Inntektsbeskatning Eksempelklausuler

Inntektsbeskatning. 7.3.1.1 Utleier blir inntektsskattepliktig for mottatt skattemessig fordel Utgangspunktet er at utleier skal anses som eier av leietakertilpasningen leietaker har påkostet, fra starten av, jfr. punkt 7.2. Etter sktl. § 5-1 skal «enhver fordel» utleier oppnår gjennom sin virksomhet skattlegges. Det er ikke krav om en direkte pengeutbetaling, jfr. § 5-12 jfr. § 5-3. Ved at leietaker betaler og sørger for tiltaket, sparer dette utleier for en økonomisk byrde, og også mye tidsbruk på planlegging og gjennomføring. Når det da er forutsatt at utleier vederlagsfritt skal ta over tilpasningen ved leieperiodens utløp, må dette ganske klart kunne slås fast at er en fordel for utleier. Unntak vil kunne tenkes å foreligge i de situasjonene der leietakertilpasningen er så spesiell at utleier ikke vil kunne bruke den videre. Utleier har likevel godkjent de aktuelle tilpasningene på forhånd, jfr. husleielovens regler62, og ville neppe gjort dette uten en klausul i avtalen om rett til å kreve fjerning, dersom tilpasningen ikke måtte sies å tilføre objektet en verdi, jfr. husll. § 10-2 (3). I det følgende vil jeg derfor legge til grunn at leietakertilpasningen må anses som en fordel for utleier. Hvor stor fordel det eventuelt blir snakk om må derimot avgjøres nærmere. Ved beregningen av inntektsskatten oppstår det særlig to problemer. For det første må tidfestingen av den skattepliktige fordelen avgjøres. For det andre må verdien av fordelen slåes fast. Jeg skal i det følgende se nærmere på begge problemstillingene. Tidfestingen i punkt 6.3.1.2 og beregningen av fordel i punkt 6.3.1.3. I punkt 6.3.1.4 tar jeg for meg utleiers rett til avskrivninger.
Inntektsbeskatning. Etter hovedregelen om inntektsskatt skal enhver innvunnet fordel fra virksomhet skattlegges, jfr. sktl. § 5-1. Se nærmere om reglene for inntektsbeskatning i punkt 3.3.2. Utleier må naturligvis betale skatt for den leien han mottar fra leietaker. Dette gjelder også den «tilleggsleien» leietaker betaler for å kompensere utleier for de kostnadene leietakertilpasningen har vært årsak til. Når det gjelder retten til fradrag blir det, forutsatt at leietakertilpasningen blir ansett som en påkostning og ikke vedlikehold, ikke snakk om noen direkte fradragsrett etter sktl. § 6-1 jfr. § 6-11. Se nærmere om dette i punkt 3.3.3. Påkostningen må i stedet aktiveres i riktig saldogruppe for deretter å gi årlig fradragsrett i form av avskrivninger, jfr. sktl. § 6-1 jfr. § 6-10 jfr. § 14-30 flg. Hvor store de årlige avskrivningene blir, vil avhenge av hva slags tilpasninger det er snakk om. Se nærmere om beregningen av saldoavskrivningene i punkt 3.3.3.3. I tilfeller der utleier selv betaler for leietakertilpasningen og anses som eier av denne, vil altså utleier ha rett til saldoavskrivninger, men også få økt inntektsskatt på bakgrunn av økte leieinntekter.
Inntektsbeskatning. Leietaker må betale vanlig inntektsskatt av det virksomheten tjener, jfr. hovedregelen om inntektsskatt i sktl. § 5-1. Det kan tenkes at leietakertilpasningen fører til økt inntekt for leietaker, noe som igjen vil gi økt beskatning, men noen konkret skattlegging av selve tilpasningen vil ikke finne sted. Dette fordi det er utleier som har påkostet og det er utleier som blir ansett som eier. Når det gjelder fradragsreglene kan leietaker etter den alminnelige hovedregelen i § 6-1, kreve fradrag for leiebetalinger. Dette inkluderer også den «tilleggsleien» han har betalt for å finansiere utleiers påkostning av utleieobjektet. Leietaker vil altså bli ansvarlig for skatt av en eventuell økt inntekt med bakgrunn i påkostningen, og vil ha krav på direkte fradrag for den økte leiekostnaden.
Inntektsbeskatning. Med tanke på inntektsbeskatning vil det være kravet til innvinning av «fordel» jfr. sktl. § 5-1 som ikke er tilfredsstilt. Siden utleier ikke skal anses som eier, jfr. drøftelsen i punkt 5.2, vil leietakertilpasningen heller ikke representere noen fordel for denne. Se nærmere om kravet til skattemessig fordel i punkt 3.3.2.

