Metode Eksempelklausuler

Metode. I denne delen av oppgaven blir oppgavens metode presentert. Under metodedelen presenteres de kildene som blir benyttet, både førstehånds- og andrehånds-kilder, under overskriften kildekritikk. Her beskrives de fordeler og svakheter som er funnet i de valgte kildene. Når man skal stille spørsmål til noe, og forske på fenomener, er det viktig at spørsmålene man stiller formuleres slik at det er mulig å innhente informasjon som kan gi oss svar. For å finne disse spørsmålene og svarene, må man ha en strategi for hvordan man skal gå fram, dette kalles metode. Det er også viktig at den informasjonen som blir innhentet er gyldig, relevant, pålitelig og troverdig. På metodespråket heter dette at empirien må være valid og reliabel2. Om empirien ikke er det, vil ikke resultatene vi får være relevante, riktige eller til å stole på. Selv om man klarer å få reliable og valide resultater er det også viktig å presisere at ingen forskningsprosesser er perfekte. Alle prosjekt er preget av feil, svakheter og mangler. Dette er viktig å forstå, og ikke minst ta innover seg, når man skriver. Videre i metodekapittelet vil metoden, designet og informasjonsinnsamlingen være beskrevet forholdsvis kronologisk likt som i boken til Xxxxxxxx (2015). Kronologisk rekkefølge vil være som følger: Kvalitativ og kvantitativ metode, overordnet analysemetode, undersøkelsesdesign og innsamlingsmetoder med fremgangsmåte. Årsaken til at metoden kun er skrevet fra boken til Xxxxxxxx er fordi det er denne vi har blitt undervist i, og benyttet oss av under tidligere oppgaver ved skolen. Det finnes mange måter å gå frem metodisk når man skal forske på noe. De to hovedkategoriene som er mest kjent, og oftest kategoriserer metoden man bruker, er kvalitativ og kvantitativ tilnærming. Xxxxxxxx (2015) definerer en kvantitativ tilnærming slik «En kvantitativ tilnærming har som et grunnleggende utgangspunkt at den sosiale virkeligheten kan måles ved hjelp av metoder og instrumenter som kan gi oss informasjon i form av tall». Gode eksempler på slike undersøkelser kan være spørreskjema eller annen form for statistisk loggføring. Xxxxxxxx (2015) definerer den kvalitative tilnærmingen slik «En kvalitativ tilnærming har som utgangspunkt at virkeligheten er for kompleks til å reduseres til tall, og at man derfor må samle inn informasjon i form av ord som skaper nyanserikdom.» Gode eksempler på slike undersøkelser er intervju av utvalgte personer eller undersøkelse av utvalgte dokumenter. Denne oppgaven vil være ...

Metode. Nøkkeltallene er i hovedsak fremkommet ved hjelp av simuleringer i programverktøyet SIMPOW® TRACFEED® Simulations ([1]) og er utredet i blant annet [2]. Ytterligere nøkkeltall er videre basert på [3] og [4]. Tallene for de ulike strekningene angitt er fremkommet som et gjennomsnitt for flere tog fra ende til ende på relasjonen (for eksempel Dovrebanen = Oslo-Trondheim) og begge veier. For områder (for eksempel Oslo) er tallene fremkommet som et vektet gjennomsnitt av flere relasjoner (det vil si både Asker-Lillestrøm, Skøyen-Ski og Skøyen-Hakadal). Enkelte av de simulerte nøkkeltallene er verifisert ved hjelp av energimåling/-logging i [5].

Metode. Innrapportert tid for de ulike materielltypene multipliseres med nøkkeltall for effektforbruk som er utarbeidet basert på [1], [2] og [3] samt metodikken etablert i [4]. Vinter defineres som 1. oktober til 1. april.

Metode. Jeg ønsker å innhente empiri fra ungdom som har inngått ungdomskontrakt med betingelser. For å innhente empiri ønsker jeg å vurdere en av følgende metoder; 1)kvalitativ 2)kvantitativ. Ved å anvende kvalitativ metode basert på intervju vil jeg få fram ungdommenes egne beskrivelser og formuleringer. Ved en kvantitativ metode får jeg kontakt med flere ungdommer, men undersøkelsen her ville ha foregått ved hjelp av spørreskjema, hvor mine spørsmål kunne ha blitt ledene og ungdommenes egne ord og meninger ville ikke kommet like godt fram. I tillegg har jeg ikke mulighet for oppfølgingsspørsmål. Jeg valgte derfor en kvalitativ empirisk metode basert på intervjuer. (Xxxxxxxxxxx, Xxxxx og Xxxxxxxxxxxxxx, 2010 s. 136.) Empiri er å innhente informasjon som kan representere noe fra virkeligheten. Det er vanskelig å innhente data som kan si at dette er virkeligheten, men vi finner noe som kan representere virkeligheten. Empiri bygger på erfaringer(Xxxxxxxxxxx, Xxxxx og Xxxxxxxxxxxxxx, 2010). Ut i fra bacheloroppgavens rammer med maksimalt antall ord og tidsperioden som er til rådighet, har jeg foretatt avgrensninger i antall informanter (5 informanter). I metodelitteraturen anbefales å gjennomføre intervjuer helt til man ikke lenger får ny informasjon (Xxxxxxxxxxx, Xxxxx og Xxxxxxxxxxxxxx, 2010, s. 104). Jeg kunne ut i fra dette gjerne hatt noen flere intervjuer. Jeg mener likevel at jeg gjennom de fem intervjuene får fyldige beskrivelser av ungdommenes erfaringer og synspunkter på ungdomskontrakter. Formålet med denne oppgaven er ikke å generalisere, men innhente erfaringer fra hver enkelt informant. I en kvalitativ undersøkelse er det ikke vanlig å rekruttere tilfeldige informanter, men informanter som har erfaringer fra det som det skal forskes på. Hensikten er å få et dypere innblikk i situasjonen, i dette tilfelle en ungdomskontrakt med betingelser. For å få tilgang på informanter, tok jeg kontakt med ansatte i ungdomsteamet i en kommune på Sørlandet, som hadde ansvar for å utarbeide og følge opp ungdomskontrakter. Jeg ønsket å komme i kontakt med informanter av begge kjønn som enten var under kontrakt, hadde avsluttet før kontraktsperioden eller som hadde fullført kontraktsperioden. Jeg har valgt å foreta individuelle kvalitative intervju, da informantene gis frihet til å uttrykke seg og kan gi utdypende informasjon om erfaringer. Jeg har også muligheten til å stille oppfølgingsspørsmål for å få svar på mitt forskningsspørsmål. Etter å ha valgt metode og hatt ko...

