Tariffer Eksempelklausuler

Tariffer. Nettselskapet skal på avtaletidspunktet gi nettkunden informasjon om gjeldende tariffer for nettleie. Tariffene skal gjøres kjent i en egen brosjyre eller i annen skriftlig informasjon som er tilgjengelig for nettkundene, eksempelvis i en avis som er alminnelig lest i distriktet eller henvise til sted hvor tariffene er tilgjengelige, for eksempel på nettselskapets hjemmeside på Internett. Nettselskapene plikter på forespørsel og innen rimelig tid å gi kunder informasjon om beregningsgrunnlaget for egne tariffer og beregningen av tariffene for de ulike kundegrupper. Ved uenighet mellom nettselskap og nettkunde om tariffer og andre overføringsvilkår, plikter nettselskapet å informere kunden om at Norges vassdrags- og energidirektorat er kontrollmyndighet. De måleverdier som avleses av nettselskapets måleutstyr danner alene grunnlaget for beregning av nettleie og energiforbruk/energiflyt i målepunktet. Nettleien betales i samsvar med gjeldende tariff med tillegg av offentlige avgifter og normalt etter faktisk målt forbruk i perioden. Faktura forfaller til betaling i henhold til nettselskapets normale faktureringsrutiner, og skal tilfredsstille krav til fakturering fastsatt i forskrift til energiloven. Forsinkelsesrente påløper i henhold til forsinkelsesrenteloven og løper fra betalingsfrist.
Sample 1Sample 2Sample 3See All (9)
Law Insider
+
Microsoft® Word Add-in

Get the Official Word Add-in

Open in AppSource
Add to Word Now
Tariffer. 1. Tariffer för internationell lufttrafik som bedrivs enligt detta avtal måste inte lämnas in till parternas respektive luftfartsmyndigheter. 2. Utan att begränsa tillämpningen av den allmänna konkurrensen och konsumentlag- stiftningen hos respektive part, kan varje part begära samråd i syfte att a) förhindra oskäligt diskriminerande tariffer xxxxx metoder, b) skydda konsumenterna xxxx tariffer som är oskäligt höga xxxxx oskäligt restriktiva på xxxxx xx missbruk av en dominerande ställning xxxxx ett samordnat förfarande mellan lufttrafik- företag, och c) skydda lufttrafikföretag xxxx tariffer som är onormalt låga på xxxxx xx direkta xxxxx indi- rekta regeringssubventioner xxxxx stöd. 3. Oaktat det som sägs i bestämmelserna i punkterna 1 och 2 i xxxxx artikel ska de tariffer som ska tas ut av Singapores utsedda lufttra- fikföretag för transport uteslutande inom EES omfattas av gemenskapslagstiftningen xxxxx nationell lagstiftning som har antagits i enlig- het med avtalet om Europeiska ekonomiska samarbetet, vilken ska tillämpas på en icke- diskriminerande xxxxx.
Sample 1
Tariffer. Tariffer for Kundens bruk av transmisjonsnettet fastsettes av Statnett etter forutgående drøftinger med organisasjonene med drøftingsrett. Statnett plikter å informere Kunden om de til enhver tid gjeldende tariffer, herunder gi en beskrivelse, begrunnelse og beregningsmetodikk for tariffens utforming. Statnett skal kunngjøre neste års tariffer senest innen 1. oktober. Så snart det er klart at det vil bli endringer i tariffen, skal Statnett gå ut med informasjon om dette. For ny tilkobling vil Kunden faktureres fra og med den måneden tilkoblingen skjer. Ved frakobling vil Kunden faktureres til og med den måneden frakoblingen skjer. Det vises for øvrig til Kontrollforskriftens bestemmelser om tariffer og Statnetts tariffhefte. Dersom Kunden ønsker rett til økt kapasitet, og det medfører behov for nettinvesteringer, vil Xxxxxx måtte betale utredningskostnader og anleggsbidrag i tråd med reglene i kontrollforskriften § 17-5 og kap. 16. Endring av kapasitet er regulert under punkt 5 ovenfor.
Sample 1
Tariffer. Etter overføringen av Nettanlegget skal Støttemottaker betale tariffer for bruk i henhold til Regelverk. Dersom Regelverk innebærer at Støttemottaker må betale tariffer eller annet vederlag basert på investeringene i Nettanlegget som er overført vederlagsfritt i henhold til punkt [38.2], skal Staten kompensere Støttemottaker. Dersom Regelverk medfører at Støttemottaker får lavere kostnader enn det Støttemottaker ville ha hatt om Nettanlegget ikke hadde blitt overført, skal Støttemottaker kompensere Staten. Kompensasjonen skal fastsettes slik at Støttemottaker verken påføres høyere eller lavere kostnader enn det Støttemottaker ville ha hatt om Nettanlegget ikke hadde blitt overført. Staten beslutter, etter forutgående konsultasjon med Støttemottaker, om kompensasjon skal foretas løpende for gjenværende del av Støtteperioden eller fastsettes som et neddiskontert engangsbeløp. Kompensasjon etter foregående avsnitt gjelder ikke tariffer eller annet vederlag knyttet til kostnader til drift (herunder nettap), vedlikehold eller reparasjoner av Nettanlegget. Slike tariffer eller andre vederlag skal dekkes fullt ut av Støttemottaker.
Sample 1
Tariffer. Tariffer for Kundens bruk av Sentralnettet fastsettes av Statnett etter forutgående drøftinger med organisasjonene med drøftingsrett. Statnett plikter å informere Kunden om de til enhver tid gjeldende tariffer, herunder gi en beskrivelse, begrunnelse og beregningsmetodikk for tariffens utforming. Statnett skal kunngjøre neste års tariffer senest innen 1. oktober. Så snart det er klart at det vil bli endringer i tariffen, skal Statnett gå ut med informasjon om dette og gi et estimat over endringene. Nye anlegg som tilkobles og eldre anlegg som permanent blir frakoblet betaler tariffen for de dagene i året de var/er tilkoblet. Det vises for øvrig til Kontrollforskriftens bestemmelser om tariffer.
Sample 1

