Utfordringer med nasjonale prøver og publisering av resultat Eksempelklausuler

Utfordringer med nasjonale prøver og publisering av resultat. Utdanningsforbundet hevder at ressursbruken i forbindelse med nasjonale prøver går på bekostning av den daglige undervisningen (Utdanningsforbundet 2014). I en undersøkelse gjort blant lærere av utdanningsforbundet våren 2011 svarte 65 % at fokuset på de nasjonale prøvene i for stor grad styrer lærernes og skolenes prioriteringer. På oppdrag fra utdanningsdirektoratet ga NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) ut en rapport «evaluering av nasjonale prøver som system» i 2013. Rapporten viser at det er ulike meninger blant lærere om de nasjonale prøvene er et nyttig verktøy for å fremme læring (NIFU 4/2013). Overgangen til målstyrte læreplaner har ført til en kraftig økning i testing, vurdering, rapportering og tilbakemelding (Wøien og Nordås, 2015). Et argument som ofte blir brukt mot leseprøvene er, «Grisen blir ikke feitere av å bli veid». Men i følge Xxxxxx Xxx kan kunnskap om hva grisen veier, være med på å tilpasse foring på beste måte. Bruken av resultater fra nasjonale prøver omtales ulikt i de statlige dokumentene som regulerer nasjonale prøver, noe som fører til spenning mellom prøvenes funksjon som styringsverktøy og som pedagogisk verktøy (NIFU 4/2013), noe som også blir påpekt i Representantforslag 15 S. Der kommer forslagsstillerne med forslag til konkrete tiltak til forbedringer. Blant annet at regjeringen gjennomfører nasjonale prøver som utvalgsprøver, og at presentasjonen av resultatene gir mer presis og riktig informasjon enn de gjør i dag. Forslagsstillerne stiller også spørsmålet om ressursbruken står i samsvar med nytteverdien. Skepsisen og motstanden prøvene ble møtt med bunnet særlig i offentliggjøring av resultatene, og er fortsatt et aktuelt tema i dag. Mange mener at det fører til at undervisningen blir rettet ensidig mot prøvene og inndrilling av målbare kunnskaper, en såkalt «teach-to-the-test»-effekt. Utdanningsforbundet frykter at en målstyrt skole, og offentliggjøring av resultat hvor en rangerer skoler, tar fokuset vekk fra det langsiktige læringsarbeidet og hele skolens samlede mål nedfelt i lov- og læreplanverk (Utdanningsforbundet, 2014). NIFU-rapporten peker i tillegg på at de nasjonale prøvene ikke sier noe som helst om læreren gjør en god eller dårlig jobb. Samtidig påpeker NIFU- rapporten at en må ta hensyn til statistiske usikkerheten når man tolker tallene fra nasjonale prøver. Prøveresultatene forenkles på veien fra faktiske testskår til publisering av mestringsnivåer, noe som kan ...
Sample 1
Law Insider
+
Microsoft® Word Add-in

Get the Official Word Add-in

Open in AppSource
Add to Word Now

Related to Utfordringer med nasjonale prøver og publisering av resultat

  • Førtidspensjon (bedriftsbaserte) og AFP Førtidspensjon, avtalt mellom bedriften og den ansatte, må være et ledd i en reell bemanningsreduksjon for at sluttvederlag skal kunne innvilges. Sluttvederlag ytes ikke til arbeidstakere som tar ut AFP. I tilfeller der opprinnelig AFP er blitt utbetalt i påvente av uføretrygd, mister arbeidstakeren retten til senere å ta ut sluttvederlag. Om AFP–tillegget ikke er utbetalt i mer enn 6 måneder, kan retten til sluttvederlag gjenopprettes ved at utbetalt AFP–tillegg tilbakebetales.

  • Avregning av fysisk kraftforbruk Fysisk kraftforbruk avregnes i Nord Pool Spots områdepris time for time for det prisområde hvor Kundens anlegg er plassert multiplisert med Kundens faktiske forbruk time for time i avregningsperioden. I tillegg tilkommer regulerkraftkostnader, rentekostnader, Statnett og Nord Pool gebyr.

