Metode. Oppgaven baserer seg på en metodetriangulering mellom litteraturstudie og kvalitativ un- dersøkelse. I tillegg vil det bli gjort kvantitative undersøkelser for å kontrollere validiteten til disse to metodene. På denne måten elimineres de manglene som er forbundet med å bare benytte én metode (Xxxxxxxx, 2005). Litteraturstudie vil si at man benytter seg av eksisterende litteratur og forskning innenfor temaet for å få en bredere oversikt og forstå- else for fagfeltet. Dette ble naturlig å velge for å få faglig tyngde i fundamentet for utvik- lingen av produktet, og dermed bedre forutsetninger for å få et pålitelig resultat og kunne svare på problemstillingen på en god måte. Utfordringen med litteraturstudien har vært å finne informasjon av nyere dato med relevans for temaet, og det er derfor valgt artikler av både nyere og eldre dato. Forskningen innenfor lys og farger har ikke endret seg be- merkelsesverdig de siste årene, og eldre artikler vil fortsatt være relevant i dag. For å besvare problemstillingen har det også blitt innhentet kvalitative data. Dette er for å få tak i data om hva brukerne av systemet mener om paletten. Intervju ble valgt som undersøkelsesmetode ettersom utvalget er lite for en kvantitativ undersøkelse, da det er relativt få enheter som kan undersøkes. Det er også hensiktsmessig at respondentene skal kunne utrykke sine meninger om paletten friest mulig, og få frem deres ulike variasjoner og nyanser i hva de mener «Black Palette» bør tilfredsstille. Synspunktene til responden- tene og teorien fra litteraturstudien vil være utgangspunktet for utviklingen av «Black Palette». Ved å benytte både litteraturstudie og kvalitativt intervju får vi en mulighet til å validere de funnene som blir gjort. Under intervjuet vil det bli avklart om de funnene som ble gjort under litteraturstudien stemmer overens med det som oppleves i virkeligheten, og om temaet er korrekt. Videre kan data fra både intervju og litteratur benyttes til å produsere et produkt som er utviklet i samsvar med dette (Xxxxxxxx, 2005, s. 136). For å øke den interne gyldigheten, det vil si om resultatene oppfattes som riktige, vil det bli gjennomført en respondentvalidering. Respondentene vil konfronteres med funnene og det produktet som ble utviklet, og får mulighet til å gi personlige, individuelle tilbakemeldinger gjen- nom et tilbakemeldingsskjema. Dermed bekreftes eller avkreftes det at kunnskapen og de antakelsene som er gjort, er gyldige (Xxxxxxxx, 2005, s. 214). Som helhet...
Metode. Nøkkeltallene er i hovedsak fremkommet ved hjelp av simuleringer i programverktøyet SIMPOW® TRACFEED® Simulations ([1]) og er utredet i blant annet [2]. Ytterligere nøkkeltall er videre basert på [3] og [4]. Tallene for de ulike strekningene angitt er fremkommet som et gjennomsnitt for flere tog fra ende til ende på relasjonen (for eksempel Dovrebanen = Oslo-Trondheim) og begge veier. For områder (for eksempel Oslo) er tallene fremkommet som et vektet gjennomsnitt av flere relasjoner (det vil si både Asker-Lillestrøm, Skøyen-Ski og Skøyen-Hakadal). Enkelte av de simulerte nøkkeltallene er verifisert ved hjelp av energimåling/-logging i [5].
Metode. Innrapportert tid for de ulike materielltypene multipliseres med nøkkeltall for effektforbruk som er utarbeidet basert på [1], [2] og [3] samt metodikken etablert i [4]. Vinter defineres som 1. oktober til 1. april.
