Utgangspunkt. Innehaver er ansvarlig for at frekvensbruken ikke alvorlig reduserer kvaliteten av, forstyrrer eller gjentatte ganger avbryter en annen tillatelsesinnehaver sin frekvensbruk som drives i samsvar med lov, forskrift og tillatelse gitt av myndigheten etter ekomloven, og som har krav på beskyttelse. Det gjelder særlige regler for beskyttelse av radarsystemer, satellittjordstasjoner og Forvarets øvingsfelt på Rena.
Utgangspunkt. Det selvsagte utgangspunkt er at selger har et legitimt behov for informasjon fra den aktuelle utvinningstillatelse for løpende å kunne vurdere omfanget av sitt subsidiæransvar, samt tidsplanen for fjerning (i den grad slik plan er tilgjengelig). Informasjonsbehovet tilsier at det bør vurderes å innta i samarbeidsavtale, overdragelsesavtale, andre avtaler og/eller lovgivning en plikt for kjøper og/eller operatøren av den aktuelle utvinningstillatelse til å gi selger tilgang på relevant informasjon om virksomheten som det subsidiære ansvaret springer ut fra. For sammenhengens skyld nevnes en tilstøtende problemstilling, som dog ligger utenfor arbeidsgruppens mandat: For selger er det vel så viktig å skaffe seg en løpende oversikt over kjøpers økonomiske situasjon for å kunne vurdere sin kredittrisiko. Med andre ord, hvor nærliggende er det at subsidiæransvaret utløses? Hvis det er mer sannsynlig enn ikke at ansvaret utløses, når man vurderer dette på et gitt tidspunkt, tilsier regnskapsreglene at selger må avsette og regnskapsføre midler som dekker ansvaret.
Utgangspunkt. (276) Foretakssammenslutningen vil forsterke en vesentlig begrensning av konkurransen i drivstoffmarkedet. Begrenset konkurranse forventes å føre til en mindre effektiv bruk av samfunnets ressurser, som er et samfunnsøkonomisk tap.
Utgangspunkt. Utgangspunktet for denne oppgaven er et ønske om å klargjøre hvilke fortolkingsregler man forholder seg til når man står overfor en uklar avtale om overdragelse av opphavsrett. Det er fortrinnsvis ved overdragelse av rettigheter at opphavsmannen kan sikre seg et økonomisk utbytte av åndsverket1 han eller hun har skapt. I slike overdragelsesavtaler kan det lett oppstå usikkerhet i forhold til hva partene egentlig har blitt enige om. Avtalens ordlyd kan være uklar i forhold til enkelte avtalepunkter, men det kan også være usikkert om avtalen som helhet er inngått. Det kan dessuten oppstå uklarhet om avtalen i det hele tatt regulerer det omtvistede forholdet. Ved usikkerhet forhold til omfanget av overdragelsen, skal avtalen først tolkes eller utfylles etter generelle avtalerettslige tolkingsmomenter. Hvis avtalen fremdeles fremstår uklar kan man ty til såkalte subsidiære tolkingsregler, og det er først og fremst disse tilfellene jeg ønsker å belyse i denne oppgaven. Lov om opphavsrett til åndsverk, 12. mai. Nr 2. 1961, åndsverkloven § 39 a (senere forkortet til åvl.) inneholder en slik subsidiær tolkingsregel kalt spesialitetsprinsippet. “Har opphavsmannen overdratt rett til å bruke verket på en bestemt måte eller ved bestemte midler, har erververen ikke rett til å gjøre det på andre måter eller ved andre midler”. Tolkingsregelens subsidiaritet kommer som en følge av at det ved tolking av
