Inntektsbeskatning Eksempelklausuler

Inntektsbeskatning. Utgangspunktet vil fortsatt være at leietaker har betalt for tiltaket, men at utleier anses som eier allerede fra tidspunktet påkostningen er foretatt, jfr. punktene 7.2 og 7.3.1.2. For en nærmere redegjørelse for reglene om inntektsbeskatning, se punkt 3.3. Jeg vil nå først ta for meg spørsmålet om kravet til innvunnet fordel i sktl. § 5-1 er oppfylt. Jeg vil så gå over til å drøfte om leietaker eventuelt har rett til direkte fradrag eller avskrivninger etter § 6-1. Leietaker må selvfølgelig betale inntektsskatt av de inntekter som stammer fra den virksomhet som drives i det leide lokalet. Denne inntekten kan ha blitt større som følge av leietakertilpasningen, og i så fall vil også inntektsskatten bli høyere. Noen direkte inntektsbeskatning av leietakertilpasningen er det derimot ikke grunnlag for. Den representerer ikke i seg selv en innvunnet fordel for leietaker. Når det gjelder retten til avskrivninger, må utgangspunktet tas i at det er leietaker som har betalt for tiltaket. Spørsmålet blir derfor om leietaker kan ha rett på noen form for fradrag selv om utleier skal anses som eier og derfor har krav på saldoavskrivninger på leietakertilpasningen, jfr. over i punkt 7.3.1.4. Etter den alminnelige regelen i § 6-1 kan leietaker få direkte fradrag for pådratte utgifter til «å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt». Se også punkt 3.3.3.1 over. Den direkte fradragsretten forutsetter en oppofrelse fra leietakers side. I tilfellene som er omhandlet i dette avsnittet, har leietaker betalt for en verdi som skal anses for utleiers allerede fra det tidspunktet den oppstår. Leietaker selv får altså ingen økonomisk verdi av tiltaket, annen enn bruksverdien ut utleieperioden. Påkostningen må altså kunne sies å være en pådratt utgift for leietaker, så lenge kravet om tilknytning til skattepliktig inntekt er innfridd. Utgangspunktet etter loven blir dermed at leietaker vil ha krav på direkte fradrag for de kostnadene som er pådratt. Når det gjelder spørsmålet om tidfestingen av kravet, fremkommer det i § 14-2 (2) at utgangspunktet er at en kostnad skal fradras «i det året da det oppstår en ubetinget forpliktelse for skattyteren til å dekke eller innfri kostnaden». Litt avhengig av hva slags avtaler som er blitt inngått i forbindelse med leietakertilpasningen, vil dette som regel måtte sies å være det samme året som påkostningen ferdigstilles. Etter denne bestemmelsen vil nok leietaker derfor ha krav på direkte fradrag allerede det året tilpasningen b...
Sample 1See All (4)
Law Insider
+
Microsoft® Word Add-in