Metode. I denne delen av oppgaven blir oppgavens metode presentert. Under metodedelen presenteres de kildene som blir benyttet, både førstehånds- og andrehånds-kilder, under overskriften kildekritikk. Her beskrives de fordeler og svakheter som er funnet i de valgte kildene. Når man skal stille spørsmål til noe, og forske på fenomener, er det viktig at spørsmålene man stiller formuleres slik at det er mulig å innhente informasjon som kan gi oss svar. For å finne disse spørsmålene og svarene, må man ha en strategi for hvordan man skal gå fram, dette kalles metode. Det er også viktig at den informasjonen som blir innhentet er gyldig, relevant, pålitelig og troverdig. På metodespråket heter dette at empirien må være valid og reliabel2. Om empirien ikke er det, vil ikke resultatene vi får være relevante, riktige eller til å stole på. Selv om man klarer å få reliable og valide resultater er det også viktig å presisere at ingen forskningsprosesser er perfekte. Alle prosjekt er preget av feil, svakheter og mangler. Dette er viktig å forstå, og ikke minst ta innover seg, når man skriver. Videre i metodekapittelet vil metoden, designet og informasjonsinnsamlingen være beskrevet forholdsvis kronologisk likt som i boken til Xxxxxxxx (2015). Kronologisk rekkefølge vil være som følger: Kvalitativ og kvantitativ metode, overordnet analysemetode, undersøkelsesdesign og innsamlingsmetoder med fremgangsmåte. Årsaken til at metoden kun er skrevet fra boken til Xxxxxxxx er fordi det er denne vi har blitt undervist i, og benyttet oss av under tidligere oppgaver ved skolen. Det finnes mange måter å gå frem metodisk når man skal forske på noe. De to hovedkategoriene som er mest kjent, og oftest kategoriserer metoden man bruker, er kvalitativ og kvantitativ tilnærming. Xxxxxxxx (2015) definerer en kvantitativ tilnærming slik «En kvantitativ tilnærming har som et grunnleggende utgangspunkt at den sosiale virkeligheten kan måles ved hjelp av metoder og instrumenter som kan gi oss informasjon i form av tall». Gode eksempler på slike undersøkelser kan være spørreskjema eller annen form for statistisk loggføring. Xxxxxxxx (2015) definerer den kvalitative tilnærmingen slik «En kvalitativ tilnærming har som utgangspunkt at virkeligheten er for kompleks til å reduseres til tall, og at man derfor må samle inn informasjon i form av ord som skaper nyanserikdom.» Gode eksempler på slike undersøkelser er intervju av utvalgte personer eller undersøkelse av utvalgte dokumenter. Denne oppgaven vil være ...
Metode. Xxxxxx definerer metode som ”hvordan vi innhenter, organiserer og tolker informasjon” (Xxxxxx, 2012, 17). Metode blir brukt som et verktøy eller et redskap for å kunne få svar på spørsmål og innhente ny kunnskap. Vi deler forskningsmetode inn i kvalitativ og kvantitativ metode. Kvalitativ forskningsmetode fokuserer på tekstbasertdata, som gjerne fremstiller meninger eller opplevelser (Larsen, 2012). På den andre siden finner vi kvantitativ metode som er tallbasert data. Dette er data som kan måles opp og gi oss resultatene i tall. Jeg har valgt å bruke en triangulering, med hovedfokuset på kvalitativ forskningsmetode. Med triangulering betyr det å kombinere kvalitativ og kvantitativ forskningsmetode (Dalland, 2007). Begge metodene har fordeler og ulemper, men ved å kombinere de vil den enes svakheter bli styrket av den andre metoden (Xxxxxx, 2012, 27). Grunnen til at jeg har valgt kvalitativ metode som hovedfokus er at det gjør det mulig å gå mer i dybden og få frem det som er spesielt, og avvikende (Dalland, 2007, 86). Dette blir ikke gjort for å generalisere, men for å kunne skape en bedre forståelse for hvorfor det er slik i Zambia.
