Utleiers rett til å avskrive Eksempelklausuler

Utleiers rett til å avskrive. Siden utleier i utgangspunktet skal anses som eier av tiltaket allerede fra leietakers påkostning, jfr. punktene 7.2 og 7.3.1.2, og dermed blir ansvarlig for inntektsskatt av denne fordelen, jfr. punkt 7.3.1.1, blir spørsmålet om utleier også har rett til direkte fradrag eller avskrivninger. Om fradragsretten generelt, se punkt 3.3.3. I hovedbestemmelsen om fradragsrett, sktl. § 6-1, er det bestemt at det «gis fradrag for kostnad som er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt». Siden det i tilfellene som omhandles her, er leietaker som har betalt for påkostningen, blir det et spørsmål om kravet til kostnad er oppfylt for utleier. Direkte har utleier ikke hatt noen kostnad. Det er leietaker som har påkostet og utleier overtar tiltaket vederlagsfritt. Det er tapet utleier vil komme til å lide som følge av «verdiforringelse ved slit eller elde på betydelige driftsmidler», jfr. § 6-10, som vil oppfylle kravet. Det er i disse tilfellene tilstrekkelig at det skjer en reduksjon av utleiers verdier. Utleier får derfor rett til å aktivere påkostningen for årlige saldoavskrivninger. Denne retten har utleier krav på som eier av påkostningen, jfr. § 14-42 (2) a) jfr. § 14-30. Utgangspunktet i loven er at det er kostprisen på driftsmiddelet som skal aktiveres på konto for saldoavskrivninger, jfr. § 14-42 (2) a). Siden påkostningen er anskaffet vederlagsfritt kan et problem oppstå i forhold til beregningen av avskrivningsgrunnlaget. En særlig problemstilling kan tenkes å være at den omsetningsverdien utleier har blitt beskattet for, ikke nødvendigvis sammenfaller med det leietaker faktisk har betalt for påkostningen, jfr. punkt 7.3.1.3. I Lignings-ABC er det lagt til grunn at dersom utleier blir eier av påkostning foretatt av leietaker, kan utleier «aktivere den skattlagte fordel for avskrivning».78 Ved verdiforskjell mellom leietakers kostnad i forbindelse med leietakertilpasningen og den verdien utleier rent faktisk har blitt beskattet for, vil det altså være verdivurderingen tilknyttet utleier som skal legges til grunn. Dette har nok også de beste grunner for seg. Dersom det skal være ulik verdivurdering ved fastleggelsen av utleiers inntektsskatt og avskrivninger på samme objekt, vil dette fort kunne føre til resultater som vanskelig kan forsvares ut ifra rimelighetssynspunkter. Konklusjonen vil altså være at utleier kan aktivere en eventuell skattlagt fordel med bakgrunn i leietakertilpasning påkostet av leietaker, for saldoavskrivning...
Sample 1
Law Insider
+
Microsoft® Word Add-in

Get the Official Word Add-in

Open in AppSource
Add to Word Now

Related to Utleiers rett til å avskrive

  • Hvilke bedrifter som er tilsluttet Tilsluttet Sluttvederlagsordningen er:

  • Midlenes anvendelse og fordeling Fondsstyret fastsetter for hvert år de beløp som forskuddsvis skal avsettes til fellesformål som en finner det ønskelig å støtte. Fondets øvrige midler disponeres - med en halvpart til hver - av spesialutvalg oppnevnt av hver av de to hovedorganisasjonene. Det utarbeides spesialvedtekter for disse utvalgs virksomhet. Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge holder hverandre gjensidig underrettet om de planer spesialutvalgene har for midlenes anvendelse og for hvilke tiltak som har vært gjennomført. Alle bedrifter som innbetaler til fondet, skal etter nærmere fastsatte regler ha adgang til å delta i tiltak som finansieres av fondets midler.

  • Betalingsfrister, forsinkelsesrente og inkasso Faktura forfaller til betaling i henhold til Fjordkrafts ordinære faktureringsrutiner. Forsinkelsesrente påløper ved betaling etter betalingsfrist angitt på faktura i henhold til Lov om renter ved forsinket betaling av 17. desember 1976 nr. 100 (forsinkelsesrenteloven). Inkasso skjer i samsvar med lov av 13. mai 1988 nr. 26 (inkassoloven). I næringsforhold påløper i tillegg kompensasjon for inndrivelseskostnader i tråd med forsinkelsesrenteloven § 3a. Per 1. januar 2018 er slik kompensasjon på inntil 40 Euro.

  • Sluttdato mindre enn ett år før ordinær pensjonsalder Inntrer sluttdato mindre enn ett år før ordinær pensjonsalder for stillingen, skal sluttvederlaget sammen med sosiale ytelser, så som arbeidsavklaringspenger, uførepensjon, etterlattepensjon, førtidspensjon eller dagpenger, ikke overstige den nettolønn arbeidstakeren ville ha fått ved å fortsette i arbeidet til fylte 67 år. Den som har sykepenger frem til pensjonsalder, har ikke krav på sluttvederlag. Tilsvarende begrensninger gjelder også når pensjonsalderen er lavere enn 67 år. Bestemmelsen i første avsnitt gis da virkning i året før vedkommende kan ta ut alderspensjon.

  • Førtidspensjon (bedriftsbaserte) og AFP Førtidspensjon, avtalt mellom bedriften og den ansatte, må være et ledd i en reell bemanningsreduksjon for at sluttvederlag skal kunne innvilges. Sluttvederlag ytes ikke til arbeidstakere som tar ut AFP. I tilfeller der opprinnelig AFP er blitt utbetalt i påvente av uføretrygd, mister arbeidstakeren retten til senere å ta ut sluttvederlag. Om AFP–tillegget ikke er utbetalt i mer enn 6 måneder, kan retten til sluttvederlag gjenopprettes ved at utbetalt AFP–tillegg tilbakebetales.

  • Måling av fysisk kraftforbruk Måling av kraftforbruk foretas av nettselskapet i overensstemmelse med gjeldende forskrifter om måling og avregning. Fjordkraft benytter måledata fra Elhub ved avregning av kunder. Ved korreksjoner i timesverdier fra nettselskapet vil resultatet av eventuelle prissikringskontrakter ikke påvirkes eller korrigeres. Ved leverandørbytte til Fjordkraft har Fjordkraft ingen forpliktelser dersom kunde bryter en bindende avtale med en annen leverandør. Kostnader og forpliktelser som følge av avtalebrudd må gjøres opp mellom Kunde og Kundens avtalepart.

  • Dødsfall og sluttvederlag Bare arbeidstakeren selv kan kreve sluttvederlag. Et vilkår for utbetaling av sluttvederlag til de etterlatte, jfr. pkt. 7.3, er at krav om sluttvederlag er fremsatt før dødsfallet.

  • Endring og avvikling Dersom AFP-ordningen blir endret og det får betydning for retten til å ta ut slitertillegg, skal Sliterordningen vurdere nødvendige endringer, herunder kravet om lengre tids medlemskap i norsk folketrygd. LO og YS skal løpende evaluere Sliterordningen og vurdere ordningens økonomiske bæreevne. Om det skulle vise seg nødvendig for å ivareta soliditeten til Sliterordningen, kan LO og YS ved avtale seg imellom foreta nødvendige endringer som avviker fra bilagets bestemmelser om rett til ytelse og ytelsens størrelse. Fra det tidspunkt økonomien tilsier at ordningen ikke skal påføres ytterligere forpliktelser, kan LO og YS beslutte at nye slitertillegg ikke lenger skal innvilges. Sliterordningen skal avvikles etter siste utbetaling av slitertillegg. Midler som er igjen etter at alle forpliktelser er dekket, skal tilbakeføres det som var Sluttvederlagsordningens parter (NHO og LO) og brukes til et beslektet formål bestemt i fellesskap av disse partene. Det forutsettes at NHO og LO, i samråd med YS, finner fram til løsninger om bruk av midlene som forholdsmessig hensyntar at også øvrige tariffområder har bidratt til Sluttvederlagsordningens og Sliterordningens økonomi. Hvis avtalen mellom LO og YS etter § 2 andre avsnitt sies opp, gjelder foregående avsnitt tilsvarende. Xxxx-Xxxxxxxxx Xxxxxxxxxx Xxx Xxxx Xxxxxx Xxxxxx Xxxxx LO NHO YS

  • Tilbakebetaling av urettmessig utbetalt sluttvederlag Dersom noen får utbetalt sluttvederlag som følge av at det er gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger eller at situasjonen har endret seg etter at søknaden ble innsendt, vil sluttvederlaget bli krevd tilbakebetalt.