Utslipp til vann Eksempelklausuler

Utslipp til vann. Totalentreprenøren skal vurdere vannforurensningspotensialet som oppstår i anleggsdriften. (Ved usikkerhet skal det tas vannprøver for å avklare status.) Eksempler er avrenning av overflatevann, vann i byggegroper, vaskevann, prosessvann, avløpsvann, kloakk, våtgraving, utgraving av myrer, avrenning fra sprengtstein, avrenning fra forurensede områder/masser og lignende. Korrekt håndtering skal velges på bakgrunn av disse vurderingene. Aktuelle tiltak basert på forurensningsrisiko, kan være oppsamling og innlevering til godkjent mottak, sedimentasjonsbasseng, renseløsninger, infiltrasjon etc. Før arbeid nær/i vannlokaliteter skal det alltid foreligge en vurdering av hvorvidt arbeidet kan føre til tilslamming eller annen forurensning. Det skal iverksettes tiltak for å hindre forurensning basert på disse vurderingene. Eksempel er bruk av grove, rene masser fremfor finere masser som gir mye suspendert stoff, løsninger for å redusere omfanget av suspendert stoff, som siltgardiner og lignende. Vurderingene skal inngå i tiltaksplanene for ytre miljø for det aktuelle arbeidet. Ved arbeid nær vassdrag skal det være lenser tilgjengelig på stedet og foreligge rutiner for bruk av lenseutstyr. Totalentreprenøren skal etablere et system for overvåking av vannutslipp fra anlegget, samt for påvirkning av resipienter. Overvåkingen skal være i henhold til eventuelle myndighetsutstedte tillatelser og krav i reguleringsplan. Ved overskridelser av grenseverdier skal det iverksettes tiltak for begrensning av forurensning. Totalentreprenøren skal utføre, journalføre og rapportere vannovervåkingen. Resultatene skal være online og byggherren skal ha kontinuerlig tilgang til disse, også historiske data. Det skal foreligge tydelige rutiner og prosedyrer for utførelse og oppfølging av overvåkingsprogrammet for vann. Totalentreprenøren skal vurdere risiko for erosjon og avrenning fra deponier og veianlegget i anleggsfasen. Det skal iverksettes tiltak for å begrense dette. Dette skal dokumenteres. Ved risiko for erosjon, avrenning fra og overflatevann inn på deponier skal det iverksettes effektive tiltak for å minimere faren for ulemper og forurensning. Totalentreprenøren skal sikre at det ikke forekommer akutte utslipp som er skadelige for livet i vann og vassdrag og i naturen.
Utslipp til vann. Utslipp til vann begrenser seg til avløp fra bedriftens sanitæranlegg.
Utslipp til vann. Renseanlegget betjener alle foretak/aktører innenfor industriområdet. Anlegget er biologisk renseanlegg som renser alt avløpsvann dvs. prosessvann fra fabrikkene, overflatevann fra industriparken, avløpsvann fra laboratoriene og sanitærvann. Microbeads er tilknyttet renseanlegget fra Microbeads fabrikken (bygning 52) og tørkelokaler (bygning 51 og 51b). Utslipp til Dyneas biologiske renseanlegg fra Microbeads sine aktiviteter omfatter følgende: • Vann fra høytrykksspyling av reaktor og øvrig vask av prosessutstyr og lokaler • Vannskift • Prosessvann Microbeads har et årlig vannforbruk (2018) på 3500 m3, hvorav maksimalt årlig utslipp av forurenset vann utgjør 1000 m3 og det er prosessvann som utgjør denne andelen. 1750 m3 av samlet utslipp er tilnærmet rent vann. Figur 3 viser dette skjematisk. Vannforbruk 3500 m3/år
Utslipp til vann. Virksomheten vil ikke ha utslipp av forurenset vann. Når det gjelder nedbør som kommer inn i ringmuren, vil vi slippe ut dette til en infiltrasjonskum, forutsatt at det ikke har vært noe spill av olje inne i ringmuren. Slikt utslipp av rent vann vil kun utføres under oppsyn. Vi vil innføre rutiner på rengjøring av eventuelt oljespill i ringmuren. Regnvann som måtte komme ned i ringmuren hvis denne ikke er ordentlig rengjort, vil samles opp og sendes til rensing ved et av våre andre tankanlegg som har tillatelse til dette.
Utslipp til vann. Veiledning finnes i ”Håndbok for Miljø – Vedlegg 3.1: Veileder til miljøaspekter”. Oversikt over relevante krav finnes i ”Håndbok for Miljø – Vedlegg 3.2: Veileder til relevante krav for ulike miljøaspekter/miljøtemaer”.
Utslipp til vann 

Related to Utslipp til vann

  • Sluttdato mindre enn ett år før ordinær pensjonsalder Inntrer sluttdato mindre enn ett år før ordinær pensjonsalder for stillingen, skal sluttvederlaget sammen med sosiale ytelser, så som arbeidsavklaringspenger, uførepensjon, etterlattepensjon, førtidspensjon eller dagpenger, ikke overstige den nettolønn arbeidstakeren ville ha fått ved å fortsette i arbeidet til fylte 67 år. Den som har sykepenger frem til pensjonsalder, har ikke krav på sluttvederlag. Tilsvarende begrensninger gjelder også når pensjonsalderen er lavere enn 67 år. Bestemmelsen i første avsnitt gis da virkning i året før vedkommende kan ta ut alderspensjon.

  • Vilkår for rett til nytt sluttvederlag Etter at sluttvederlag er innvilget, må det gå minst 10 år før nytt sluttvederlag kan innvilges. Det er sluttdatoene og ikke tidspunktet for utbetalingen som er avgjørende for om dette vilkåret anses oppfylt.

  • Stedfortredertjeneste i høyere lønnet stilling Ved pålagt stedfortredertjeneste i høyere lønnet stilling utbetales etter en ukes sammenhengende tjeneste den høyere stillings lønn fra første dag når vedkommende overtar stillingens fulle arbeids- og ansvarsområde. Ved beordring til høyere lønnet stilling, men hvor vedkommende ikke utfører alle de arbeidsoppgaver eller er pålagt hele det ansvar som er tillagt stillingen, kan det etter drøftinger med tillitsvalgte avtales en passende godtgjøring.

  • Krav til lønns- og arbeidsvilkår Leverandøren er ansvarlig for at egne ansatte, ansatte hos underleverandører (herunder innleide) har lønns- og arbeidsvilkår i henhold til: • Forskrift om allmenngjort tariffavtale. • Forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter av 8. februar 2008 der denne kommer til anvendelse. På områder som ikke er dekket av forskrift om allmenngjort tariffavtale, skal lønns- og arbeidsvilkårene være i henhold til landsomfattende tariffavtale for den aktuelle bransje. Med lønns- og arbeidsvilkår menes bestemmelser om minste arbeidstid, lønn, herunder overtidstillegg, skift- og turnustillegg og ulempetillegg, og dekning av utgifter til reise, kost og losji, i den grad slike bestemmelser følger av tariffavtalen. Leverandøren plikter på forespørsel å dokumentere lønns- og arbeidsvilkårene for egne arbeidstakere, arbeidstakere hos eventuelle underleverandører (herunder innleide). Opplysningene skal dokumenteres ved blant annet kopi av arbeidsavtale, lønnsslipp, timelister og arbeidsgiverens bankutskrift. Dokumentasjonen skal være på personnivå og det skal fremgå hvem den gjelder. Ved brudd på kravene til lønns- og arbeidsvilkår skal leverandøren rette forholdet. Der bruddet har skjedd hos en underleverandør (herunder bemanningsselskaper) er rettingsplikten begrenset til krav som er fremmet skriftlig innen tre måneder etter lønnens forfallsdato, både for krav som følger av allmenngjort tariffavtale og landsomfattende tariffavtale. De vilkår og begrensninger som følger av lov om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. av 4. juni 1993 § 13 skal gjelde i begge disse tilfellene. Byggherren har rett til å holde tilbake et beløp tilsvarende ca. to ganger innsparingen for arbeidsgiveren. Tilbakeholdsretten opphører så snart retting etter foregående ledd er dokumentert. Vesentlig mislighold av lønns- og arbeidsvilkår hos leverandøren kan påberopes av byggherren som grunnlag for heving, selv om leverandøren retter forholdene. Dersom bruddet har skjedd i underleverandørleddet (herunder bemanningsselskaper), kan byggherren på samme måte kreve at leverandøren skifter ut underleverandører. Dette skal skje uten omkostninger for byggherren. Alle avtaler leverandøren inngår for utføring av arbeid under denne kontrakten skal inneholde tilsvarende bestemmelser.

