VA-ledninger og kabler Eksempelklausuler

VA-ledninger og kabler. Det er utarbeidet ett notat (vedlegg 1.5 VA ledninger og kabler) med informasjon om kjente VA ledninger, kabler og annen infrastruktur på sjøbunnen i de aktuelle tiltaksområdene. Mudring og tildekking må ikke skade VA ledninger, kabler og infrastruktur. Det er ikke identifisert kritisk infrastruktur (ledninger, kabler, rør) på sjøbunnen i mudringsområdene basert på den informasjon som Horten kommune besitter. I Stjertebukt er den en overvannsledning som må midlertidig heves fra sjøbunnen under utførelsen (se vedlegg 2 Teknisk beskrivelse). Erfaringsmessig vil det imidlertid alltid kunne være infrastruktur som ikke er avdekket eller kartlagt i ovennevnte informasjon. Entreprenøren skal selv undersøke om det er infrastruktur i tiltaksområdene, herunder om det finnes annen infrastruktur enn nevnt ovenfor, og gjennomføre en kabelpåvisning i forkant av gjennomføring av tiltak. Entreprenør skal ha en prosedyre for å håndtere evt. kabelbrudd og skade på undervannskabler ved mudring. Se vedlegg 1.5 VA ledninger og kabler Skipsanløp og båttrafikk For å nå Horten Indre havn må sjøtrafikkforskriftens §55 og 56 oppfylles Utsnitt av xxxxx://xxxxxxx.xx/xxxxxxxx/XX/xxxxxxxxx/0000-00-00-0000 Aktuell havnetrafikk er større fartøy til Horten industriparks hovedkai, fritidsbåtrafikk til gjestebrygge ved Sykehusbrygga samt Horten båtsenter, Simrad Echo, Sølvkronen, Pingeline (Kongsberg Maritime) og Forsvarets trafikk i Stjertebukt. Listen er ikke utfyllende og entreprenør er ansvarlig for oppfølging av skipstrafikk, varsling og kommunikasjon under arbeidene. Det presiseres at det i Stjertebukt er millitære områder med begrensninger (FFI og FLO) se også pkt C.1.8. Horten VTS har ansvar for å overvåke og regulere all skipstrafikk i farvannet fra Færder og inn mot Oslo. Entreprenør skal melde posisjon til VTS iht. standardisert prosedyre se xxxxx://xxx.xxxxxxxxxx.xx/xx/. Lyssignaler og forskriftsmessig merking skal benyttes på fartøyer, siltgardin, bøyer og annet utstyr som entreprenør benytter, Se også vedlegg 1.4 Logistikk Brygger og kaianlegg Det må tas særskilte aktsomhetshensyn til arbeider nær eksisterende brygger og kaianlegg. Arbeider i nærhet til slike skal inn i logistikkplanen til entreprenør. Der det skal mudres og tildekkes inntil eksisterende konstruksjoner må dette gjøres med ekstra varsomhet. Gjestehavn(flytebrygger) ved Sykehusbrygga vil i forkant av arbeidene flyttes av Horten kommune/Horten havn. I Stjertebukt har Horten Båtsenter fyllestasjon for drivstoff og...

Related to VA-ledninger og kabler

  • Førtidspensjon (bedriftsbaserte) og AFP Førtidspensjon, avtalt mellom bedriften og den ansatte, må være et ledd i en reell bemanningsreduksjon for at sluttvederlag skal kunne innvilges. Sluttvederlag ytes ikke til arbeidstakere som tar ut AFP. I tilfeller der opprinnelig AFP er blitt utbetalt i påvente av uføretrygd, mister arbeidstakeren retten til senere å ta ut sluttvederlag. Om AFP–tillegget ikke er utbetalt i mer enn 6 måneder, kan retten til sluttvederlag gjenopprettes ved at utbetalt AFP–tillegg tilbakebetales.

  • Betalingsfrister, forsinkelsesrente og inkasso Faktura forfaller til betaling i henhold til Fjordkrafts ordinære faktureringsrutiner. Forsinkelsesrente påløper ved betaling etter betalingsfrist angitt på faktura i henhold til Lov om renter ved forsinket betaling av 17. desember 1976 nr. 100 (forsinkelsesrenteloven). Inkasso skjer i samsvar med lov av 13. mai 1988 nr. 26 (inkassoloven). I næringsforhold påløper i tillegg kompensasjon for inndrivelseskostnader i tråd med forsinkelsesrenteloven § 3a. Per 1. januar 2018 er slik kompensasjon på inntil 40 Euro.

