Styrker og svakheter ved metoden. En styrke ved dokumentundersøkelse er at det allerede finnes mye informasjon om temaet. Denne informasjonen ligger åpent og er lett tilgjengelig. Jeg har ikke vært avhengig av respondenter, fordi kildene allerede er tilgjengelige. Det betyr at jeg har dratt nye konklusjoner ved å se sammenhenger mellom eksisterende kunnskap. Denne styrken kan også være en svakhet, fordi det finnes så mye informasjon om tema at det har vært vanskelig å finne gode kilder eller vite om de er troverdige. Det har også vært en utfordring å skille ut det som faktisk er viktig. I tillegg finnes det mange gamle kilder, der infoen kan være utgått eller ikke lenger er relevant. En annen styrke ved eksisterende kilder er at det ikke er spontane tanker, men at teksten er gjennomtenkt og bearbeidet før den publiseres (Xxxxxxxx, 2015, s. 172). Xxxxxxxx (2022, s. 159) peker på at en svakhet ved metoden er at kildene kan ha ulike motiver for å mene det de mener. Ulike aktører vil ha ulike perspektiver på det de skriver om, noe som kan føre til at kildene rapporterer ulike virkeligheter. Det har vært en sentral del av min oppgave å prøve og holde et så nøytralt blikk som mulig på oppgaven, samtidig som jeg har prøvd å sette meg inn i andre staters situasjon, for å prøve å forstå hvorfor de handler som de gjør. En faktor det er viktig å ta hensyn til er konteksten kilden er skrevet i. Kilden kan være skrevet med et annet formål enn det oppgavens problemstilling spør om (Xxxxxxxx, 2015, s. 140). Om man ikke ser kilden i konteksten den er skrevet i, kan man ende opp med at oppgaven baseres på informasjon som er feil. For å unngå dette problemet, har jeg sjekket flere kilder for å forsikre meg om at informasjonen jeg har funnet, er rett. I tillegg har jeg lest kildene nøye for å plassere dem i riktig kontekst.
Styrker og svakheter ved metoden. Fordeler med dette undersøkelsesdesignet er at det oppnås høyere begrepsgyldighet, som vil føre til at forståelsen av fenomenet blir mer riktig. Ved å foreta høy grad av åpenhet ved de individuelle intervjuene vil det legge få begrensninger for hvilken informasjon vi får inn. Dette fører også til at en slik undersøkelse vil være mer fleksibel ved at problemstillingen kan endre fasong ettersom mer data innsamles (Xxxxxxxx, 2005, s.129). Ulemper med undersøkelsesdesignet er at det kan bli svært ressurskrevende, og vanskelig å analysere intervjuene. I tillegg til fleksibiliteten, som også er en fordel, er det viktig å ikke havne i en ond sirkel slik at vi tar inn for mye informasjon. Dette, igjen, kan føre til problemer med å bli ferdig på grunn av mengden informasjon. Generaliseringsproblematikken, som nevnt tidligere, vil også kunne være en ulempe når oppgaven bruker såpass få enheter (Xxxxxxxx, 2005, s.130 & s.131).