Viktigheten av kontakten med frivillige Eksempelklausuler

Viktigheten av kontakten med frivillige. Gjennomgående sier deltakere og ansatte at kontakten med frivillige er positiv, men er av begrenset viktighet for personens bo- og livssituasjon. Det er ikke de frivillige som er tett på, men det oppfattes som positivt å møte dem via aktiviteter etc. Det blir også uttrykt at det er ”inspirerende at noen ønsker å være sammen med meg”. Der man har en nabo som frivillig uttrykker personalet at deltakerne får ”positiv respons på seg selv” fra en helt ”vanlig person”. Deltakerne synes det er hyggelig, men det er ikke viktig for deres liv. I prosjekt ”Bo for livet” har frivillighet vært en positiv, men begrenset faktor, for folks livs og bosituasjon. Frivillighet har ikke vært så viktig i den individuelle oppfølgingen som først tenkt. Selv om mange har hatt kontakt med frivillige er det ikke det som er avgjørende for folk. Det virker som at relasjonen må være sterkere for at det skal ha noen reell effekt på livs- og bosituasjonen. Nær familie og nære relasjoner som de kan få med Kirkens Sosialtjeneste sine ansatte har en helt annen innvirkning. Kontakt med frivillige er et positivt tilskudd for å se og omgås ”vanlige folk” når det er naturlig i aktiviteter for eksempel. Men i disse sammenhengene ser vi at det er store endringsprosesser folk er i gjennom i eget liv, og at de frivillige ikke er i posisjon til å ha innvirkning på deltakerne i noen særlig grad. Den tilgangen til ”normalitet” som Brænne snakker om i sin evaluering fra 2008 oppfattes å ha begrenset viktighet selv om det absolutt er positivt å få kontakt med ”vanlige folk” for de som har det. Wollebæk sier at ”frivillige kan bygge tilhørighet, mening og fellesskap med andre mennesker”. Dette ser vi kanskje ikke i våre tiltak i så stor grad, fordi frivilligheten ikke har vært så inkludert i boligtiltakene. Denne samhørigheten er det også mange som får med de andre deltakerne i boligtiltaket eller på oppfølgingssenteret med eller uten frivillige. Deltakerne setter pris på kontakten som en positiv opplevelse i det ”rusfrie livet”, men ser den ikke som viktig for egenutvikling og livs- og bosituasjon. Vi ser at en frivillig medarbeider ikke kan erstatte en ansatt i forhold til innflytelse på deltakernes liv, men kan være et godt fint supplement.