  • Pensjonsnivået i den nye AFP- ordningen AFP beregnes med 0,314 pst. av årlig pensjonsgivende inntekt fram til og med det kalenderår arbeidstakeren fylte 61 år, og opp til en øvre grense på 7,1 G. Pensjonsgivende inntekt fastsettes på samme måte som ved beregningen av inntektspensjon i folketrygdens alderspensjon. AFP utbetales som et livsvarig påslag til alderspensjonen. AFP utformes nøytralt slik at det øker ved senere uttak. AFP økes ikke ytterligere ved uttak etter 70 år. Samme levealdersjustering som for alderspensjon fra folketrygden benyttes ved beregning av AFP. Arbeidsinntekt kan kombineres med AFP og alderspensjon fra folketrygden uten avkorting i noen av ytelsene. AFP reguleres på samme måte som inntektspensjon i ny alderspensjon i folketrygden, både under opptjening og utbetaling. Kostnadene ved AFP finansieres av foretakene, eller deler av foretakene, som er eller har vært tilsluttet Fellesordningen, samt at staten yter et bidrag knyttet til den enkelte pensjonist. Staten yter tilskott til AFP. Frem til 31. desember 2010 gjelder reglene i lov 23. desember 1988 nr. 110, og fra 1. januar 2011 reglene i AFP- tilskottsloven. Kompensasjonstillegg til ny AFP dekkes i sin helhet av staten. Foretakene betaler premie til Fellesordningen til dekning av den delen av utgiftene som ikke dekkes av statens tilskott. Nærmere bestemmelser om premiebetaling fastsettes i vedtektene for Fellesordningen for avtalefestet pensjon (AFP) og i Fellesordningens styrevedtak. I perioden 2011 til og med 2015 vil det være personer som mottar opprinnelig AFP, og i denne perioden vil foretak som var med i opprinnelig AFP-ordning måtte betale premie til denne, samt egenandel for egne ansatte som har tatt ut opprinnelig AFP. Premie og egenandel fastsettes av Styret for Fellesordningen. Foretakene skal for ny AFP betale en premie for arbeidstakere og andre som har mottatt lønn og annen godtgjørelse som rapporteres under kode 111-A i Skattedirektoratets kodeoversikt. Premiesatsen fastsettes av styret for Fellesordningen. Premien skal utgjøre en prosentdel av de samlede utbetalinger fra foretaket i henhold til bedriftens innberetning på kode 111-A. Foretaket skal bare betale premie av den del av utbetalingene til den enkelte i foregående inntektsår som ligger mellom 1 og 7,1 ganger gjennomsnittlig grunnbeløp. Premie betales for til og med det året medlemmet av ordningen fyller 61 år. Premien innbetales kvartalsvis. Foruten tariffbundne medlemsbedrifter i NHO, skal avtalen også gjøres gjeldende for bedrifter utenfor NHO som har tariffavtale med forbund tilsluttet LO eller YS.

  • Feil ved måling eller avregning av kraftforbruk Ved feil ved måledata meddelt av nettselskapet, ved feil håndtering av måledata, eller ved faktureringsfeil, kan Fjordkraft eller kunde kreve henholdsvis tilleggsbetaling eller tilbakebetaling. Tilbakebetaling eller tilleggsbetaling ved slike avregnings- eller målefeil kan kreves for den tid feilen kan påvises. Etterberegning/godskriving skjer fra og med siste betalingsfrist etter at feilen ble oppdaget, og som hovedregel ikke ut over tre år, jf. lov om foreldelse av fordringer av 18. mai 1979 nr.18.

  • Innleie av arbeidstakere Så tidlig som mulig, og før bedriften inngår avtale om å leie inn arbeidstakere i henhold til gjeldende regler i arbeidsmiljøloven kap. 14 (se §§ 14-12 og 14-13) skal omfang og behov drøftes med de tillitsvalgte, jfr. Hovedavtalen § 9-3 – 9-6.

  • Hvilke bedrifter som er tilsluttet Tilsluttet Sluttvederlagsordningen er:

  • Midlenes anvendelse og fordeling Fondsstyret fastsetter for hvert år de beløp som forskuddsvis skal avsettes til fellesformål som en finner det ønskelig å støtte. Fondets øvrige midler disponeres - med en halvpart til hver - av spesialutvalg oppnevnt av hver av de to hovedorganisasjonene. Det utarbeides spesialvedtekter for disse utvalgs virksomhet. Næringslivets Hovedorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge holder hverandre gjensidig underrettet om de planer spesialutvalgene har for midlenes anvendelse og for hvilke tiltak som har vært gjennomført. Alle bedrifter som innbetaler til fondet, skal etter nærmere fastsatte regler ha adgang til å delta i tiltak som finansieres av fondets midler.

  • Bibehold av deler av stillingen Om oppsigelsen bare gjelder en del av stillingen – tvungen reduksjon av både arbeidstid og lønn, reduseres sluttvederlaget tilsvarende. Det er det forholdsmessige stillingstapet som er utgangspunktet for beregningen. Arbeidstakere som må redusere sin yrkesaktivitet som følge av uførhet⁄kronisk sykdom, men som fortsetter i arbeid kombinert med uttak av redusert uføretrygd, får sluttvederlaget redusert. Det er stillingstapet som legges til grunn for beregningen.

  • Nærmere om arbeidsmiljølovens § 10 1. § 10-4