- linjer, ettersom det vil bli vist til disse i avhandlingen. Disse kildene får betydning for EØS- retten fordi innholdet i iverksettelsesforbudet først og fremst må kartlegges med utgangspunkt i EU-retten. Generaladvokatens uttalelser kan være en viktig kilde til forståelse og informa- sjon, både når det gjelder de enkelte rettsavgjørelser og EU-retten generelt. Som rettskildefak- tor kan imidlertid vekten av Generaladvokatens uttalelser variere.9 Kommisjonens Enfor- cement Notice er ikke bindende, men først og fremst en kilde til forståelse av iverksettelses- forbudet. Samtidig er retningslinjene et uttrykk for hvordan Kommisjonen tolker og anvender regelverket. Vekten av Kommisjonens praksis som rettskildefaktor, er vanskelig å besvare generelt.10 Sejersted m.fl. påpeker at selv om EU-domstolen alene skal fortolke EU-retten, har Kommisjonen og EU-domstolen «sammenfallende interesse i et så effektivt og integrert fel- lesskap som mulig, og det styrker vekten» av Kommisjonens praksis.11 Retningslinjene er videre basert på et stort tilfang av rettspraksis og utarbeidet spesifikt som ledd i den økte sat- singen på privat håndhevelse av statsstøttereglene.12 Retningslinjene er også mye brukt i EU- rettslig litteratur. Når det gjelder forholdet mellom Kommisjonens Enforcement Notice og ESAs Enforcement Notice, er det ingen materielle forskjeller av betydning for avhandlingen her. Det vil forøvrig henvises til begge underveis i fremstillingen. I lys av oppgavens siktemål, kreves for det andre en analyse av gjennomføringen, virkninger og tilgjengeligheten av disse beskyttelsesmekanismene i norsk rett. Når det gjelder denne ana- lysen, vil metoden naturligvis preges av avhandlingen har et EØS-rettslig tema. Også her nøyer jeg meg med å vise til at metoden vil fremgå underveis i ...

Related to Se for xxxxx

  • GODTGJØRELSE FOR HELLIGDAGER OG 1. OG 17. MAI A-ordningen

  • Reguleringsbestemmelse for 2. avtaleår Før utløpet av 1. avtaleår skal det opptas forhandlinger mellom NHO og LO, eller det organ LO bemyndiger, om eventuelle lønnsreguleringer for 2. avtaleår. Partene er enige om at forhandlingene skal føres på grunnlag av den økonomiske situasjon på forhandlingstidspunktet og utsiktene for 2. avtaleår, samt pris- og lønnsutviklingen i 1. avtaleår. Endringene i tariffavtalene for 2. avtaleår tas stilling til i LOs Representantskap, eller det organ LO bemyndiger, og NHOs Representantskap. Hvis partene ikke blir enige, kan den organisasjonen som har fremmet krav innen 14 – fjorten – dager etter forhandlingenes avslutning, si opp de enkelte tariffavtalene med 14 – fjorten – dagers varsel (dog ikke til utløp før 1. april 2019).

  • Fradrag for trygd I ytelsene etter pkt. 8.2 skal det gjøres fradrag for offentlige trygdeytelser som arbeidstakeren mottar i perioden. Dersom det blir innvilget trygdeytelser for et tidsrom tilbake hvor lønn under sykdom eller foreldrepenger allerede er utbetalt, kan virksomheten kreve overført en så stor del av trygdeytelsene at lønn under sykdom og foreldrepenger for tilsvarende tidsrom dekkes.

  • Andre forhold I bedrifter som har, eller står i fare for å gå til oppsigelser og permitteringer vises det i denne sammenheng spesielt til regler om permittering og oppsigelse i Hovedavtalen kap. VIII, Hovedavtalen § 10–4 og arbeidsmiljøloven kapittel 15.

  • Beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet Definisjon av beredskapsvakt (tidligere hjemmevakt)

