Trening i gruppe og påvirkning av psykisk helse Eksempelklausuler

Trening i gruppe og påvirkning av psykisk helse. For både psykisk helse og sosialt samvær kan fysisk aktivitet fremme følelsen av mestring, mening og tilhørighet (Lærum, et al., 2015). Det er rapportert om økt grad av mestring og sosialt samvær i forhold til fysisk aktivitet (Høyem & Westersjø, 2013). Trening sammen med andre kan også by på noen utfordringer. Noen av disse utfordringene kan være gruppedynamikk og treningsmiljø. Psykiske lidelser som angst og depresjon kan være utfordrende i sosiale samlinger, og kan sette en stopper for trening sammen med andre. Disse lidelsene har et bredt spekter følelser, og personer med disse lidelsene er ofte mer inaktive (Xxxxxxxx & Xxxxxxxxx (2008). En av våre informanter forteller om et ubehag ved en treningssituasjon. Dette sitatet viser til en usikkerhet mot gruppa, og et ønske om et inkluderende treningsmiljø. Ut ifra det denne informanten sier, kan vi anta at det er et ønske om et mestringsorientert gruppeklima, der det er lagt vekt innsats, egenutvikling og personlig oppfølging fra instruktør. Litt senere sier informanten: Det kommer frem et tydelig ønske om et sosialt treningsmiljø der deltakerne er mestringsorienterte og instruktøren ser alle. Ut ifra våre informanter kan vi anta at et mestringsorientert gruppeklima kan styrke den psykiske helsen blant deltakerne som er i en sårbar situasjon. Derfor er det viktig at instruktøren ser alle, og vektlegger personlig helsemessig utvikling (Xxxxxxxxx & Hollingen, 2013). For personer i en risikogruppe kan dette være en avgjørende psykologisk faktor for at man ønsker å komme på trening igjen. Rundt 30-50 % av befolkningen vil oppleve en eller flere psykiske lidelser løpet av livet (Skogen et al, 2015). Vi kan anta ut ifra teorien, og sitatene fra våre informanter, at et konkurranseorientert treningsmiljø kan være med å øke barrieren for å være deltakende på gruppetrening. Friluftsliv skal være felles tilgjengelig for alle i Norge, for en økt trivsel og bedret folkehelse (Høyem & Westersjø, 2013). En av informantene forteller om hva som kan virke hindrende for å bruke friluftsliv til trening. Friluftslivsaktiviteter som stiller krav til utstyr blir mer og mer populært. Det stilles derfor krav til økonomi for å drive med slike aktiviteter, eksempel stisykling eller topptur/frikjøring. Dette kan være en sosioøkonomisk faktor for at de med lavere utdannelse og/eller inntekt er mindre deltagende i friluftsliv (Høyem & Westersjø, 2013). Om vi tolker informanten rett er det et behov for utstyr for å drive med friluftsliv...

Related to Trening i gruppe og påvirkning av psykisk helse

  • Hvilke bedrifter som er tilsluttet Tilsluttet Sluttvederlagsordningen er:

  • Feil ved måling eller avregning av kraftforbruk Ved feil ved måledata meddelt av nettselskapet, ved feil håndtering av måledata, eller ved faktureringsfeil, kan Fjordkraft eller kunde kreve henholdsvis tilleggsbetaling eller tilbakebetaling. Tilbakebetaling eller tilleggsbetaling ved slike avregnings- eller målefeil kan kreves for den tid feilen kan påvises. Etterberegning/godskriving skjer fra og med siste betalingsfrist etter at feilen ble oppdaget, og som hovedregel ikke ut over tre år, jf. lov om foreldelse av fordringer av 18. mai 1979 nr.18.

  • Stansing av levering på grunn av betalingsmislighold Fjordkraft kan stanse levering av sine ytelser dersom kunden ikke betaler innen betalingsfristen eller hvor Fjordkraft har grunn til å forvente at betaling ikke vil finne sted.

  • Endring og avvikling Dersom AFP-ordningen blir endret og det får betydning for retten til å ta ut slitertillegg, skal Sliterordningen vurdere nødvendige endringer, herunder kravet om lengre tids medlemskap i norsk folketrygd. LO og YS skal løpende evaluere Sliterordningen og vurdere ordningens økonomiske bæreevne. Om det skulle vise seg nødvendig for å ivareta soliditeten til Sliterordningen, kan LO og YS ved avtale seg imellom foreta nødvendige endringer som avviker fra bilagets bestemmelser om rett til ytelse og ytelsens størrelse. Fra det tidspunkt økonomien tilsier at ordningen ikke skal påføres ytterligere forpliktelser, kan LO og YS beslutte at nye slitertillegg ikke lenger skal innvilges. Sliterordningen skal avvikles etter siste utbetaling av slitertillegg. Midler som er igjen etter at alle forpliktelser er dekket, skal tilbakeføres det som var Sluttvederlagsordningens parter (NHO og LO) og brukes til et beslektet formål bestemt i fellesskap av disse partene. Det forutsettes at NHO og LO, i samråd med YS, finner fram til løsninger om bruk av midlene som forholdsmessig hensyntar at også øvrige tariffområder har bidratt til Sluttvederlagsordningens og Sliterordningens økonomi. Hvis avtalen mellom LO og YS etter § 2 andre avsnitt sies opp, gjelder foregående avsnitt tilsvarende. Xxxx-Xxxxxxxxx Xxxxxxxxxx Xxx Xxxx Xxxxxx Xxxxxx Xxxxx LO NHO YS

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.

  • Krav til alder og ansiennitet For å kunne innvilges sluttvederlag må arbeidstakeren ved sluttdato ha fylt 50 år, men ikke ha fylt 67 år, samt ikke ha rett til eller mottatt avtalefestet pensjon (AFP) og dessuten:

  • Utbetaling av feriepenger Partene er enige om, jf. ferieloven § 11 nr. 1, at opptjente feriepenger, uavhengig av bestemmelsene ovenfor, kan utbetales samlet i juni og juli måned, uavhengig av tidspunktet for faktisk avvikling av feriefritid. I tariffavtaler hvor ferien etter ferieloven § 15 allerede er innført, skal antall dager ikke økes som følge av innføring av den avtalefestede ferien. Iverksettelsen og den praktiske gjennomføringen av den avtalefestede ferien for de aktuelle områder, avtales nærmere mellom partene.

  • Avregning av fysisk kraftforbruk Fysisk kraftforbruk avregnes i Nord Pool Spots områdepris time for time for det prisområde hvor Kundens anlegg er plassert multiplisert med Kundens faktiske forbruk time for time i avregningsperioden. I tillegg tilkommer regulerkraftkostnader, rentekostnader, Statnett og Nord Pool gebyr.