  • Feil ved måling eller avregning av kraftforbruk Ved feil ved måledata meddelt av nettselskapet, ved feil håndtering av måledata, eller ved faktureringsfeil, kan Fjordkraft eller kunde kreve henholdsvis tilleggsbetaling eller tilbakebetaling. Tilbakebetaling eller tilleggsbetaling ved slike avregnings- eller målefeil kan kreves for den tid feilen kan påvises. Etterberegning/godskriving skjer fra og med siste betalingsfrist etter at feilen ble oppdaget, og som hovedregel ikke ut over tre år, jf. lov om foreldelse av fordringer av 18. mai 1979 nr.18.

  • Opprettholdelse av produksjon, produktivitet og effektiv arbeidstid Det forutsettes at partene på den enkelte bedrift bestreber seg på å øke produktiviteten. Så vidt mulig bør arbeidstidsforkortelsen ikke medføre oppbemanning. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen er hovedorganisasjonene enige om å iverksette en rekke tiltak med sikte på å bedre bedriftenes produktivitet. Det vises til organisasjonenes utredning om arbeidstiden av 6. januar 1986. I Hovedavtalen har Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge utformet bestemmelser som tar sikte på å legge forholdene best mulig til rette for samarbeid mellom bedriften, tillitsvalgte og de ansatte. Hovedorganisasjonene understreker betydningen av at partene i praksis følger disse bestemmelser. I forbindelse med arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene med sikte på å dempe den økonomiske belastning spesielt peke på at man på den enkelte bedrift må samarbeide om tiltak for å øke effektiviteten, redusere produksjonsomkostningene og bedre bedriftenes konkurranseevne. Hovedorganisasjonene viser til det samarbeid som har vært gjennomført i forbindelse med tidligere arbeidstidsreduksjoner. Resultatet av dette samarbeidet har vært positivt og er av stor betydning for å sikre bedriftenes konkurranseevne og skape sikre arbeidsplasser. Også ved denne arbeidstidsreduksjonen vil hovedorganisasjonene oppfordre partene til å drøfte utnyttelsen av arbeidstiden. Partene bør undersøke om arbeidstiden blir effektivt utnyttet i alle arbeidsforhold og eventuelt iverksette tiltak for å oppnå dette. For øvrig må partene i sine bestrebelser ha oppmerksomheten vendt mot tekniske nyvinninger som kan gi bedre produksjonsresultater og innebære en forbedring av arbeidsmiljøet. De effektiviseringstiltak som gjennomføres, må harmonere med kravene til et godt arbeidsmiljø. Xxxxxxx og sikkerhet er viktige momenter ved behandlingen av spørsmålet om en effektiv utnyttelse av arbeidstiden.

  • Måling av fysisk kraftforbruk Måling av kraftforbruk foretas av nettselskapet i overensstemmelse med gjeldende forskrifter om måling og avregning. Fjordkraft benytter måledata fra Elhub ved avregning av kunder. Ved korreksjoner i timesverdier fra nettselskapet vil resultatet av eventuelle prissikringskontrakter ikke påvirkes eller korrigeres. Ved leverandørbytte til Fjordkraft har Fjordkraft ingen forpliktelser dersom kunde bryter en bindende avtale med en annen leverandør. Kostnader og forpliktelser som følge av avtalebrudd må gjøres opp mellom Kunde og Kundens avtalepart.

  • Lovvalg og verneting Avtalen er underlagt norsk rett og partene vedtar Oslo tingrett som verneting. Dette gjelder også etter opphør av avtalen.

  • Stansing av levering på grunn av betalingsmislighold Fjordkraft kan stanse levering av sine ytelser dersom kunden ikke betaler innen betalingsfristen eller hvor Fjordkraft har grunn til å forvente at betaling ikke vil finne sted.

  • Hvilke bedrifter som er tilsluttet Tilsluttet Sluttvederlagsordningen er: