Inntektsbeskatning. 7.3.1.1 Utleier blir inntektsskattepliktig for mottatt skattemessig fordel Utgangspunktet er at utleier skal anses som eier av leietakertilpasningen leietaker har påkostet, fra starten av, jfr. punkt 7.2. Etter sktl. § 5-1 skal «enhver fordel» utleier oppnår gjennom sin virksomhet skattlegges. Det er ikke krav om en direkte pengeutbetaling, jfr. § 5-12 jfr. § 5-3. Ved at leietaker betaler og sørger for tiltaket, sparer dette utleier for en økonomisk byrde, og også mye tidsbruk på planlegging og gjennomføring. Når det da er forutsatt at utleier vederlagsfritt skal ta over tilpasningen ved leieperiodens utløp, må dette ganske klart kunne slås fast at er en fordel for utleier. Unntak vil kunne tenkes å foreligge i de situasjonene der leietakertilpasningen er så spesiell at utleier ikke vil kunne bruke den videre. Utleier har likevel godkjent de aktuelle tilpasningene på forhånd, jfr. husleielovens regler62, og ville neppe gjort dette uten en klausul i avtalen om rett til å kreve fjerning, dersom tilpasningen ikke måtte sies å tilføre objektet en verdi, jfr. husll. § 10-2 (3). I det følgende vil jeg derfor legge til grunn at leietakertilpasningen må anses som en fordel for utleier. Hvor stor fordel det eventuelt blir snakk om må derimot avgjøres nærmere. Ved beregningen av inntektsskatten oppstår det særlig to problemer. For det første må tidfestingen av den skattepliktige fordelen avgjøres. For det andre må verdien av fordelen slåes fast. Jeg skal i det følgende se nærmere på begge problemstillingene. Tidfestingen i punkt 6.3.1.2 og beregningen av fordel i punkt 6.3.1.3. I punkt 6.3.1.4 tar jeg for meg utleiers rett til avskrivninger.
Inntektsbeskatning. Etter hovedregelen om inntektsskatt skal enhver innvunnet fordel fra virksomhet skattlegges, jfr. sktl. § 5-1. Se nærmere om reglene for inntektsbeskatning i punkt 3.3.2. Utleier må naturligvis betale skatt for den leien han mottar fra leietaker. Dette gjelder også den «tilleggsleien» leietaker betaler for å kompensere utleier for de kostnadene leietakertilpasningen har vært årsak til. Når det gjelder retten til fradrag blir det, forutsatt at leietakertilpasningen blir ansett som en påkostning og ikke vedlikehold, ikke snakk om noen direkte fradragsrett etter sktl. § 6-1 jfr. § 6-11. Se nærmere om dette i punkt 3.3.3. Påkostningen må i stedet aktiveres i riktig saldogruppe for deretter å gi årlig fradragsrett i form av avskrivninger, jfr. sktl. § 6-1 jfr. § 6-10 jfr. § 14-30 flg. Hvor store de årlige avskrivningene blir, vil avhenge av hva slags tilpasninger det er snakk om. Se nærmere om beregningen av saldoavskrivningene i punkt 3.3.3.3. I tilfeller der utleier selv betaler for leietakertilpasningen og anses som eier av denne, vil altså utleier ha rett til saldoavskrivninger, men også få økt inntektsskatt på bakgrunn av økte leieinntekter.
Inntektsbeskatning. Leietaker må betale vanlig inntektsskatt av det virksomheten tjener, jfr. hovedregelen om inntektsskatt i sktl. § 5-1. Det kan tenkes at leietakertilpasningen fører til økt inntekt for leietaker, noe som igjen vil gi økt beskatning, men noen konkret skattlegging av selve tilpasningen vil ikke finne sted. Dette fordi det er utleier som har påkostet og det er utleier som blir ansett som eier. Når det gjelder fradragsreglene kan leietaker etter den alminnelige hovedregelen i § 6-1, kreve fradrag for leiebetalinger. Dette inkluderer også den «tilleggsleien» han har betalt for å finansiere utleiers påkostning av utleieobjektet. Leietaker vil altså bli ansvarlig for skatt av en eventuell økt inntekt med bakgrunn i påkostningen, og vil ha krav på direkte fradrag for den økte leiekostnaden.
Inntektsbeskatning. Med tanke på inntektsbeskatning vil det være kravet til innvinning av «fordel» jfr. sktl. § 5-1 som ikke er tilfredsstilt. Siden utleier ikke skal anses som eier, jfr. drøftelsen i punkt 5.2, vil leietakertilpasningen heller ikke representere noen fordel for denne. Se nærmere om kravet til skattemessig fordel i punkt 3.3.2.