Get the Official Word Add-in

Open in AppSource
Add to Word Now
Inntektsbeskatning. Etter hovedregelen om inntektsskatt skal enhver innvunnet fordel fra virksomhet skattlegges, jfr. sktl. § 5-1. Se nærmere om reglene for inntektsbeskatning i punkt 3.3.2. Utleier må naturligvis betale skatt for den leien han mottar fra leietaker. Dette gjelder også den «tilleggsleien» leietaker betaler for å kompensere utleier for de kostnadene leietakertilpasningen har vært årsak til. Når det gjelder retten til fradrag blir det, forutsatt at leietakertilpasningen blir ansett som en påkostning og ikke vedlikehold, ikke snakk om noen direkte fradragsrett etter sktl. § 6-1 jfr. § 6-11. Se nærmere om dette i punkt 3.3.3. Påkostningen må i stedet aktiveres i riktig saldogruppe for deretter å gi årlig fradragsrett i form av avskrivninger, jfr. sktl. § 6-1 jfr. § 6-10 jfr. § 14-30 flg. Hvor store de årlige avskrivningene blir, vil avhenge av hva slags tilpasninger det er snakk om. Se nærmere om beregningen av saldoavskrivningene i punkt 3.3.3.3. I tilfeller der utleier selv betaler for leietakertilpasningen og anses som eier av denne, vil altså utleier ha rett til saldoavskrivninger, men også få økt inntektsskatt på bakgrunn av økte leieinntekter.
Sample 1
Inntektsbeskatning. Leietaker må betale vanlig inntektsskatt av det virksomheten tjener, jfr. hovedregelen om inntektsskatt i sktl. § 5-1. Det kan tenkes at leietakertilpasningen fører til økt inntekt for leietaker, noe som igjen vil gi økt beskatning, men noen konkret skattlegging av selve tilpasningen vil ikke finne sted. Dette fordi det er utleier som har påkostet og det er utleier som blir ansett som eier. Når det gjelder fradragsreglene kan leietaker etter den alminnelige hovedregelen i § 6-1, kreve fradrag for leiebetalinger. Dette inkluderer også den «tilleggsleien» han har betalt for å finansiere utleiers påkostning av utleieobjektet. Leietaker vil altså bli ansvarlig for skatt av en eventuell økt inntekt med bakgrunn i påkostningen, og vil ha krav på direkte fradrag for den økte leiekostnaden.
Sample 1
Inntektsbeskatning. Med tanke på inntektsbeskatning vil det være kravet til innvinning av «fordel» jfr. sktl. § 5-1 som ikke er tilfredsstilt. Siden utleier ikke skal anses som eier, jfr. drøftelsen i punkt 5.2, vil leietakertilpasningen heller ikke representere noen fordel for denne. Se nærmere om kravet til skattemessig fordel i punkt 3.3.2.
Sample 1

Related to Inntektsbeskatning

  • Alminnelige kontraktsbestemmelser Som alminnelige kontraktsbestemmelser gjelder NS 8406:2009 Forenklet norsk bygge- og anleggskontrakt.

  • Spesielle kontraktsbestemmelser Innhold 1 Samhandlingsprosess 3 2 Kvalitetssikring 3 3 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) 4 4 Påslag for byggeplassadministrasjon og fremdriftskontroll av andre entrepriser (se NS 8406, pkt. 16) 6 5 Entreprenørens sikkerhetsstillelse 7 6 Spesielle krav i fremdriftsplanen 7 7 Regulering av tidsfrister for tunnelarbeider 7 8 Dagmulkt 7 9 Entreprenørens krav ved forsinkelser og mangler ved byggherrens leveranser 7 10 Prisregulering 8 11 Faktura 8 12 Heftelser 9 13 Faktura for sluttoppgjør 9 14 Grunnforhold/fjellforhold 9 15 Forbedringer og utviklingsarbeider 9 16 Xxxxx bestemmelser 10

  • Kontraktsbestemmelser Avtaleforholdet reguleres av vedlagte kontraktsvilkår; Statsbyggs generelle og spesielle kontraktsbestemmelser for konsulentoppdrag (K-boka basert på NS 8402), jf. vedlegg. Statsbygg har i sine kontraktsbestemmelser inntatt krav til gjengs lønns- og arbeidsvilkår for arbeidstakere som utfører arbeid iht. våre tjenestekontrakter og bygge- og anleggskontrakter, samt krav til dokumentasjon og sanksjoner i samsvar med forskrift av 08.02.08 nr 112 om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Merk også at faktura og kreditnota skal sendes elektronisk til Statsbyggs fakturamottak i samsvar med standarden Elektronisk handelsformat (EHF), fastsatt av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Faktura og kreditnota skal formidles via aksesspunkt i meldingsformidlerinfrastrukturen som forvaltes av DIFI.

