Skjønnsmessige beregninger Eksempelklausuler

Skjønnsmessige beregninger. IFRS 16 åpner opp for skjønnsmessige beregninger og valg når det kommer til presentasjon av leieavtaler. Det er flere usikkerheter som kan oppstå på grunn av dette. En utfordring er at de skjønnsmessige beregningene påvirker sammenligningstallene. IASB utarbeidet IFRS 16 for å bedre sammenlignbarheten på tvers av leieavtaler og selskaper. Selskapenes egne valg vil gjøre det vanskelig å oppnå dette formålet, med mindre selskapene gjør nøyaktig samme prinsippvalg. Regnskapslinjene som er knyttet til IFRS 16 er på detaljnivå i regnskapet. Ulik praksis gir ikke nødvendigvis så store utslag totalt for regnskapet, men kan ha stor påvirkning på APM-er som tar utgangspunkt i enkelte regnskapslinjer. Finanstilsynet (2020) presiserer i sitt tematilsyn at krav til noteopplysninger skal bidra til at selskapene er klare og tydelige i sin informasjonsgivning. Dette skal igjen bidra til at brukerne, ved hjelp av noteopplysningene, finner informasjonen de trenger for å sammenligne selskaper. Vi ser at enkelte selskaper har kommentert forhold rundt estimatsikkerhet i note. I årsrapportene til Orkla og NorgesGruppen i 2019, kommer det tydelig frem hvilke estimater som er brukt og hva som er grunnlaget for beregningene. Xxxxx beskriver at regnskapsføringen av leieavtaler bygger på nåverdiberegninger. Forutsetninger knyttet til diskonteringsrente, leiebetalinger, leieperiode og utnyttelse av opsjoner er vurdert og hensyntatt (Orkla, 2020, s. 173). De gjør også leserne av årsrapporten oppmerksomme på at endringer i en eller flere av disse forutsetningene vil gi utslag i beregnede effekter av leieavtalene. Selv om mange selskaper er nøye og detaljert i sin presentasjon, gjelder ikke dette for alle. Mange selskaper gir ikke tilstrekkelige tilleggsopplysninger rundt estimatusikkerhet. Mangel på noteopplysninger er også et av problemene EY beskriver i sitt tematilsyn i 2019. Dette fører til at sammenligningsgrunnlaget blir svekket. Det vil også bli vanskelig for brukerne å vite hvilke skjønnsmessige beregninger de må justere før, da de ikke vet informasjonen bak tallet de får opplyst. Selv om respondentene stoler på informasjonen de får, opplever de likevel utfordringer knyttet til selskapets skjønnsmessige beregninger. Aksjeanalytiker 1 trekker spesielt frem beregningen av lengden på leieavtaler. Beregninger av lengde gjøres på ulik måte, avhengig av hva som inkluderes av opsjoner og ikke. Dette kan skape problemer for sammenligningen. Det kreves også en del kunnskap fra brukeren...
Sample 1

Related to Skjønnsmessige beregninger

  • Omkostninger Omkostninger som Tilbyder pådrar seg i forbindelse med utarbeidelse av tilbud og en evt. presentasjon/demonstrasjon av tilbyders produkter, vil ikke bli refundert.

  • Tilbakebetaling av urettmessig utbetalt sluttvederlag Dersom noen får utbetalt sluttvederlag som følge av at det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger eller at situasjonen har endret seg etter at søknaden ble innsendt, vil sluttvederlaget bli krevd tilbakebetalt.

  • Betalingsfrister, forsinkelsesrente og inkasso Faktura forfaller til betaling i henhold til Fjordkrafts ordinære faktureringsrutiner. Forsinkelsesrente påløper ved betaling etter betalingsfrist angitt på faktura i henhold til Lov om renter ved forsinket betaling av 17. desember 1976 nr. 100 (forsinkelsesrenteloven). Inkasso skjer i samsvar med lov av 13. mai 1988 nr. 26 (inkassoloven). I næringsforhold påløper i tillegg kompensasjon for inndrivelseskostnader i tråd med forsinkelsesrenteloven § 3a. Per 1. januar 2018 er slik kompensasjon på inntil 40 Euro.

  • Kompetanseutvikling Partene er enige om at det ved den enkelte virksomhet skal utvikles og holdes ved like en systematisk plan for kompetanseutvikling. Planen skal ta utgangspunkt i en vurdering av kompetansebehovene som er nødvendige for at også ansatte skal kunne løse de oppgaver virksomheten står overfor, og skal beskrive de konkrete tiltakene for kompetanseutvikling Kompetanseplanen bør: − ajourholdes årlig − motivere til faglig utvikling − inneholde planer for gjennomføring av kompetanseutviklingstiltak for den enkelte medarbeider

  • Sikkerhetsstillelse Fjordkraft har rett til å foreta kredittvurderinger av kunder og kan avslå/avslutte leveranse dersom det foreligger en saklig grunn. Alternativt har Fjordkraft til enhver tid rett til å skriftlig kreve garanti eller annen sikkerhet såfremt det foreligger saklig grunn. Omfang og art av slik sikkerhet er avhengig av risiko, og besluttes av Fjordkraft alene. Betalingsmislighold eller forventet betalingsmislighold vil alltid være saklig grunn etter denne bestemmelse.

  • Virkemidler Opplysnings- og utdanningstiltakene, herunder kurs- og skolevirksomhet, skal bl.a. ta sikte på

  • ØVRIGE BESTEMMELSER § 20 Alminnelige disiplinærforføyninger, sanksjoner etter kamp- og konkurranseregler, straffesaker og dopingsaker § 21 Lovendring § 22 Oppløsning. Sammenslutning. Annet opphør

  • Dagarbeid Hovedorganisasjonene anbefaler at arbeidstiden fordeles på 5 dager i uken såfremt saklige grunner ikke tilsier en annen ordning, og at arbeidstidsforkortelsen gjennomføres med en ½ times forkortelse av den daglige arbeidstid. Det kan også bli spørsmål om andre løsninger, eksempelvis:

  • Sluttvederlagsordningens styre Sluttvederlagsordningens øverste myndighet er styret. Styret består av fire medlemmer og fire personlige varamedlemmer. LO og NHO velger hver to medlemmer av styret. De personer som er valgt som medlemmer av styret i Fellesordningen for Avtalefestet pensjon fra LO og NHO anses samtidig valgt som medlemmer av styret i Sluttvederlagsordningen med mindre en part foretar særskilt valg av medlemmer til styret i Sluttvederlagsordningen. Vervet som leder i styret besettes for to år ad gangen av de to partene etter tur. Styret kan vedta at det skal betales godtgjørelse for verv som styremedlem og varamedlem, samt særskilt klageorgan (jfr. pkt. 9.2) Styret fastsetter i tilfelle godtgjørelsenes størrelse. Styret kan overlate til et utvalg bestående av inntil tre personer valgt av partene i Sluttvederlagsordningen å fastsette godtgjørelsen til styrets medlemmer.

  • Sluttvederlagsordningen Styret kan bestemme at Sluttvederlagsordningens administrative oppgaver skal tillegges Slutt- vederlagsordningens administrasjon. Administrasjonen skal i tilfelle være sekretariat for Sluttvederlagsordningen og ivareta administrasjonen av Sluttvederlagsordningen. Administrerende direktør for Sluttvederlagsordningen skal være administrerende direktør også for Sluttvederlagsordningens administrasjon. Administrasjonen skal blant annet på Sluttvederlagsordningens vegne