  • Gjennomføringen av kompensasjon for nedsettelse av arbeidstiden a. Xxxx xxx-, måneds- og årslønninger beholdes uforandret. Dersom det i tillegg ytes bonus, produksjonspremie el som er avhengig av arbeidstiden, reguleres den bevegelige del i henhold til pkt d. nedenfor. b. Timelønninger (minstelønnssatser, normallønnssatser, individuelle lønninger og akkordavsavn) forhøyes med 6,67 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 40 til 37,5 timer, 6,85% for de som får arbeidstiden nedsatt fra 39 til 36,5 timer, 7,04% for de som får arbeidstiden nedsatt fra 38 til 35,5 timer. 7,14 % for de som får arbeidstiden nedsatt fra 36 til 33,6 timer. c. Andre lønnssatser som er uttrykt i kroner og øre per time forhøyes på tilsvarende måte som bestemt i pkt b når det er på det rene at arbeidstakerens ukentlige fortjeneste ellers ville synke ved nedsettelsen av arbeidstiden hvis satsene ikke ble regulert. d. Akkordtariffer, faste akkorder og prislister, produksjonspremieordninger, bonusordninger og andre lønnsordninger med varierende fortjeneste, reguleres slik at timefortjenesten økes med prosenttall som skal anvendes i henhold til pkt b. Inntil enighet om regulering av akkorder mv er oppnådd, betales tilleggene per arbeidet time. Det skal også være adgang for partene til å avtale at tilleggene skal holdes utenfor akkorder mv og betales per arbeidet time. e. Akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag) reguleres slik at akkordfortjenesten stiger med det prosenttall som skal anvendes i henhold til pkt b. Inntil enighet om regulering av akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag) er oppnådd, benyttes de gamle akkordnormaler (akkordberegningsgrunnlag), og tilleggene betales per arbeidet time. Hvor bedriften innen et overenskomstområde med akkordnormal i hoved- overenskomsten måtte anvende høyere tall enn overenskomstens akkordnormal, skal disse tall bare reguleres i den utstrekning det er nødvendig for å bringe dem opp til den nye overenskomsts akkordnormal. f. Det skal efter avtale mellom partene innenfor det enkelte overenskomstområde være adgang til å avtale at kompensasjon i henhold til pkt a-e gis i form av et øretillegg i stedet for i prosenter. g. Hvor arbeidstidsnedsettelsen fra henholdsvis 40, 39, 38 eller 36 timer skjer fra en lavere tidligere arbeidstid, gis forholdsvis mindre kompensasjon

  • Dødsfall Hvis en arbeidstaker dør som følge av yrkesskade, utbetales de etterlatte, jf. nr. 6, en engangserstatning tilsvarende 15 G (G = grunnbeløpet i folketrygden). Beløpene beregnes etter G på oppgjørstidspunktet.

  • Reguleringsbestemmelser for 2. avtaleår Før utløpet av 1. avtaleår skal det opptas forhandlinger mellom Virke og LO eller det organ LO bemyndiger om eventuelle lønnsreguleringer for 2. avtaleår. Partene er enige om at forhandlingene skal føres på grunnlag av den økonomiske situasjon på forhandlingstidspunktet og utsiktene for 2. avtaleår, samt pris- og lønnsutviklingen i 1. avtaleår. Endringene i tariffavtalene for 2. avtaleår tas stilling til i LOs representantskap eller det organ LO bemyndiger og Virke. Hvis partene ikke blir enige, kan den organisasjon som har fremsatt krav innen 14 – fjorten – dager etter forhandlingenes avslutning, si opp de enkelte tariffavtaler med 14 – fjorten – dagers varsel (dog ikke til utløp før 1. april 2023).

  • Overtidsarbeid Godtgjøring etter § 5 betales ikke under overtidsarbeid.

  • Kort beskrivelse av tjenesten Avtalen gjelder utstedelse og bruk av kredittkort, heretter benevnt betalingskort, for Visa og Mastercard. Kredittgiver og utsteder av betalingskortet er SpareBank 1 Kreditt AS, (org. nr. 975 966 453), Postboks 4794 Torgarden, 7467 Trondheim, som har konsesjon som finansieringsforetak og er under tilsyn av Finanstilsynet (xxx.xxxxxxxxxxxxxx.xx), postboks 1187 Sentrum, 0107 Oslo. Kredittkortet/faktureringskortet er et betalingskort som kan brukes for betaling av varer og tjenester, til uttak av kontanter i kontantautomater (minibanker) og innenfor andre bruksområder etter nærmere angivelse. Med betalingskort/kort menes både fysiske betalingskort, samt virtuelle kort og prosedyrer som gjør det mulig å bruke betalingskort i applikasjon på mobiltelefon, smartklokke eller andre mobile enheter. Betalingskort har ulike egenskaper og bruksområder etter nærmere angivelse, jf. punkt 4 Informasjon om bruk av kortet. Kortholder skal normalt bekrefte betalingen med personlig sikkerhetsinformasjon. I enkelte brukssituasjoner kan et betalingskort også brukes uten personlig sikkerhetsinformasjon. I personlig sikkerhetsinformasjon inngår for eksempel personlig kode, PIN, fingeravtrykk og ansiktsgjenkjenning.