Veiledning. Kandidaten har rett og plikt til veiledning i avtaleperioden. Det skal inngås en egen veiledningsavtale mellom kandidaten, veilederne og instituttet/grunnenheten. Veiledningsavtalen følger avtalen her som del B. Eventuelle endringer i veiledningsavtalen gjøres som beskrevet i del B.
Veiledning. Til første ledd
Veiledning. Vikarer, midlertidig ansatte og innleid arbeidskraft skal snarest mulig presenteres for de tillitsvalgte. Tillitsvalgte skal kunne bistå disse i arbeidsrelaterte spørsmål i egen bedrift. Alle ledige og nyopprettede stillinger skal kunngjøres på en slik måte at de ansatte i bedriften får anledning til å søke.
Veiledning. Utdrag fra Forskrift om utøvelse av jakt og fangst:
Veiledning. Denne avtalen er utarbeidet for avtaler mellom tilbyder (gårdbruker/foretak) og kjøper av Inn på tunet-tjenester på et gårdsbruk. Avtalen består av en generell og en spesiell del. Generell del regulerer forhold som stort sett vil gjøre seg gjeldende i samtlige IPT-tjenester, og hvor det ikke vil være store variasjoner eller tilpasninger knyttet til den enkelte brukergruppe. Spesiell del regulerer forhold som er spesifikke for de enkelte brukere og tilpasset ulike bruker- grupper, hvor det vil være ulike behov og krav.
Veiledning. Krav til inneklima og helse er i hovedsak regulert av gjeldende teknisk forskrift, med henvisning til: Norsk inneklimastandard NS-EN 16798-1:2019, supplert med krav i NS-EN ISO 7730:2005 (krav til lokalt termisk ubehag, kaldras, temperaturgradient m.m.). Norsk inneklimastandard NS-EN 16798-1:2019, definerer 4 ulike inneklimakvaliteter, og det anbefales at disse benyttes som grunnlag for kvalitetskrav i kravspesifikasjoner mellom leietaker og utleier/ gårdeier. Det er mulig å velge ulike klimaklasser for forskjellige deler av bygningen: Der en leietaker krever inneklima i kategori 1, må det gjøres en vurdering av om bygget klarer å tilfredsstille dette kravet. Generelt er dette nivået krevende og kravet er over hva som normalt kreves i leiearealer. Kategori 2 kan vanligvis tilfredsstilles i de fleste bygg med vanlig ventilasjon med/uten kjøling, gode vindu med U-verdi på maksimalt 1,6 W/m2, med mulighet for solavskjerming, manuell eller automatisk, og med moderate interne belastninger, se senere avsnitt. Forenklede tekniske systemer vil normalt også kunne tilfredsstille kravene i denne kategorien. Kategori 3 kan brukes for eksisterende bygg der bygget generelt ikke er i tilfredsstillende stand (tilfredsstiller gjeldende TEK-krav). Det kan være utilstrekkelig ventilasjon eller manglende mulighet for brukerstyringer. Kategori 4 bør kun aksepteres i kortvarige perioder, og det må foreligge brukerveiledninger og instrukser for kompenserende tiltak i disse periodene. Kategori 3 og 4 oppfyller ikke Veiledning til teknisk forskrift, og det anbefales derfor som hovedregel ikke at de benyttes som krav for større rehabiliteringer og nye bygg, der det er mulig å velge en løsning som tilfredsstiller kategori 2. Brukerens vurdering av inneklima er en subjektiv vurdering. Det vil avhenge av mange faktorer. Mulighet for brukermedvirkning og styring, åpning av vinduer, tilpasning av avskjermning m.m., kan i noen grad kompensere for mindre kapasitet på tekniske systemer. Dette er innarbeidet i krav til romtemperaturer i NS 16798-1:2019 (Norsk Inneklimastandard). Norsk Inneklimastandard krever at inneklimaet dokumenteres ved beregninger, alternativt ved måling eller spørreundersøkelser.