Metode. Oppgaven er basert på å finne ut ulike årsaker til det høye frafallet i yrkesfaglige studieretninger på videregående. 1. Datagrunnlaget i oppgaven 2. Hvordan det ble samlet inn 3. Hvordan det ble bearbeidet 4. Styrker og svakheter med metoden og datagrunnlaget

Metode. I denne oppgaven har det blitt gjennomført en kvantitativ forundersøkelse for å få en generell faglig oversikt over den valgte tematikken, samt kvalitative intervju for å få bedre innsikt i ildledernes opplevelser. Funnene i forundersøkelsen har dannet grunnlaget for utviklingen av intervjuguiden, i tillegg til å komplementere funnene i intervjuene. Siden undersøkelsen har tatt sikte på å utforske og forstå hvordan ildledningsmiljøet utnytter sine læringsarenaer, var det videre hensiktsmessig å velge en kvalitativ metodetilnærming som hovedgrunnlag for oppgaven. Den kvalitative metoden bidrar til å gi detaljerte og nyanserte beskrivelser og vurderinger av hvordan ildlederne oppfatter ildledningsmiljøet. Samtidig bidrar den kvalitative metoden til å belyse individets opplevelser og erfaringsprosesser (Xxxxxxxx, 2013, s. 129). For å finne svar på problemstillingen har det blitt brukt en induktiv tilnærming. Tilnærmingen innebærer et åpent forhold til det som skal studeres, uten forhåndsdefinerte hypoteser eller teorier. En åpen tilnærming vil være fornuftig når man ønsker å få fram ulike forståelser og forklaringer av et fenomen. Ved en induktiv tilnærming vil den som undersøkes gi sin forståelse av virkeligheten, før forskeren fortolker informasjonen den undersøkte har gitt (Xxxxxxxx, 2013, s. 37).

Metode. Metode er den fremgangsmåten en benytter seg av for å samle inn data om virkeligheten (Xxxxxxxx, 2015, s.21). En kan omtale metode som et hjelpemiddel som benyttes for å kunne skissere faktiske forhold. I dette kapittelet vil vi ta for oss de metodene som har blitt benyttet for å kunne besvare problemstillingen. For å kunne gi leser en bedre forståelse av vårt valg av problemstilling og tema for besvarelsen, vil vi begynne med å skrive om vår rolle som forfattere av denne oppgaven. Herunder vil vi skrive om hvordan tidligere kjennskap og erfaring kan ha påvirket valg av gitt problemstilling. Videre vil vi ta for oss hvilke metoder vi har benyttet oss av for å tilegne oss data som var avgjørende for å kunne besvare denne oppgaven. Dette kapittelet vil også se mer spesifikt på hvordan de valgte metodene har blitt utnyttet for å kunne samle inn data av best mulig kvalitet til videre arbeid med oppgaven. Til slutt i dette kapittelet vil vi drøfte oppgavens troverdighet og presentere mulige feilkilder som kan være med på å påvirke holdbarheten til de dataene som presenteres senere i oppgaven.

Metode. Oppstartbrev ble sendt 22. desember 2022, og oppstartsmøte med fylkeskommunen ble avholdt 18. januar 2023. Opplysninger i rapporten er i hovedsak innhentet ved intervjuer med fylkeskommunens ansatte, svar på skriftlige spørsmål, samt gjennomgang av relevante rutiner og dokumenter. I del 2 av prosjektet har vi undersøkt et utvalg av prosjekter/kontrakter for å vurdere fylkeskommunens praksis som innkjøper på vegområdet. Vi har gjennomført intervjuer med Maskinentreprenørenes forbund (MEF) og Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg (EBA) for å få med perspektivet fra entreprenørene. De to problemstillingene er behandlet i hver sin del av rapporten.

Metode. Dette kapittelet gir en innføring i hvilke forskningsmetoder som finnes, og beskrivelse av metoden som er benyttet i denne masteroppgaven. I boka En enklere metode skriver Xxxxxx (2007) at metode kan ses på som et verktøy eller et redskap, som brukes ved gjennomføring av en undersøkelse eller ved forskning. Metoden som benyttes fungerer som en fremgangsmåte for å skaffe ny kunnskap, og sier noe om hvordan informasjonen hentes, organiseres og tolkes. -Xxxxxxx Xxxxxx (Dalland, 2000)

Metode. Metode og kriteriesett i Hb V712 for tema landskapsbilde benyttes så langt det er hensiktsmessig. I vurderingen benyttes også utredninger og retningslinjer fra andre planarbeid som underlag, og virkninger av alternativene vurderes opp mot de mest relevante retningslinjene. Landskapsbilde er et uttrykk for et områdes visuelle særpreg eller karakter. Temaet tar for seg hvordan landskapet oppleves som fysisk form, med naturlige og menneskeskapte komponenter og elementer, som særpreger et geografisk område.