Related to Inntektsbeskatning

  • Kontraktsbestemmelser Avtaleforholdet reguleres av vedlagte kontraktsvilkår; Statsbyggs generelle og spesielle kontraktsbestemmelser for entrepriser (Entrepriseboka basert på NS 8406), jf. vedlegg. Statsbygg har i sine kontraktsbestemmelser inntatt krav til gjengs lønns- og arbeidsvilkår for arbeidstakere som utfører arbeid iht. våre tjenestekontrakter og bygge- og anleggskontrakter, samt krav til dokumentasjon og sanksjoner i samsvar med forskrift av 08.02.08 nr 112. I våre kontraktsbestemmelser er det også inntatt et krav om at norske entreprenører og underleverandører som skal utføre arbeid i Norge iht denne kontrakten skal være tilknyttet en offentlig godkjent lærlingordning ved oppstart av kontraktarbeidet, dersom det finnes slik ordning for det fag kontrakten gjelder for. Entreprenøren forplikter seg dessuten til jevnlig å ta inn lærlinger i sin virksomhet under kontraktens løpetid. Entreprenøren skal ved kontraktssignering fremlegge dokumentasjon på at bedriften er en offentlig godkjent lærebedrift eller dokumentere at denne plikten vil bli oppfylt senest ved oppstart av kontraktarbeidet. Merk også at faktura, kreditnota og purring skal sendes elektronisk til Statsbyggs fakturamottak i samsvar med standarden Elektronisk handelsformat (EHF), fastsatt av Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.

  • Omfangsbestemmelse 1. Denne landsoverenskomst gjelder alle arbeidstakere i et fast forpliktende arbeidsforhold med en på forhånd fastsatt arbeidstid (eventuelt gjennomsnittlig arbeidstid) per uke, dog med de unntak som er nevnt i den enkelte bestemmelse.

  • Omfattning De Tjänster som omfattas av Ramavtalet är konferens- och mötestjänster Följande tjänster omfattas av Ramavtalet: • Små Konferenser och möten Helpension Bas (upp till och med 150 deltagare)

  • Lønnsbestemmelser Den lønn som omfattes av denne bestemmelsen, er lønn utbetalt fra bedriften til sine arbeidstakere som er omfattet av dette bilaget. Trygdeytelser skal ikke medregnes. Minstesats for lønn fremgår av det til enhver tid gjeldende VTA-bilag til AMB- overenskomsten. For tariffperioden 2020-2022 er minstesats for lønn kr 22,50 pr. time. Uavhengig av type overenskomst bedriften er bundet av, gjelder ovenstående minstesats og ledelsen skal én gang per år drøfte med de tillitsvalgte evt justering av bedriftens lønnsats(er) for de som er omfattet av bilaget.

  • Kvalitetssikring Operatør skal senest ved Kontraktsinngåelsen ha iverksatt og godkjent et system for kvalitetssikring av tjenester som skal utføres under Kontrakten. Oppdragsgivers representant og personer med bemyndigelse fra Oppdragsgiver skal ha rett til å foreta kvalitetsrevisjon og verifikasjon av Operatørs og underleverandørers kvalitetssikringssystem som fremgår av Operatørens oppfyllelse av kvalifikasjonskravene.

  • Ansvarsbegrensning Bankens ansvar er begrenset til det beløp i norske kroner som er trukket fra kontohavers konto ved transaksjonen. Ved ikke mottatt vare eller tjeneste, er bankens ansvar dessuten begrenset til den ikke mottatte del av ordren. Ved retur av skadet eller feil vare, er bankens ansvar dessuten begrenset til den ubrukte del av varen.

  • Innledende bestemmelser 1 Formål

  • Inn– og uttreden av Sluttvederlagsordningen Tilsluttet Sluttvederlagsordningen blir bedriften fra det tidspunkt tariffavtale hvor Sluttveder- lagsbilaget til LO⁄NHO inngår, trer i kraft. Det påhviler den relevante tarifforganisasjon å foreta tilmelding og kontrollere at vilkårene for deltakelse er tilfredsstilt. Bedrifter som er blitt medlem må opprettholde sitt medlemskap så lenge betingelsene for medlemskap etter tariffavtalen er tilstede. Ved oppsigelse av tariffavtalen i tariffperioden gjelder premieplikten til Sluttvederlagsordningen likevel alltid ut tariffperioden. Dette gjelder likevel ikke frivillig tilmeldte bedrifter – jfr. pkt. 2.1, bokstav e – som kan tre ut med umiddelbar virkning. Premie betales frem til uttredelsesdato. Dersom vilkårene for deltakelse ikke lenger er oppfylt, påhviler det den relevante tariff- organisasjon umiddelbart å melde fra til Sluttvederlagsordningen. Xxxxxxxxxx tilmeldte bedrifter kan på eget initiativ tre ut av Sluttvederlagsordningen når de måtte ønske. I de tilfeller hvor bedriften er tilsluttet en arbeidsgiverorganisasjon skal denne anses for relevant tarifforganisasjon. For øvrig foretas tilmelding av den aktuelle arbeidstaker- organisasjon.

  • Sluttvederlagsordningen Styret kan bestemme at Sluttvederlagsordningens administrative oppgaver skal tillegges Slutt- vederlagsordningens administrasjon. Administrasjonen skal i tilfelle være sekretariat for Sluttvederlagsordningen og ivareta administrasjonen av Sluttvederlagsordningen. Administrerende direktør for Sluttvederlagsordningen skal være administrerende direktør også for Sluttvederlagsordningens administrasjon. Administrasjonen skal blant annet på Sluttvederlagsordningens vegne

  • Omkostninger Omkostninger som Tilbyder pådrar seg i forbindelse med utarbeidelse av tilbud og en evt. presentasjon/demonstrasjon av tilbyders produkter, vil ikke bli refundert.