Related to Tariffer

  • Etter- og videreutdanning Som angitt i hovedavtalens § 44 erkjenner partene den store betydning økt utdanning har for den enkelte, virksomhetens utvikling og samfunnet. Dette gjelder både allmennutdanning, videreutdanning, yrkesutdanning, voksenopplæring, etterutdanning og omskolering. § 44 angir videre at utviklingen av kompetanse gjennom etter- og videreutdanning må bygge på virksomhetens nåværende og fremtidige behov. Med de endringsbehov som arbeidslivet i dag preges av, ser partene det som viktig at arbeidstakerne stimuleres til å ta ansvar for egen utvikling gjennom å øke sine kunnskaper og styrke sin kompetanse, og at virksomheten legger stor vekt på planmessig opplæring av sine ansatte for at disse skal kunne møte virksomhetens fremtidige behov. De sentrale parter ser derfor viktigheten av at partene i virksomhetene fokuserer på hva virksomhetens fremtidige behov representerer av kompetansebehov for de forskjellige ansattegrupper.

  • Underskrifter Dette avtaledokument med bilag er utferdiget i to eksemplarer hvorav partene beholder hvert sitt.

  • Forhandlingssted Forhandlingene skal gjennomføres på den enkelte virksomhet. Dersom virksomheter har samme hovedarbeidsgiver - kan VIRKE i samråd med de berørte arbeidstakerorganisasjoner avgjøre at hovedarbeidsgiver skal føre forhandlingene for disse virksomheter.

  • Reguleringsbestemmelser for 2. avtaleår Før utløpet av 1. avtaleår skal det opptas forhandlinger mellom Virke og LO eller det organ LO bemyndiger om eventuelle lønnsreguleringer for 2. avtaleår. Partene er enige om at forhandlingene skal føres på grunnlag av den økonomiske situasjon på forhandlingstidspunktet og utsiktene for 2. avtaleår, samt pris- og lønnsutviklingen i 1. avtaleår. Endringene i tariffavtalene for 2. avtaleår tas stilling til i LOs representantskap eller det organ LO bemyndiger og Virke. Hvis partene ikke blir enige, kan den organisasjon som har fremsatt krav innen 14 – fjorten – dager etter forhandlingenes avslutning, si opp de enkelte tariffavtaler med 14 – fjorten – dagers varsel (dog ikke til utløp før 1. april 2023).

  • Tariffavtaler med Sliterbilag LO og YS skal innta Sliterbilaget i alle tariffavtaler med AFP inngått med NHO. LO og YS skal for alle tariffavtaler med AFP de har med Virke, Arbeiderbevegelsens Arbeidsgiverforening (AAF), Arbeidsgiverorganisasjonen for samvirkeforetak (SAMFO), Arbeidssamvirkenes Landsforening (ASVL), Glass- og fasadeforeningen (GF), Maskinentreprenørenes Forbund (MEF), Norges Lastebileierforbund (NLF), Norges Rederiforbund (NR) og KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomhet, tilby Sliterbilaget inntatt uendret. Sliterbilaget kan etter samtykke fra Sliterordningen inntas uendret i tariffavtaler inngått mellom andre tarifforganisasjoner enn i første avsnitt, når avtalen er oppført på AFP-listen. Hadde tariffavtalen AFP-bilag pr. 31.12.2018 skal samtykke gis. I privat sektor skal LO- og YS-forbund innta Sliterbilaget uendret i alle direkteavtaler med AFP. Dette gjelder ikke dersom annen lignende sliterordning allerede er gjort gjeldende i bedriften. Bedrift som ved direkteavtale har vært tilsluttet annen sliterordning, kan ved direkteavtale ikke senere tilsluttes Sliterordningen. Unntakene for AFP-dekning og -tilslutning gjelder tilsvarende for Sliterordningen.

  • Overgang til ny skiftplan Partene er enige om at når man som følge av arbeidstidsforkortelsen går over til ny skiftplan, følges denne uten avregning av fritid eller arbeidstid i henhold til den tidligere praktiserte skiftplan.