  • Omfangsbestemmelse Denne Landsoverenskomst gjelder for alle arbeidstakere i et fast forpliktende arbeidsforhold med en på forhånd fastsatt arbeidstid (eventuelt gjennomsnittlig arbeidstid) per uke, dog med de unntak som er nevnt i de enkelte paragrafer. Landsoverenskomsten omfatter virksomheter som går inn under Spesialisthelsetjenesteloven av 2. juli 1999 og andre virksomheter som er avtalt lagt inn.

  • Lønnsbestemmelser Den lønn som omfattes av denne bestemmelsen, er lønn utbetalt fra bedriften til sine arbeidstakere som er omfattet av dette bilaget. Trygdeytelser skal ikke medregnes. Minstesats for lønn fremgår av det til en hver tid gjeldende VTA-bilag til AMB-overenskomsten. For tariffperioden 2020-2022 er minstesats for lønn kr 22,50 pr. time. Uavhengig av type overenskomst bedriften er bundet av, gjelder ovenstående minstesats og ledelsen skal én gang per år drøfte med de tillitsvalgte evt justering av bedriftens lønnsats(er) for de som er omfattet av bilaget.

  • Kvalitetssikring Leverandøren er ansvarlig for at Varene som omfattes av Avtalen til enhver tid er godkjent i henhold til gjeldende lover og forskrifter, samt at de er i henhold til kravene til egnethet og kvalitet som framkommer i konkurransedokumentene og i Avtalen for øvrig. Leverandøren skal ha et kvalitetssikringssystem som er innrettet slik at avvik blir oppdaget så tidlig som mulig.

  • Ansvarsbegrensning Ethvert ansvar Optimera måtte ha som skriver seg fra eller oppstår i forbindelse med Avtalen, uansett hvordan ansvaret er forårsaket eller har oppstått, gjelder ikke for noen del av leveransen lengre enn 1 år fra leveringsdato og skal være begrenset til det beløp Kjøper har betalt for varen. Optimera er ikke ansvarlig for skjulte feil. Optimera skal, uansett enhver annen bestemmelse, ikke være ansvarlig for indirekte tap som nevnt i kjøpsloven § 67, 2. ledd, tapsposter som nevnt i kjøpsloven § 67, 3. ledd og heller ikke annet følgetap som arbeidsutgifter, dagmulkt, skadeserstatning, leietap eller noe tap av inntekt, fortjeneste, besparelser, goodwill, oppdrag eller muligheter som Kjøper påføres, uansett grunn og uansett hvordan oppstått. Ansvarsbegrensningene i 1. og 2. ledd i dette punkt gjelder både ved mangler og ved forsinkelse. Kjøper skal forsvare, erstatte og holde Optimera skadesløs i tilfelle Optimeras erstatningsansvar skulle overskride ovennevnte beløp. Har varen mangel som Optimera svarer for, har Optimera valget mellom å gi forholdsmessige avslag i prisen, heve kontrakten med godskrivning av fakturaverdien, eller å foreta den nødvendige utbedring, etterlevering eller omlevering. Hvis Kjøper ikke ønsker å benytte rekvisisjoner/fullmakter ved bestilling/henting av varer, bærer Kjøper selv ansvaret for uredelige/urettmessige uttak. Så lenge varen er i Kjøpers besittelse og er hans risiko, skal Optimera ikke være ansvarlig for tap eller skade forårsaket av varen. Kjøper skal holde Optimera skadesløs for ethvert krav fremmet i slikt henseende i den grad Optimera har foretatt utbetalinger til dekning av slike krav. Optimera har ikke produktansvar, med mindre slikt ansvar følger av ufravikelige bestemmelser i produktansvarsloven av 23. desember 1988 nr. 104 eller lov som trer i stedet for denne. Ansvarsbegrensningene i punkt 21 gjelder ikke dersom mangelen skyldes at Optimera har opptrådt forsettlig eller grovt uaktsomt.