  • Oppfyllelse Av Avtale Og Konsekvenser Av Avtalebrudd 4.1 Sodvin AS sin leveranse er beskrevet i tilbudet/avtalen/kontrakten

  • Hvilke bedrifter som er tilsluttet Tilsluttet Sluttvederlagsordningen er: a) Tariffbundne medlemsbedrifter i NHO som har avtale med forbund innenfor LO. b) Tariffbundne bedrifter utenfor NHO som har tariffavtale med forbund innenfor LO. c) Tariffbundne medlemsbedrifter i NHO som ikke har tariffavtale med forbund innenfor LO, når arbeidsgiver og arbeidstakere er blitt enige om at bedriften skal slutte seg til ordningen. Slik tilslutning må godkjennes av styret for Sluttvederlagsordningen. d) Tariffbundne bedrifter tilhørende andre tariffområder enn de som faller inn under bokstavene a–c forutsatt at Partene er enige om at tariffområdet skal være med. Ved brudd på eventuelle vilkår som er satt for slik tilslutning i medhold av første ledd, kan Partene etter innstilling fra styret trekke tillatelsen tilbake. e) Bedrifter som etter tidligere avtale hadde anledning å være tilsluttet på frivillig basis. Tilslutningen skjer automatisk om bedriften har inngått tariffavtale som omfatter Sluttvederlagsbilaget til LO⁄NHO. Når en bedrift er med i Sluttvederlagsordningen, så omfatter premieplikten samtlige arbeidstakere.

  • Kvelds- og nattillegg (Ad. Landsoverenskomsten kap. 1 § 5 pkt. 5.4) Arbeidstaker som arbeider etter tjenesteplan med 37,5, 35,5 eller 33,6 timer per uke, får for ordinær tjeneste i tiden kl. 17.00 til kl. 06.00 40 % tillegg til ordinær lønn. Arbeidstakere i fast nattjeneste (35,5 timer per uke) får i tiden kl. 20.00 til kl. 06.00 et nattillegg på 40 % i tillegg til ordinær lønn.

  • Støtte til livsopphold ved utdanningspermisjon Partene viser til Handlingsplan for kompetanse fra tariffoppgjøret 1998, Arntsenutvalgets innstilling D6 og Riksmeklingsmannens møtebok for lønnsoppgjøret 1999. Alle arbeidstakere har fått en individuell rett til utdanningspermisjon ved lov vedtatt av Stortinget i 1999, arbeidsmiljøloven kap. VIII A. Rettighetene til utdanningspermisjon sikrer likebehandling av alle arbeidsgivere og arbeidstakere. Ansvaret for å dekke utgiftene i forbindelse med kompetanseutvikling for arbeidstakere avhenger av formålet med det enkelte tiltak: Utdanning i tråd med virksomhetens behov skal dekkes av den enkelte virksomhet Utdanning som bygger på lov om rett til utdanningspermisjon må finansieres på annen måte, f.eks. gjennom Statens Lånekasse. Dersom man deler den siste gruppen inn i to, kan det skilles mellom følgende utdanningskategorier og finansieringsansvar: Dette må finansieres gjennom ordninger som f. eks. Lånekassen. Ansvar for finansiering av livsopphold under permisjon for denne gruppen er uavklart. Partene er enige om at etablering av ordninger for støtte til livsopphold for gruppen under punkt 2 gjennom tariffoppgjørene, vil legge ensidige byrder på tariffbundne virksomheter. Det må derfor være en forutsetning at en eventuell slik ordning bygger på like rettigheter og plikter for hele arbeidslivet både i privat og offentlig sektor, og gjelde alle arbeidstakere og arbeidsgivere, jf. kravet om allmenngjøring i Handlingsplanen fra 1998. Partene mener derfor at utviklingen av ordningen må skje i et samspill mellom arbeidslivets parter og de politiske myndigheter. Partene er enige om at det må utredes nærmere hvordan støtteordning til livsopphold under utdanningspermisjon, jf. pkt. 2 ovenfor, kan utformes. Det vises til brev av 9. mai 2000 fra Statsministeren til Riksmeklingsmannen. Partene forutsetter at VIRKE gis deltakelse i det utredningsarbeid som vil bli igangsatt i hht. ovennevnte brev.

  • Vite vid avtalsbrott Fullgör inte Xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx sina åtaganden eller bryter mot villkoren enligt detta avsnitt Uppföljning, har Kammarkollegiet rätt att kräva vite. Vitet uppgår till 5 000 SEK om Xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx inte tillhandahåller dokument inom fem (5) arbetsdagar från skriftlig uppmaning från Kammarkollegiet. Därefter utgår vite om 5 000 SEK för varje kalendervecka som bristen kvarstår. Om bristen kvarstår efter tre (3) kalenderveckor, eller vid upprepad försummelse att tillhandahålla dokument, ska detta anses utgöra ett väsentligt avtalsbrott som berättigar Kammarkollegiet att säga upp Ramavtalet till förtida upphörande enligt avsnitt Kammarkollegiets uppsägningsrätt. Vite regleras på anmodan av Kammarkollegiet och förfaller till betalning 30 kalenderdagar från fakturadatum.

  • Lovvalg og verneting Avtalen er underlagt norsk rett og partene vedtar Oslo tingrett som verneting. Dette gjelder også etter opphør av avtalen.