  • Spesielle kontraktsbestemmelser Innhold 1 Samhandlingsprosess 3 2 Kvalitetssikring 3 3 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) 4 4 Påslag for byggeplassadministrasjon og fremdriftskontroll av andre entrepriser (se NS 8406, pkt. 16) 6 5 Entreprenørens sikkerhetsstillelse 7 6 Spesielle krav i fremdriftsplanen 7 7 Regulering av tidsfrister for tunnelarbeider 7 8 Dagmulkt 7 9 Entreprenørens krav ved forsinkelser og mangler ved byggherrens leveranser 7 10 Prisregulering 8 11 Faktura 8 12 Heftelser 9 13 Faktura for sluttoppgjør 9 14 Grunnforhold/fjellforhold 9 15 Forbedringer og utviklingsarbeider 9 16 Xxxxx bestemmelser 10

  • Midlenes anvendelse og fordeling Fondsstyret fastsetter for hvert år de beløp som forskuddsvis skal avsettes til fellesformål som en finner det ønskelig å støtte. Fondets øvrige midler disponeres - med en halvpart til hver - av spesialutvalg oppnevnt av hver av de to hovedorganisasjonene. Det utarbeides spesialvedtekter for disse utvalgs virksomhet. Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge holder hverandre gjensidig underrettet om de planer spesialutvalgene har for midlenes anvendelse og for hvilke tiltak som har vært gjennomført. Alle bedrifter som innbetaler til fondet, skal etter nærmere fastsatte regler ha adgang til å delta i tiltak som finansieres av fondets midler.

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.

  • Departementets kommentar Hovedavtalen og tilpasningsavtalen regulerer forholdet mellom partene i den enkelte virksomhet. Den regulerer ikke hva som gjelder dersom en av partene ønsker bistand fra høyere og/eller sentralt nivå. I slike tilfeller må man legge til grunn at dersom tillitsvalgte ber om slik bistand, enten fra forbund eller hovedsammenslutning, vil den som stiller fra forbund eller hovedsammenslutning få en rolle som bisitter. Bisitteren kan enten være valgt til verv i forbundet eller hovedsammenslutningen, eller en ansatt i forbundet eller hovedsammenslutningen. Bisitteren har talerett, men bistanden endrer ikke partsforholdet (Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets brev til Forsvarsstaben, saksnummer 12/3662.) Retten til slik bistand gjelder ikke for den som opptrer som arbeidstakerpart på grunnlag av i § 14 nr. 1 c. 8. Rettigheter og plikter som følger av denne paragrafen, gjelder også for tillitsvalgte og ansatte i arbeidstakerorganisasjoner. De gjelder derimot ikke verneombud, hovedverneombud og representanter i arbeidsmiljøutvalget, som får sine rettigheter og plikter fastsatt i arbeidsmiljøloven, med mindre det er spesielt sagt, eller disse også er tillitsvalgte etter denne avtalen. Unntatt er også representanter i innstillings- og ansettelsesråd. 9. Når tillitsvalgte deltar i behandling av saker hvor det foreligger taushetsbelagte opplysninger, skal arbeidsgiver opplyse om dette og pålegge også de tillitsvalgte taushetsplikt, jf. også arbeidsmiljøloven § 8-3. Er opplysninger graderte, skal organisasjonene stille med sikkerhetsklarerte og autoriserte tillitsvalgte. 10. Tillitsvalgt som skal behandle sikkerhetsgradert informasjon gradert KONFIDENSIELT eller høyere skal være sikkerhetsklarert og autorisert etter bestemmelser gitt i og i medhold av sikkerhetsloven. 1. Tillitsvalgte skal henvende seg direkte til arbeidsgivers representant når de har noe de ønsker å ta opp med arbeidsgiver. 2. De tillitsvalgte skal ha uhindret adgang til de forskjellige avdelinger i den utstrekning det er nødvendig for å utføre tillitsvervet. De har plikt til på forhånd å gi sine nærmeste overordnede beskjed om, og oppgi årsaken til, at de må forlate sin arbeidsplass. De skal så vidt mulig melde fra til lederen av den avdeling de kommer til om hvem de ønsker å snakke med. 3. Tillitsvalgte må ta tilbørlig hensyn til at arbeidet i minst mulig utstrekning blir skadelidende. 4. Tillitsvalgte gis adgang til å benytte tjenestestedets kontortekniske utstyr og virksomhetens interne distribusjonskanaler for utsending av protokoller og referater fra drøftings- og forhandlingsmøter i virksomheten. Om, og i hvilken utstrekning, det samme skal gjelde utsending av annen informasjon som anses nødvendig for medlemmene, fastsettes i tilpasningsavtalen. 5. Det kan avtales at vedkommende virksomhet stiller til disposisjon kontorplass, telefon og virksomhetens kontortekniske utstyr for tillitsvalgte som er gitt hel eller delvis tjenestefri for å utføre tillitsvervet, jf. § 37. Alle tillitsvalgte skal ha adgang til telefon på arbeidsplassen. 6. Vervet som tillitsvalgt gir kompetanse og skal vektlegges i vedkommendes videre tjeneste og karriere (jf. også § 1 nr. 5 og hovedtariffavtalene punkt 2.3 tredje ledd).