Utgangspunkt. Bestemmelsen gir adgang til å foreta endringer hvis behov har oppstått på grunn av uforutset- te omstendigheter. Avgjørende er hva oppdragsgiver forventes å forutse på tidspunktet for anbudskonkurransen. Av ordlyden følger at det er hva som kreves av en «påpasselig» oppdragsgiver som er avgjø- rende. Selv om ordlyden nå presiserer dette, er det antatt at vilkåret ikke innebærer noe annet enn det som følger av kravet i 2004-direktivets artikkel 31 fjerde ledd bokstav a.157 Ordlyden «omstendigheter» tilsier at ikke bare eksterne hendelser, som naturkatastrofer eller endret lovgivning begrunner endringsadgangen, men også endringsbehov på bakgrunn av om- stendigheter som alltid har foreligget, men som oppdragsgiver ikke kunne ventes å vite om. Det er hva oppdragsgiver «kunne» ha forutsett som er avgjørende. Det er altså ikke av betyd- ning om oppdragsgiver faktisk har forutsett omstendighetene. Vurderingen skal være objektiv. Siden endringsbehovet ikke er oppstått på grunn av forhold på oppdragsgivers side, er det grunn til å la hensynet til samfunnsøkonomi og prosjektstyring gå foran hensynet til fri flyt av tjenester. Forutsetningen er at endringene ikke går lenger enn det som er nødvendig for å veie opp for den uforutsette omstendigheten. Det er mindre risiko for at slike endringer foretas på bakgrunn av vilkårlig forskjellsbehandling.158 Siden vurderingen er objektiv er det mulig å etterprøve om endringen er rettmessig. Hvilke omstendigheter oppdragsgiver objektivt sett kan forventes å forutse avhenger av hvor streng normen er. Ordlyden i direktivet fastsetter at det er hva som kan ventes av en «påpasse- lig» oppdragsgiver som er avgjørende. I det norske forslaget er dette oversatt med «akt- som».159 Uforutsette omstendigheter er også etter den ulovfestede læren antatt å gi videre ad- gang til å foreta endringer.160 Praksis angående dette kan indikere hvor lista for hva som kan ventes av en aktsom oppdragsgiver ligger.
Utgangspunkt. Barnehagepensjon skal bygge på følgende:
Utgangspunkt. Konkursboets beslagsrett reguleres av dekningsloven av 8. juni 1984 nr.59 (deknl). Hovedregelen følger av §2-2: ”Fordringshaverne har rett til dekning i ethvert formuesgode som tilhører skyldneren på beslagstiden, og som kan selges, leies eller på annen måte omgjøres i penger”.
Utgangspunkt. Denne Avtalen løper i 10 år med de unntak som fremgår nedenfor uten oppsigelse for begge parter til Fondet er oppløst. Oppdragsgiver har opsjon på å forlenge kontrakten med de samme betingelser med 2 + 1 + 1 år slik at total mulig kontraktslengde blir 14 år. En eventuell forlengelse av kontrakten må utløses senest tre måneder før avtalens utløp.
Utgangspunkt. Ulike metoder for beregning av verdien av et forsikringskrav vil gi ulike effekter. Finansdepartementet la i høringsnotatet til grunn at en må ta utgangspunkt i fremtidig ytelse når en skal beregne kravene i ytelsesbaserte forsikringer. Det tas da hensyn til verdien av rentegarantien når en skal beregne forsikringstakers krav. Denne beregningsmetoden vil innebære en annen fordeling av de midler som tidligere er tilordnet de enkelte kontrakter. I Prop. 18 L (2016-2017) kapittel 3 skriver departementet videre: «Departementet viser til at administrasjonsstyret må foreta en selvstendig vurdering av hvilke prinsipper det vil legge til grunn ved beregning av forsikringskravene, herunder hvilken rente/ rentekurve det vil benytte.» Det er etter administrasjonsstyrets oppfatning ikke hensiktsmessig å benytte en rentekurve ved fastsettelsen av forsikringskravene da dette vil komplisere prosessen særlig mot kundene, men også mot andre selskap når det gjelder overtagelse av risikoytelsene. En av konsekvensene ved å benytte rentekurve er at reduksjonen i ytelsene vil variere fra avtale til avtale, men også innad i en gitt avtale. Dette vil vanskeliggjøre kommunikasjonen både mot kunder, overtagende selskap og offentligheten. Det vil også være påkrevd med ny funksjonalitet i Silvers administrasjonssystem for å kunne beregne forsikringskrav basert på en rentekurve.
Utgangspunkt