Metode. I søken etter det overordnede bildet rundt problemet ble Haakonsvern Orlogsstasjon og Ubåtbunkeren på Laksevåg brukt mye spesielt i startfasen. Der ble litteratur og praktisk erfaring ervervet av ansatte i FLO som jobber med vedlikehold på MTU sine motorer. Denne formen for informasjonsinnhenting fungerte godt, da det er enklere å anskaffe akkurat det man ønsker ved en samtale med fagpersonell enn å få svar på epost. Det å holde injektoren i hånden, demontere og montere den på verksted har vært veldig hjelp- ende opp mott den grunnleggende forståelsen rundt oppgavens problemstilling.
Metode. I kontrollen har prosjektgruppen og berørte etater gjennomgått innsendt dokumentasjon om arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende. Hvor mange som ble plukket ut til kontroll, var avhengig av hvor stor boligen eller institusjonen er, hvor mange brukere i boligen som tilhører Oslo kommune og behovet for å sikre bredde i utvalget. Prosjektgruppen gjennomførte i tillegg uanmeldte tilsyn ved tre boliger. Presentasjonen av funnene for arbeidstakerne og de selvstendig næringsdrivende er ulik fordi reglene i arbeidsmiljøloven ikke gjelder for selvstendig næringsdrivende. I kontrollen av de selvstendig næringsdrivende er arbeidstiden likevel kontrollert opp mot medleverforskriften, både for å systematisere arbeidstiden og som et utgangspunkt for hva som er forsvarlig arbeidstid. I denne rapporten presenteres funnene fra kontrollen og det gis en kort vurdering av dem. Det ligger utenfor prosjektgruppens mandat å si noe endelig om hvordan kommunen skal forholde seg til funnene. Rapporten er bygd opp slik at den først presenterer funnene. Til slutt, i punkt seks, gis det en kort vurdering av alvorlighetsgraden i funnene og anbefalinger om videre oppfølging.
Metode. Vitenskapelig metode er en strukturert tilnærming til innsamling av empiri for å besvare en problemstilling. Det er særlig to vitenskapelige krav som metoden skal ivareta; (1) at empirien er gyldig og relevant, og (2) at empirien er pålitelig og troverdig (Xxxxxxxx, 2015).
Metode. Den metodiske tilnærmingen er både kvantitativ og kvalitativ gjennom systematisk innsamling og analyse av demografiske data, nettbaserte undersøkelser fra brukere og ulike samarbeidspartnere. I tillegg er det gjort fokusgruppeintervjuer med henholdsvis et strategisk utvalg av samarbeidspartnere og de ansatte i det forebyggende familieteamet.
Metode. Den relevante loven for vurderingen av konkurranseklausuler er avtaleloven, nærmere dens § 38. Det ble foretatt små justeringer i ordlyden i forbindelse med vedtakelsen av § 36, slik at innholdet i bestemmelsen i det vesentlige er det samme som da den ble vedtatt.4 Sammen med § 38 sin ordlyd vil forarbeidene være relevante ved tolkningen. Til tross for at forarbeidene er fra begynnelsen av 1900-tallet, har de vært sentrale ved domstolens tolkning av bestemmelsen.5 Forarbeidene er relativt klare og utfyllende på flere punkter, som også taler for at de bør tillegges stor vekt. Dessuten foreligger det lite høyesterettspraksis. Det er derimot flere underrettsavgjørelser som er relevante ved tolkningen. Underrettspraksis sin relevans som rettskildefaktor har vært diskutert i teorien.6 Eckhoff legger til grunn at underrettspraksis har relevans, men langt fra så stor vekt som høyesterettsavgjørelser.7 Boe antar at enkeltdommer fra underretten kan ha betydning for tolkningen dersom de har støtte i flere rettskilder.8 På dette området foreligger det lite høyesterettspraksis, og rettskildegrunnlaget er flere steder sparsomt, slik at underrettspraksis får relevans. Det vil måtte vurderes konkret hvilken vekt den enkelte avgjørelse har. Det kan stilles spørsmål ved om det er noen særlige forhold som har betydning for vekten av underrettspraksis ved tolkningen av § 38. Et poeng kan være at sakene ofte reises som krav om midlertidige forføyninger som gjør at de er mindre omfattende enn vanlige