Tidspunktet for frarådningsplikten Eksempelklausuler

Tidspunktet for frarådningsplikten. Ifølge finansavtaleloven § 47 er det slik at frarådningsplikten ikke bare knyttes til tidsrommet før låneavtale inngås, men fortsetter å løpe frem til lånet utbetales. Finansavtalelovens frarådningsbestemmelse skiller seg her fra det som ellers er vanlig i kontraktsretten, der partene selv har risikoen for omstendigheter som inntrer etter at avtale er inngått. Man må ved vurderingen av frarådningsplikten ta utgangspunkt i situasjonen slik den er på tidspunktet for avtaleinngåelsen. Som tidligere nevnt må finansinstitusjonen også ta hensyn til kjente og sannsynlige regelendringer, samt endringer i låntakers situasjon. Forutsetningen for dette er imidlertid at forholdet representerer en markert risiko sett fra låntakers perspektiv.114 Konsekvensen av at frarådningsplikten fortsetter å løpe frem til utbetalingen av lånet, er at låntaker har mulighet til å meddele at lånet likevel ikke ønskes tatt opp, til tross for at bindende avtale er inngått.115 Det er rimelig at låntaker får ta mulighet til å trekke seg ut av avtaleforholdet dersom risikoen blir vurdert til å være for stor. Som en begrunnelse for dette skjæringstidspunktet, vises det i forarbeidene til låntakers rett til førtidig tilbakebetaling, jfr. finansavtaleloven § 53(1). 116 Dersom det ikke hadde vært samsvar mellom finansavtaleloven §§ 47 og 53, ville loven være lite konsekvent. Videre kan man spørre om denne betingede og foreløpige bundetheten gjelder for begge parter. Spørsmålet er med andre ord om finansinstitusjonen også har rett til å gå fra avtalen dersom den kommer frem til at risikoen, for dens egen del, blir for stor. Det er ingen grunn til å tro at noen av partene har interesse av å holde på et avtaleforhold som sannsynligvis ikke blir mulig å gjennomføre etter sitt innhold. Frarådningspliktens skal verne forbrukere mot å påta seg en risiko de ikke evner å se konsekvensene av. Det ville derfor være uheldig 114 NOU 1994:19 115 Hansen (2005) 116 NOU 1994:19 om dette skulle kunne brukes som et argument for å tvinge finansinstitusjonen til å inngå en ugunstig avtale. Hensynet til likevekt i avtaleforholdet må her kunne påberopes av finansinstitusjonen. På bakgrunn av dette må man kunne anta at begge parter kun er foreløpig bundet av avtalen.117 Så lenge finansinstitusjonen ikke er endelig bundet av avtalen kan den, som sagt, velge å trekke seg fra avtaleforholdet. Konsekvensen av dette blir at låntaker går glipp av det forventede lånebeløp. Dette taler for at långiver også skal ha mulighet t...