Veiledning. Krav til lavt energibruk er veletablert, men bør likevel ha oppmerksomhet for å sikre løpende forbedringer. Utleier bør opplyse om en sannsynlig maksimal energikostnad, og sandsynlig maksimal årlig energibruk for det leide arealet. Årlig energibruk vil variere avhengig av uteklima og brukerens bruk av lokalene, brukstider, ønskede innetemperaturnivåer, luftmengder m.m. Det anbefales derfor at avtalen baseres på en sannsynlig verdi for årlig energibruk. Samtidig bør det være tillatt et variasjonsintervall som aksepteres som et normalt energibruk uten avvik. Videre anbefales det at det avtales hvilke forutsetninger for driftstider, romtemperaturer og møblerings- /persontetthet som ligger til grunn for energibruken. Avtales det ikke forutsetninger for det budsjetterte energibruket, er det svært vanskelig å plassere et ansvar når det er sprik mellom budsjett og bruk. Der bygget ikke har delmåling av energibruk for alle arealer, bør (kan) det vurderes systemer for fordeling av samlet energibruk på ulike leietakere. Bruken av lokalene kan dokumenteres gjennom logg fra SD anlegg, men det finnes også en rekke webbaserte løsninger som måler sentrale inneklimaparametere, temperatur, fuktighet, CO2-nivå m.m. Data fra målingene samles i «Skyen» og kan brukes til å dokumentere bruken av lokalene og fastlegge eventuelle avvik. Eksempler på avvik er lavere / høyere romtemperaturer på sommer og vinter, og driftstider for lokalene. Slike løsninger er effektive verktøy for å dokumentere bruk av lokalene. Systemet kan også brukes til en løpende optimalisering av driften som del av avtaler i «Miljøavtale» eller tilsvarende ordninger. Løsningen kan brukes til en fordeling av energibruken mellom ulike leietakere. Prinsippet er da at forbruket fordeles etter de krav og ønsker den enkelte til temperaturer, driftstider mm. for hver enkelt leietaker. Et eksempel på prinsipp og strategi er vist under i avsnittet, «Energimåling og oppfølgning av energibruk i drift».
Veiledning. Veiledning har en sentral rolle i programmet. Prosjektarbeidet skal foregå under individuell veiledning. Institusjonen og veilederne skal sammen sikre at stipendiaten deltar aktivt i fagmiljøet. Institusjonen inngår avtale med veilederne for stipendiaten. Veiledernes rolle er beskrevet i avtalen med institusjonen. Stipendiaten skal ha en hoved- veileder som har det faglige hovedansvar for stipendiaten og et særlig ansvar knyttet til stipendiatens gjennomføring og fullføring av programmet.
Veiledning. Den individuelle veiledningen er en helt sentral del av spesialistutdanningen. Formålet er at legen i spesialisering skal få veiledning i konkrete fagspesifikke aspekter, og se på seg selv i møte med pasienter og foreldre. Den skal også romme refleksjon rundt legens rolle i det tverrfaglige samarbeidet innad i BUP og i samarbeid med eksterne samarbeidspartnere. XXX oppfordres til å reflektere over egen lærestil og eget engasjement for å få optimalt utbytte av spesialistutdanningen. I tillegg bør det legges vekt på de etiske og holdningsmessige sidene av yrkesutøvelsen. Veiledningen i den barne- og ungdomspsykiatriske spesialistutdanningen består både av klinisk veiledning og psykoterapiveiledning og kommer i tillegg til fortløpende supervisjon. Gjennom 4 (3) års hovedutdanning ved barne- og ungdomspsykiatriske institusjoner skal legen i spesialisering motta regelmessig individuell veiledning minst 2 timer (á 60 min.) pr. uke, til sammen minst 210 timer. Minst 1 time pr. uke skal være gitt av spesialist i barne- og ungdomspsykiatri. Minimum 40 timer skal være veiledning i psykodynamisk psykoterapi av barn og unge med 1 time ukentlig eller 2 timer hver annen uke over 1 år. Det må også legges til rette for veiledningstilbud som går ut over de beskrevne minstekrav. Psykoterapiveiledningen tar sikte på å utdype forståelse av lege/pasientforholdet gjennom systematisk psykoterapeutisk arbeid. Psykoterapiveiledningen bør søkes gitt av godkjent psykoterapiveileder i barne- og ungdomspsykiatri. Veiledningen skal attesteres av veileder. Institusjonen plikter å oppnevne veileder(e) for hver lege i spesialisering gjennom hele tjenesten. Det oppnevnes en hovedveileder som sammen med avdelingens ledelse har ansvar for å legge utdanningsforholdene til rette for legen i spesialisering. Utdanningsinstitusjonene bør ha grupper for de kliniske veilederne hvor man gjensidig kan gi råd og veiledning om innhold, rammer og gjennomføringen av den kliniske veiledningen. Det bør også legges til rette for at de kliniske veiledere deltar i kurs i klinisk veiledning.
Veiledning til Hovedavtalen 2010–2013