  • Reklamasjon. Tilbakeføring Bestrider kortholder å ha godkjent en betalingstransaksjon skal kortutsteder dokumentere at transaksjonen er autentisert, korrekt registrert og bokført og ikke rammet av teknisk svikt eller annen feil. Bestrider kortholder etter dette å ha ansvar for en betalingstransaksjon etter ansvarsreglene over, skal kortutsteder straks og senest innen utgangen av den påfølgende virkedagen tilbakeføre beløpet og erstatte rentetap fra belastningstidspunktet, forutsatt at kortholder setter frem krav om tilbakeføring uten ugrunnet opphold etter at kortholder ble kjent med forholdet, og senest 13 måneder etter belastningstidspunktet. Plikten til tilbakeføring gjelder ikke dersom kortholder skriftlig har erkjent ansvar for registreringen av transaksjonsbeløpet, eller kortutsteder har rimelige grunner til mistanke om svik og innen fire uker fra mottakelse av skriftlig innsigelse fra kortholder har anlagt søksmål eller brakt saken inn for Finansklagenemnda. Blir saken avvist av nemnda eller en domstol, løper en ny frist på fire uker, fra den dagen kortutsteder ble kjent med avvisningen. Plikten til tilbakeføring etter første avsnitt gjelder ikke for kortholders egenandel på kr 450, med mindre betalingskortet er brukt uten personlig sikkerhetsinformasjon. Tilbakeføringsplikten etter første og annet avsnitt gjelder heller ikke feilregistreringer på brukerstedet som kortholder selv burde oppdaget ved bruk av betalingskortet i forbindelse med betalingen for varen eller tjenesten. Slike reklamasjoner må rettes mot selgeren (brukerstedet). Kortutsteder påtar seg ikke ansvar for kjøpte varers eller tjenesters kvalitet, beskaffenhet eller levering, med mindre annet er bestemt i eller i medhold av lov eller følger av andre bestemmelser i denne avtale. Dersom kortholder mistenker at han er blitt utsatt for et straffbart forhold i forbindelse med registreringen av transaksjonen på betalingskortet, kan kortutsteder kreve at kortholder anmelder forholdet til politiet. Kortholder skal avgi skriftlig redegjørelse overfor kortutsteder om forholdene rundt enhver tapssituasjon. Dersom det etter tilbakeføring blir klart at kortholder likevel er ansvarlig for betalingstransaksjonen, kan kortutsteder foreta retting ved å gjenbelaste kreditten.

  • Innledende bestemmelser 1 Formål (1) Idrettslagets formål er å drive idrett organisert i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF). (2) Arbeidet skal preges av frivillighet, demokrati, lojalitet og likeverd. All idrettslig aktivitet skal bygge på grunnverdier som idrettsglede, fellesskap, helse og ærlighet.

  • Inn– og uttreden av Sluttvederlagsordningen Tilsluttet Sluttvederlagsordningen blir bedriften fra det tidspunkt tariffavtale hvor Sluttveder- lagsbilaget til LO⁄NHO inngår, trer i kraft. Det påhviler den relevante tarifforganisasjon å foreta tilmelding og kontrollere at vilkårene for deltakelse er tilfredsstilt. Bedrifter som er blitt medlem må opprettholde sitt medlemskap så lenge betingelsene for medlemskap etter tariffavtalen er tilstede. Ved oppsigelse av tariffavtalen i tariffperioden gjelder premieplikten til Sluttvederlagsordningen likevel alltid ut tariffperioden. Dette gjelder likevel ikke frivillig tilmeldte bedrifter – jfr. pkt. 2.1, bokstav e – som kan tre ut med umiddelbar virkning. Premie betales frem til uttredelsesdato. Dersom vilkårene for deltakelse ikke lenger er oppfylt, påhviler det den relevante tariff- organisasjon umiddelbart å melde fra til Sluttvederlagsordningen. Xxxxxxxxxx tilmeldte bedrifter kan på eget initiativ tre ut av Sluttvederlagsordningen når de måtte ønske. I de tilfeller hvor bedriften er tilsluttet en arbeidsgiverorganisasjon skal denne anses for relevant tarifforganisasjon. For øvrig foretas tilmelding av den aktuelle arbeidstaker- organisasjon.